Laurits Nilsen: Åndelig søvn.

Åndelige søvngjengere og drømmere.

Våkn opp du som sover… Ef. 5, 14.

Det er ikke sikkert at man er våken, selv om en snur seg i senga. Det er til og med noen som går i søvne, ja, også taler i søvne.

Slik er det også i det åndelige. Mange sovende og drømmende syndere begynner å tale og vitne om Gud, som er så nådig og barmhjertig, at han uten videre tar folk inn i sitt rike uten omvendelse og helliggjørelse.

Et ordentlig og bra liv med noen bønner og sukk og et Fadervår på det siste vil være nok. Jeg tror at slike søvngjengere og drømmere øver sjelemord i det uendelige. Istedenfor å våkne og stå opp fra de døde, så reiser de rundt og dysser andre i søvn.

Jeg frykter for at de ofte kommer helt inn til sykesengen og dødsleiet og roper fred og trygghet, mens de nettopp burde vitne om synd og dom til vekkelse, omvendelse og gjenfødelse.

Slike søvngjengere gjør ubotelig skade, enten de er naboer, sykepassere, prester, emissærer eller lærere. De synger djevelske vuggesanger så syndere blir liggende i sin søvn, og de deler ut sovemedisin som er laget av løgn og sannhet, lys og mørke. De virkelig våkne og opplyste sjelene, de utfører sjelsorg med frykt og beven. De føler ansvaret ved å være rådgivere mellom evighetsvandrere og den evige Gud.

De er sjelesørgere med virkelig sjelesorg. Derfor bruker de Ordet, Bibelordet som lykt for foten og lys på veien for seg selv og andre. De sukker og ber om Åndens opplysning til å bruke og forklare de bibelske sannheter for sine egne og andre hjerte.

De vet at det å forstår den hellige Skrift uten Åndens lys og veiledning, Er som å se på klokken i mørke. Deres bønn og begjæring til Herren under alt sitt arbeid for ham er denne:

Styr min tung, led min tale, gjør den til din sannhets tolk,

at jeg rette lig kan male Frelsens vei for alle folk. Amen.

Kai Jensen: Dø i synden.

Andakt av Kai Jensen.

Dersom dere ikke tror at det er meg, skal dere dø i deres synd. Joh. 7, 24.

Det skal ikke få lov til å dø i synden. Denne talemåten kjenner vi. Den stammer altså fra Kristus. Dessverre har vi spilt ball med den, så det er gått med den som med mange andre bibelske uttrykk: Det alvor som ligger gjemt i det, er gått nesten tapt.

Dø i synden - det må være både tungt og ensomt. For det vil si at man skal klare alt selv. Og hvem kan det? Det står skrevet at det som gjelder for Gud, er bare den tro som er virket av kjærlighet. Hvem kan da bestå? Før vi vet av det overfaller minnene oss bakfra: Husker du? De tapte muligheter som du dekket til med tåpelige unnskyldninger. Ikke en av dem er noe verd. Husker du dem? Alle de ganger da du gikk forbi, og da du la stein i veien for andre i stedet for å rydde Herrens vei. Husker du dem? Ja, vi husker det godt.

Derfor er det noen av oss som frykter dette å dø i synden. For hva skal vi da gjøre på regnskapens dag? Derfor er det godt at vi har sett en vei der vi kan bestå til slutt - på tross av minner om mange synder.

Dersom dere ikke tror på meg - sier Jesus - da skal dere dø i synden. Der er altså ett avgjørende spørsmål. Det er vår stilling til Kristus.

Hos oss er synden. Hos ham er frelsen. Hos oss er døden. Hos ham er livet. Han er vår fred og vårt håp.

Klamrer vi oss til ham, da står han med sin seier på Golgata og oppstandelsens kraft inne for at vi ikke skal dø i våre synder. For den som er i pakt med ham som døde for synden, kommer ikke til å dø i synden. Han er mektig til å fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham.

Tror du det?

(Fra Kai Jensen: Hverdags-tro. Lohse 1944, 29.okt.)

Ole Langeland: Vandring i mørke og lys.

Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. 1. Joh. 1, 6.

Dette ord er skrevet til Guds barn, som er gått over fra mørke til lyset. Her vises hvor urimelig og usant det er, som noen sier, at en kan være Guds barn og samtidig leve i synden. Dersom vi sier at vi har samfunn med Gud, og vandrer i mørket, da er vi løgnere. Vandrer vi i mørket, da er vi skilt fra Gud.

Hva forstår vi ved mørket? Det er alt som er av djevelen, mørkets fyrste. Han er syndens opphavsmann, løgnens far. Han forblinder de vantros sinn og holder dem under mørkets makt, under syndens forferdelige herredømme.

Å vandre i mørke er å leve i synder som får herske. Og den som gjør synd, er av djevelen. 1. Joh. 3, 8. Den som hater sin bror, og som derfor gjør ham ondt, han er i mørket og vandrer i mørket. 1. Joh. 2, 11. Lys og mørke har intet samfunn med hverandre.

Derfor, du som sier at du tror på Jesus, og trøster deg ved hans død og blod, men ikke går i hans fotspor, du lyver og gjør ikke sannheten.

Du må vite at nådesamfunnet med Gud ikke tillater å ha samfunn med mørkets ufruktbare gjerninger. Det tillater ikke at en lever i de syndige og kjødelige lyster, i hat og vrede, i løgn og misunnelse, i hovmod og egenkjærlighet, i gjerrighet og verdenskjærlighet. Det tillater ikke hykleri, en bekjennelse bare med munnen. Alt dette er å vandre i mørke, om enn på en noe fin måte.

Du som vil gjelde for å ha samfunn med Gud, du lever vel ikke i åpenbare synder og laster? Så at du frekt sier: Jeg har samfunn med Gud som er lys, når du vitterlig vandrer i mørket?

Det det gjelder, er å leve i troen og vandre i Ånden, å være sannheten tro i kjærlighet og elske Gud og sin bror. Da vandrer vi i lyset og har samfunn med hverandre, og da renser Jesu Kristi blod oss fra all synd.

Du har sagt, Herre Jesus, at den som følger deg, ikke skal vandre i mørket, men ha livsens lys. Gi meg alltid denne nåde, ditt navn til pris. Amen.
-

Ludvig Hope: Ved Jesu føtter.

Andakter hentet fra boka: I stille stunder på veien hjem, Tollefsens forlag, 1900.

Og hun satte seg ved Jesu føtter, og hørte på hans ord. Luk. 10, 39.
3. jan.

Hvorfor skulle det ikke gå an også for oss å ligne Maria? Vi har jo vår Bibel, der Jesus er med alle sine frelsende og lærerike ord. Leser, "sett deg der." Vær ikke så snar til å lukke din Bibel, vær heller ikke så snar til å slutte din bønn! Bestem deg for å ofre en stund "alene med Jesus" en tid på dagen. Og vil du lyde mitt råd, så la det være det første du gjør.

- Du klager over en tørr, tom ånd, en slapp bønn og et svakt, kjærlighetsløst liv. Kanskje er din klage sørgelig sann. Men behøvde det å være slik? Ert Gud så fattig eller sparsommelig? Å nei! Han er rik nok for alle som påkaller ham, dem som påkaller ham i sannhet.

Kanskje hovedgrunnen til din sjelemangel er "åndelig lathet".

La meg få lov til å spørre deg, du som leser dette: Hvorledes begynner du dagen? Hvorledes slutter du den?

Og hvorledes svaret enn blir, så la oss heretter benytte dette velsignede sted mer. Hvor mange Judas-er som enn anklager oss, skal også dette guddomssterke ord lyde til oss: La henne være i fred. Og du velsignede sted, som gir meg seier over alle fristelser og anklager. Jeg vil eie deg og benytte meg av det all min dag.

Å tenk, min sjel, at have satt
seg ved den visdomskilde!
Å tenk, en Nikodemusnatt
hos Jesus i det stille.
Den unnes deg som søker Gud,
og du skal gå fra møtet ut
med lys uti din frelsessak,
og annet lag
det blir på deg fra denne dag.

---

Dra skoen av din fot! Josva 5, 15.
20. jan.

Dra skoen av din fot! For det sted du står på, er hellig. - Og Josva gjorde så.

Alle mennesker må kjempe sin kamp. Ingen kan unngå å møte Jerikos murer, om de vil innta Kana'an. Den kristen som ikke er bevisst på sin kamp, er tvilsom. Men bortsett fra dette, er her likevel kristne som i kampen seirer mer enn andre.

Leser, er du en seirende kristen? Eller overvinner dte onde deg?

Der er blant annet to ting som være til stede hos en kristen som vil seire.

Først: Det må være vårt absolutte alvor å ville seire. Ingen likegyldige mennesker duger i krig.

Dernest: Vi må dra skoen av for Fyrstens ansikt, det vil si: la ikke den minste synd være igjen i din sjel. Tilstå alt for din Gud. Før hele ditt liv fram i Guds ansikts lys. Nevn hver fiende med hans rette navn med det bestemte ønske å ville seire.

Om du med et helt og sant hjerte legger deg for nådens fot, skal du aldri bli slått.

Hvorledes begynner du din dag? Hvorledes slutter du den?

Lykkelige menneske som i samråd med din frelses fyrste begynnjer og slutter din dag! Du skal seire i liv og i død.

Når Jesu kjærlighet
kun rett betraktes,
og verdens herlighet
for intet aktes,
når himlen er oss kjær
og søt og yndig,
da bliver Herrens hær
i striden myndig.

----

Johannes Brandtzæg: Andakter.

Disse andaktene er hentet fra boka "I stille stunder paa Veien hjem", Tollefsens forlag i 1900. Her red. av NDH.

Frelsens beger - vredens beger. Mat. 26, 36-46. 15. jan.

Gud rekker oss et frelsens beger, Salme 116, 13. Et beger som flyter over.Til randen har han fylt det med alt det som en fattig synder behøver til liv og salighet.

Men neppe kan vi noen gang med takk og glede ta dette frelsens beger og styrke vår sjel ved denne frelsens fylde, uten å minne om det vredens beger som vår frelser måtte tømme til bunns. Guds vredes skål ble tømt ut over ham! Ikke en dråpe av den bitre kalk ble han spart for!

Vi kjenner de ordene som beskriver dette begeret:

Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham. han ble gjort til synd for oss. Det behaget Herren å knuse ham.

Men ingen av oss kan måle dette lidelsens dyp, denne sjeleangst som rev han sund. Gud sparte ikke sin egen sønn. Og slaget som rammet ham presset fram den mest hjertegripende bønn fra hans hellige lepper. Aldri har en slik hjertegripende bønn steget opp fra den syndige jord: "Far, er det mulig, så ta denne kalk fra meg!"

Men det var ikke mulig. Det var den eneste måte som kunne fjerne den syndens og forbannelsens byrde, som ellers ville ha trykket oss ned i en evig fortapelse.

Sjel - prisen er betalt! Det er gjenløsningsbetalingen! Har ikke Jesus tømt ut sin sjel? Tømte han ikke begeret?

I stedet for det vredens beger han måtte tømme, tilbyr Gud alle tørste sjeler et frelsens beger, som han har betalt prisen for.

Han tok vredens beger - ta du frelsens beger! Er det ikke ditt?

---

Stå djevelen imot! 1. Pet. 5, 8-10.
29. jan.

"Du kan ikke holde Satan ute av ditt hjerte, uten at du holder Kristus inn i det."

I Sør-Amerika er det en busk som inneholder en gift som dreper slanger. Når fugler som har unger i reiret oppdager at en slange eller en orm nærmer seg reiret, da flyr den straks bort og henter en kvist av en slik busk med bladene på. Det er altså en frisk, grønn grein, og legger den tvers over reiret. Slangen nærmer seg forsiktig og løfter så hodet når den er over reiret og skal ta fuglungene. Men plutselig trekker den hodet til seg som om den var skutt, og skynder seg nedover treet og forsvinner. Den har sett greina som lå over reiret.

Lev hos Kristus. La han være i deg, og Satan må fly. Uten manna som kom fra himmelen i ørkenen, hadde Israel dødd av hunger. Uten å leve av brødet fra himmelen, Kristus, kan ingen leve evig.

Husk på at greina som fuglen henter og legger over reiret som vern for de små ungene mot slangen, det var en frisk, grønn grein. Skal ditt liv i Gud være et sterkt og stødig vern mot Satan, må det holdes friskt ved bønn og årvåkenhet.

---

Hva skal vi få? Mat. 19, 27-30.
7. febr.

Arbeideren får lønn, det gjelder også arbeideren i vingården.

Men det er forskjell på arven som er barnekårets rett (Rom. 8, 17) - og på lønn. Vi blir født til arven ved den nye fødsel. Lønnen får vi for arbeidet. Og det ser ut til at lønnen er forskjellig etter det arbeid vi har gjort, og etter troskapen vi har hatt.

Der er et spesielt løfte (Mat. 19, 28) for apostlene (Luk. 22, 29-30). De skal få en særlig lønn og ære i himmelen.

Men alle som har ofret noe for å følge ham, skal få hundre fold igjen (Mat. 19, 29). - Hvis vi må forlate slektninger, fordi de er imot oss når vi følger Jesus, da får vi nye venner, og en ny stor verdensomfattende slekt i de helliges samfunn. Må vi forlate vårt yrke og levebrød (åker), skal vi få det som kan glede oss mer enn rikdom og overflod.

Herren hadde ravner som kunne bringe mat til Elias i ørkenen. Også nå har han sine engler. De blir utsendt til tjeneste for dem som skal arve frelse.

Den som tror, skal se Guds herlighet.
---

Min øyenstein. Sak. 2, 12.

Den som rører ved dere, rører ved hans øyensten. 15. febr.

At de sanne kristne betyr mye i den Allmektige Guds øyne, ser vi på flere måter i Skriften.

Vi er nok "støv og aske". Det er ufattelig at den høye himmelens Herre husker på et menneskebarn. Vi er likevel så høyt vurdert, at Han ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle.

Du som leser dette, fatter du storheten i at du er skapt i Guds bilde? At du har fått en udødelig ånd, som har evnen i seg til å være lik Gud og eie hele himmelens salighet?

Og er du blitt en disippel, så er du som hans øyensten. Og blir du sendt ut i hans tjeneste (Luk. 10, 1-20) med det budskap som kan frelse sjeler, da er du i Guds øyne utstyrt med en høyhet og verdighet som overgår alt det vi selv kan tenke.

Ville disiplene ha våget å tenke så stort om seg selv (Luk. 10, 10 og 17), hvis ikke Jesus hadde sagt det med klare ord?

Men hvor alvorlig blir ikke da denne formaningen: "Vandre verdig i det kall du er kalt med!"

---

Vis mig dine veje, Herre. Salme 25, 4

Av Hans Erik Nissen.

Hvor er der mange vejvisere! Det gør ondt i hjerterødderne at se både unge og ældre betræde veje, som leder til synd, ulykke og død, men det er dybest set lige så smerteligt med dem, der vælger at forbedre sig selv i håb om ad den vej at blive frelst.

Hvilken velsignelse er det ikke at se virkeligheden i øjnene. Ingen af os kan selv finde vej. I både store og små forhold må vi sige det: Vis mig dine veje, Herre! Og Herren svarer. Først og fremmest vejleder han gennem sit ord, men der er også tilfælde, hvor han gør det gennem en indre forvisning.

Herrens veje har det tilfælles, at de alle fører mod målet. Det kan godt være, at det ikke ser sådan ud i første omgang. Gud leder os undertiden ad en omvej, men hans veje ender altid i løfteslandet. I livets store og små afgørelser vil Herren rette dit blik mod det.

Har du lagt dine valg i Herrens hånd, må du ikke være for hurtig til at lade usikkerheden få magt, når problemer og vanskeligheder melder sig. Herren har hørt din bøn. Og selv om du ikke straks forstår hans svar, skal du gøre det sidenhen. Den dag skal komme, hvor du skal kunne se tilbage på dit liv med ordene: Herre, du har gjort alle ting vel! (Fra Dagen 5. juni 2007.)

Johannes Gossner

Lys i mørke.

Om jeg sitter i mørke, er Herren lys for meg. Mika 7,8; Lys er utsådd for den rettferdige. Salme 97, 11.

Her på jorden vil kampen mellom lys og mørke fortsette både i oss og utenfor oss. Hvor opplyst du enn er, må du likevel gå gjennom mørke netter og dype skyggedaler. Det kan ofte bli mørkt for din ånds øyne, som om solen var slokt på din sjels himmel og aldri mer ville skinne. Ja, så mørkt kan det bli at du tror deg begravd i evig mørke og aldri mer skal få se en lysstråle. Din sol, Herrens nærhet, vil skjule seg. Du plages av tvil på om den noensinne har lyst for deg, om ikke det hele har vært en drøm og et bedrag. Det gis intet lys. Du har bedratt deg selv, vil fristeren si.

Men du må vente og tro på det usynlige lys som om du så det. Det blir snart annerledes. På enhver natt følger det dag. Solen kan ikke bli nede. Når dens time kommer, må den igjen opp og løpe sin bane. Om du ikke selv skaper en sol, men heller stoler og venter på Herren, vil han også være ditt lys i mørket. Han vil lede deg med skjult hånd og la lyset og gleden på ny rinne for deg, så snart hans time kommer. Om enn lidelse formørker din himmel, og du ikke ser solen, så tro likevel!

Tvil ikke på at solen er på himmelen, selv om den er skjult for deg bak skyer! Den er på samme sted enten du ser den eller ikke. En god sjømann vet hvor han selv er, og hvor solen er, selv om det stormer og himmelen er trukket over med skyer. Han retter seg etter den like fullt som om han så den i klart vær. Kristus er den samme, selv da når du ikke ser eller føler ham. Herrens hånd er over deg, om den enn er skjult for deg. (Gossner: Skattkiste,Lunde forlag, 7. mai.)