tag:blogger.com,1999:blog-44290163803023831792024-03-12T18:33:23.941-07:00Gudfolk - AndaktarHer finn du andaktar av ulike forfattarar - i nåtid og fortid. Mange er henta frå eldre andaktsbøker, nokre av dei er ikkje i handel meir. Slik kan ein óg sjå korleis Guds folk tenkte og talte i eldre tid. Sjå og andaktar over Salme 119 på bloggen: http://nilsholthe.spaces.live.com - Salme 119 står også her på bloggen Gudfolk.Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comBlogger26125tag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-76408793996464040612015-05-26T03:59:00.001-07:002015-05-26T03:59:29.767-07:00Kraften<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2>
Fil. 3, 10. Kraften.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]-->-<span style="font-size: 7pt; font-stretch: normal;">
</span><!--[endif]-->«Så jeg kan få kjenne – kraften av hans oppstandelse.»<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Her skal vi stanse litt for denne bibelske
sannhet: Kraften i Jesu oppstandelse. Så jeg kan få - - sier Paulus. Det var noe som ikke var
selvfølgelig. Og prof. Ole Hallesby skrev om dette: «Den er en hemmelig kraft,
den seirer gjennom nederlag.» Det er det motsatte av det vi tenker. For å
forstå litt av dette, kan vi gå til Jesus og hans erfaring her på jorden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<h3>
1. Jesus gjorde dette. <o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Han opplevde det største ytre
nederlag i denne verden da han døde. Døden er slutten på livet, og det var lett
for tilhengerne hans å tenke: Er dette slutten på alt? Noen av dem hadde vært
sammen med Jesus in over tre år. Noen mente trolig at en periode i livet var
slutt og de gikk tilbake til det gamle jordiske livet. «Jeg har av sted for å
fiske,» sa en. Vi går med deg, sa noen andre. Joh. 21, 3. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Likevel: Dette ble den største
seier i denne verden, og det var begynnelsen på flere seire. For i døden knuste
Jesus døden. Han brøt ned gjerdets skillevegg. Jesus viste seg som Gud og
allmektig Herre. Jorden på Golgata skalv i Jesu dødsstund. Da var det han ropte:
Fullbrakt. Ikke noe kunne stanse Jesus nå. Alt var jo ferdig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Deretter kom hans legemlige
oppstandelse. Det var en ny seier – og her er vi ved oppstandelseskraften. Han
som var død, brøt dødens lenker og viste at han levde midt i døden. Til
korinterne skrev Paulus noe om betydningen av denne oppstandelse, 1. Kor. 15.
Alt avhenger av den. Uten Jesu seier over graven var alt det andre i
kristendommen forgjeves og unyttig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Jesus viste altså at han hadde
denne kraften. Han fikk den av sin Far og brøt seg vei gjennom alt som stengte.
For oppstandelsens kraft er det ingen hindring eller stengsel. Mesteren hadde
gjort sin gjerning, alt var i orden. Nå skulle han tilbake til sin himmel for å
tjene oss derfra. Det var til gagn for oss at han dro hjem. Da kan han være med
oss alle til alle tider uten begrensning.
Det er også noe av kraften fra Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<h3>
2. Våre nederlag?<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Paulus fletter seg selv inn i
dette: så jeg kan få kjenne… Der er vi alle som kristne. Det gikk ikke alltid
så lett og enkelt for Paulus. Han hadde sin strid og sine vansker og kanskje
noen nederlag. Har ikke vi også det? Vi har tapt noen slag i livet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Paulus sa: Så jeg kan få kjenne…
Hvordan ble Paulus kjent med Jesus? Det står om ham da han kom til Damaskus: Se,
han ber. Apg. 9, 11. Paulus hadde mye menneskelig kraft i sin forfølgelse av de
kristne. Men nå var han knust. Paulus hadde møtt sin overmann. Nå hadde han
bare tiggerbønnen igjen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Og dit må også vi komme – i all
vår kristendom og tjeneste og ytre seier. Vi må stadig møte overmannen. Og da
blir bønnen noe ganske annet enn før. Paulus hadde bedt mye som fariseer. Men det
var ord. Nå var bønnen blitt nød, og da kommer kraften. Der ligger
hemmeligheten. I alt vårt strev er vi kraftløse så sant vi ikke er fattige. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Og hva er bønnen? Fortell ham
alt. Ikke skjul noe eller pynte på ditt eget liv. Det gjelder tjenesten for
Gud, kristenlivet – har det lykkes for deg? Og ditt indre gudsliv – livet med
Gud ved hans nåde – hvordan er det? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Nå kan du legge det fram for Ham
på nytt. Og bekjenne det du vet om og det du har glemt og kanskje det du ikke
visste var synd. Når vi ser på vårt eget liv, blir vi fattige. Og slik skal det
være, ellers har vi ikke bruk for nåde. Paulus sier en gang: Derfor vil jeg
helst rose meg av min skrøpelighet 2. Kor. 12, 9. Og han legger til: <i>for at </i>Kristi kraft kan bo i meg. Disse
to ting henger sammen: Jeg er liten – han gir meg kraften. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<h3>
3. Arbeidet for Gud.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Guds rike er ikke som andre
riker, det er et åndelig rike. For å kunne arbeide der, må vi også være små
arbeidere. I denne tjenesten må vi si og erkjenne: Dette kan jeg ikke. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Misjon er ikke organisering og
teknikk – selv om det også er med. Men det går galt om vi vil gjøre det i egen
kraft og etter eget ønske. Da stoler vi på oss selv, og tjenesten kan lett bli
rutine. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Paulus har noe å si også her. Til
efeserne taler han slik: For dette evangelium er jeg blitt tjener – jeg den minste
av alle de hellige. Ef. 3, 7-8. Ser du hvordan han betrakter seg selv også når
det gjeler å tjene i Guds rike. Det også er nåde. Og til de kristne i Korint
skriver han det samme: Jeg er den ringeste av apostlene, jeg er ikke en gang
verd å kalles apostel. 1. Kor. 15, 9. Det er ydmykhet av høyt merke. Og til sin
medarbeider Timoteus sier han: Blant syndere er jeg den største. 1. Tim. 1, 15.
Paulus hadde nok møtte mange store syndere på sin. Men alt bleknet når han
tenker på sin egen store synd: han hadde kjempet mot Guds Sønn, Jesus og hans
venner. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Hele tiden er tanken denne: Jeg
er ikke verdig, jeg kan ikke noe – selv om jeg kjenner Det gamle testamentet
bedre enn mange andre. Guds rike er så stort og så hellig at jeg kan ikke gjøre
noe der. Når han likevel er kalt av Gud til tjeneste, ser han bedre enn mange
andre at alt må være nåde. Det er det vi også må se.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<h3>
4. Dødsdagen vår.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Døden er slutten på alt her på
jorden. Da betyr verden og dens rikdom ingen ting. Det smuldrer bort og vi har
ingen ting igjen. For det naturlige menneske uten Gud er det bare mørke og evig
død igjen. Vi kan ikke tenke oss inn i hva det blir eller forestille oss
tilværelsen uten Gud og uten mulighet til å møte frelsen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
For Guds barn er det motsatt. Gud
rekker ut sin hånd til deg på dødssenga, og han tar deg hjem til sin himmel. Gud
gjør alt. Da blir det så klart at vi kan ingen ting gjøre. Vi er satt helt på
sidelinjen i vår dødsstund. Det er Guds oppstandelses kraft som flytter oss fra
dødens mørke dal og like inn i sitt rike. «Da blir det han alene og ikke meg og
mitt…» Slik blir det ved en kristens dødsseng. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Og tenk etter: Slik er det
egentlig hele livet! Når vi har overgitt oss i Guds hånd, er det han som
handler med oss og gjør gjerningen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Og til slutt: Graven er ikke
det siste. Det kommer en oppstandelse for oss også. De som er i gravene og
hører Jesus til, skal reises opp av mold og mørke. Da er også oppstandelsens
kraft virksom, men på en ny måte for oss. Som Guds kraft reiste Jesus opp fra
graven og døden, vil han gjenta samme prosess med de troende. Han sender sine
engler ut for å hente alt Guds folk hjem. Og englene finner alle troende – om de
er i graven, brent til aske eller på havets bunn. I oppstandelsen vil alle
troende samles.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
Da gjenstår bare ett spørsmål:
Blir du og jeg med? Det finnes en vei: å følge Jesus i livet som Guds barn. Nå
kan du komme og ta imot. Amen. <o:p></o:p></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-7436146461057546412015-02-03T00:02:00.003-08:002015-02-03T00:02:23.691-08:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Joh 4,1-54 <br />
Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes 2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler - 3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea. 4 Han måtte da reise gjennem Samaria. 5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; 6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time. 7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! 8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. 9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner. 10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann. 11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? 12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? 13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; 14 men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. 15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann! 16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit! 17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann; 18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant. 19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet. 20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede. 21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. 22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene; 23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. 24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet. 25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. 26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig! 27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne? 28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der: 29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias? 30 De gikk ut av byen og var på veien til ham. 31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et! 32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om. 33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham? 34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning. 35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten! 36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; 37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster. 38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid. 39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort. 40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager. 41 Og mange flere trodde for hans ords skyld, 42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser. 43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea; 44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted. 45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden. 46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn; 47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø. 48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke. 49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør! 50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk. 51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde. 52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham. 53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus. 54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea. </div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-57395099621435305012010-07-02T07:43:00.001-07:002010-07-29T01:19:26.156-07:00Mannakorn frå GT.<meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;}
h3
{mso-margin-top-alt:auto;
margin-right:0cm;
mso-margin-bottom-alt:auto;
margin-left:0cm;
mso-pagination:widow-orphan;
mso-outline-level:3;
font-size:13.5pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;}
span.uistorymessage
{mso-style-name:uistory_message;}
span.textexposedshow
{mso-style-name:text_exposed_show;}
@page Section1
{size:595.3pt 841.9pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 16pt;">Mannakorn:<o:p></o:p></span></b></div><div class="MsoNormal"><b><i><span lang="NO-NYN">Eitt vers frå kvart kapittel i Genesis – 1. Mosebok. Dei er og kjem også på Facebook. <o:p></o:p></span></i></b></div><div class="MsoNormal"><i><span lang="NO-NYN">Miniandaktar av Nils Dybdal-Holthe. <o:p></o:p></span></i></div><h3><span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">1) I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda. 1. Mos. 1, 1. Slik tek bibelboka til. Og me er ein del av Guds skaparverk, og ikkje av ei naturleg utvikling gjennom millionar av år. Gud sjølv laga oss. Han tala og det stod der. Det gir oss frimot og glede, for han har ein plan med det han gjorde. Livet vårt er ikkje tilfeldig, me er ein del av Guds plan.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><o:p></o:p></span></h3><h3><span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">2) Ordet i dag er frå 1. Mos. 2,17. Gud talar til dei nye menneska og seier: Du kan eta av alle tre, men ikkje dette eine. Han prøver dei om dei vil høyra og lyda orda hans. Gjer dei ikkje det, skal dei døy. Og Herren Gud held alltid ordet sitt. Det skjer det som Han har sagt uansett. Denne sida ved Guds ord må me og ta med oss, då vil han velsigna rikeleg.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><o:p></o:p></span></h3><h3><span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">3) Denne dagen vil eg visa eit vers frå 1. Mos. 3, 15: "Han skal krasa hovudet ditt, og du skal krasa hælen hans." Det er kalla det første evangelium. Jesus Messias skulle knusa slangen, medan slangen berre skulle skada hælen til Messias, dvs. hans menneskeliv. Det viser til Golgata, der vart grunnlaget for vår fr</span></span><span class="textexposedshow"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">else ordna. Lat det vera ein grunntone gjennom denne dagen.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><o:p></o:p></span></h3><h3><span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">4) Den første ofringa finn me i 1. Mos. 4. Kain og Abel ofra, men dei var heilt ulike. Det eine vart godkjend av Gud, medan det andre vart vraka. Ikkje all gudsdyrking er ekte. Abel ofra i tru (Hebr. 11), han sett si lit til Gud. Berre den vegen fører fram. Det er slik nå og. Berre ved tru, sa Luther. Det er bibelsk tale.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><o:p></o:p></span></h3><h3><span class="uistorymessage"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;">5) I kap. 5, 24 i 1. Mosebok står det om Enok at han vandra med Gud. Det må vera uttrykk for eit godt og indre liv med Gud sjølv. Det er å leva i tru og få frelsa av nåde utan at me sjølve har fortent noko. Gud tok han til seg, står det. Han fekk koma heim til Guds himmel. Det er også vårt mål.</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal;"><o:p></o:p></span></h3><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">6) Noah fann <b>nåde</b> for Herrens augo, står det i 1. Mos. 6, 8. Han var den einaste i si tid som det er sagt om. Folket elles levde eit verdsleg liv utan Gud. Han hadde funne nåde, ikkje fortent det. Guds nåde er alltid gratis, og du får heile Guds rike som gåve. Nå ber han deg og om å slå lag med Noah – ved tru på Jesus.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">7) Herren lét døra att, 1. Mos. 7, 16. Folket hadde synda, og då kom Gud med dom. Men han opna ein veg for sine: Dei kunne gå inn i arka. Berre dei rettferdige var der inne (v. 1). Berre Noah og hans familie. Då dei var komne inn, lukka Gud døra. <b>Nådetida</b> var slutt. Slik vil det ein gong bli i heile verda. Er du innafor då? <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">8) Noah bygde eit <i>altar</i>, står det i 1. Mos. 8, 20. Slik ville han takka og tilbe Gud for at han vart berga. Han brukte berre reine dyr og fuglar til offeret. Slik vil Gud ha det. Lat oss og byggja eit bønealtar der me bur, takka og tilbe Han for frelsa. Og så la livet vårt vera reint, alltid reinsa i Jesu blod og leva livet til Guds velbehag. Då er du på trygg veg.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">9) I kap. 9, 13 seier Herren: Eg har sett bogen min i skya. Du har kanskje sett at profilbiletet mitt her på Facebook er eit vakkert landskap, med regnbogen over. Det er teiknet på Guds truskap og pakt. Han seier i v. 11: Aldri meir skal det koma ein vassflaum og øydeleggja jorda. Når du synes alt er tungt og motgangen svær, skal du ”sjå” på regnbogen og hugsa lovnaden Gud gav. Løftene kan ikke svikte. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">10) I 1. Mos. 10 finn me ei slektstavle for Noah sine tre søner. Jødane har alltid vore nøye med å føra slektsregister. Dei måtte vie at dei var jødar og kva stamme dei høyrde til. I denne lista finn me m. a. Shem. Etter han har semittane namnet sitt, m.m. jødane. Han er kalla stamfar til alle Ebersborna, det er hebrearane, v. 21. Slik skulle me og vera nøye med vår slektstavle. Er me av Guds ætt?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">11) Lat oss byggja ein og by og eit tårn, står det i 1. Mos. 11, 4. Dei ville gjera seg eit namn. Det var store tankar som låg bak. Babels tårn er bilete på at menneska vil vera store. Det er frukt av syndefallet. Så byggjer folk tårn på ulike måtar for å heva seg opp mot Gud. Då greip Gud inn og øydela menneska sitt verk. Det skal han gjera til slutt med alle folk.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">12) I deg skal alle ætter på jorda velsignast, sa Herren til Abraham. 1. Mos. 12, 3. Han såg berre litt av denne velsigninga. Oppfyllinga kom først med Messias, Guds Son. Nå kan alle som trur på Kristus, få del i den største velsiginga som finnest: Frelse frå synd og tilgang til himmelriket. Me kan ikkje tenkja oss noko større. Eg må spørja: Er du av dei som er velsigna slik? <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">13) Dreg du til venstre, så dreg eg til høgre, sa Abraham til slektningen Lot, 1. Mos. 13, 9. Her viser han eit fint trekk som menneske og gudsmann. Abraham hadde fått lovnad på alt. Nå gir han den andre høve til å velja først. Mange tenkjer nok først på seg sjølv og kvar som batar oss. Bibelen er klar: Ingen må berre sjå på sitt eige, Fil. 2, 4. Det må vera målet vårt.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">14) Melkisedek var prestekonge, 1. Mos. 14. Han er bilete på Messias og er nemnd i Salme 110, 4 og Hebr. 7. Han velsigna Abraham, og det var ei velsigning frå Den Høgste Gud, v. 19. Jesus er også vår øvsteprest som sona synda og vår konge som styrer alt. Ei stor velsigning me truande har fått, er syndeforlatinga. Han reinsar oss frå alt vondt. Du har vel teke imot det?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">15) Mannakornet i dag er frå 1. Mos. 15, 6: ”Abraham trudde Herren…” Slik vart han rettferdig og frelst. Det var ikkje på grunn av ein einaste ting han sjølv hadde gjort, ikkje bøna, viljen til å leva rett eller offer. Nei, Abraham høyrde Gud tala, v. 1 og 4f. Og det trudde han. Det er vegen for oss og alle andre. Tru på Jesus, så blir du frelst. Apg. 16, 31.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">16) Sarai sa: Gå inn til trælkvinna mi. 1. Mos. 16, 2. Her tek Sara saka i si eiga hand og har ikkje tid til å venta på Gud. Dermed var det synd. Det var ikkje slik Gud ville at ætta til Abraham skulle bli. Hagar sin son var Ismael, og frelseslovnaden var ikkje knytt til han. Det gjaldt Isak, han var fødd etter lovnad frå Gud. Det fylgjer aldri sann velsigning med å gå sine eigne vegar. Lat oss lytta til Guds ord, og fylgja det.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">17) Eg vil gjera ei pakt. 1. Mos. 17, 2. Ei pakt er ein avtale. Somme gonger lovar begge partar å gjera sitt. Sjølve pakta er her einsidig. Gud skal gjera alt. Guds lovnad er stor. Abraham skal verta far til mange folk, og Gud skal vera deira Gud. Folket skal få Israels land til eige, står det. Det gjeld folket etter Isak, v. 21. Bibelen gir altså Israels folk rett til Israels land. Det ordet kan ingen ta frå dei. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">18) I kap. 18 finn me Abraham i djup bøn for ein gudlaus by og eit syndig folk. Han ber igjen og igjen om at Gud skal spara byen, heilt ned til ti rettferdige. Og Gud sa: Då skal eg spara byen. Men så mange var det ikkje. Øydelegginga kom. Me som Guds born i vårt land ser gudløysa ikring oss kvar dag. Skal ikkje me be meir om land og folk? Vil du og be – sterkt for folket? <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">19) Røm for livet, 1. Mos. 19, 17. I 1930-omsetjinga stod det: Fly for ditt livs skyld! Det var engelen som ropte til Lot. Domen kom over Sodoma, vil du bli berga, må du røma nå! Det hastar. Lot svara fyrst: Å nei. Slik er det med mange nå også. Denne verda heng så fast i folk. Det åndelege får venta. Høyrer du ennå ein gong: Røm for livet, inn til Jesus. Der er ei ferdig frelse som ventar. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">20) Abraham sa om Sara: Ho er syster mi. 1. Mos. 20, 2. Slik hadde han tala i Egypt og, kap. 12, 13. 15. Men det var ikkje rett. Dei var i slekt, men saka her er at ho var kona hans. Han brukte <i>løgn</i>. Han tenkte berre sine eigne tankar, v. 11. Herren vil me skal tenkja som han, og det er bibelske tankar. Våre tankar og vilje fører til synd og skam. Lat det vera ei åtvaring til oss alle nå. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">21) Herren såg til Sara, 1. Mos. 21, 1. Ho kunne ikkje få barn, og ho var gammal. Det såg vonlaust ut for dette ekteparet. <i>Då greip Herren inn</i> og gjorde eit under. Isak var frukta av det. Det er underleg når Gud grip inn, for han gjer ofte det umogelege. Då viser han at Han er Gud. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">22) Abraham ofre vêren <i>i staden for</i> son sin, 1. Mos. 22, 13. Han var viljug å ofra alt for Herren. Då fekk Abraham sjå ein annan måte: Ei skulle ta Isak sin plass. Vêren døydde, men guten gjekk fri. Er ikkje det eit sterkt bilete på det Gud gjorde på Golgata: Jesus gjekk i døden i vår stad, vart vår ”stedfortredar”. Alle som trur på Jesu gjerning, blir frelst frå synd og dom. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">23) Ein <i>framand og utlending</i> er eg, seier Abraham i 1. Mos. 23,4. Han kom frå eit anna land, men fekk Kana’an av Herren. Med oss er det på same måte. Som kristne vert me aldri heime her i ei syndig verd. Me er framande, på veg mot himmellandet. Lat oss aldri gløyma det! <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">24) Ved kveldstid gjekk Isak ut på marka for å ha <i>ei stille stund</i>, står det i 1. Mos. 24, 63. Han hadde vore ute på reis og kjende trong for stille. Difor fekk me også kviledagen, heilt frå skapinga av er den med. Lekamen og sjela treng eit pusterom for å overleva. Men den beste stille stunda for ein kristen er lønnkammeret! Gå inn der, sa Jesus. Mat. 6, 6. Kvilestunda blir ei møtestund med Gud.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">25) Esau og Jakob var brør, men så ulike. Slik <i>ringakta</i> Esau fyrstefødselsretten, står det. 1. Mos. 25, 34. Han selde arven for litt mat. Vår ”rett” hjå Gud er å bli hans barn. Ofte ser me mange som ikkje bryr seg om det. Dei ringaktar Guds rike og søkjer denne verda. Moses valde heller å lida vondt enn å nyta synda ei kort stund. Hebr. 11. Det gjekk ikkje godt med Esau, Mal. 1, 2-3. Rom. 9, 13. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><meta content="text/html; charset=utf-8" http-equiv="Content-Type"></meta><meta content="Word.Document" name="ProgId"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Generator"></meta><meta content="Microsoft Word 10" name="Originator"></meta><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-ansi-language:NO-NYN;}
@page Section1
{size:595.3pt 841.9pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style> <br />
<div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">26) Isak grov opp att brunnane som Abraham hadde grave opp, 1. Mos. 26, 18. Filisterane hadde øydelagt dei. Vatn frå ein brønn var livsviktig for folket. Å fylla dei med jord var difor alvorleg og teikn på motstand. Isak hemna seg ikkje slik det ofte gjekk mellom heidningar. Tenarane hans tok fatt på nytt, og dei fann til og med nye kjelder, v. 19. Det er eit godt føredøme for oss.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">27) Isak sa til Jakob: Målet høyrer Jakob til, men det er hendene åt Esau. 1. Mos. 27, 22. Jakob hadde lurt faren og med det synda. Han prøvde å vera ein annan enn den han var. Slik er hyklarane, dette ordet tyder skodespelar. Nå fekk han ein velsigning som broren skulle hatt. Han laug til og med for faren, v. 24. Og då levde han ikkje etter Guds vilje og plan. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">28) Her er sanneleg Guds hus, sa Jakob i Betel, 1. Mos. 28, 17. Han er på veg til Mesopotamia, som faren hadde bede han om. Og nå får han eit møte med Gud som han aldri gløymde. Han såg himmelstigen og fekk lovnad om landet som Abraham hadde fått. På bakgrunn av synda hans var det rein nåde. Me er i grunnen i same båt. Me har ingen rett, men får alt som gåve av Gud.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">29) Kvifor har du lurt meg? sa Jakob til Laban, 1. Mos. 29, 25. Han elska Rakel, men fekk søstera Lea. For å få Rakel måtte han tena sju år til. Han blei lurt av verfar sin, slik Jakob sjølv hadde lurt sin far, kap. 27, 36. Me må ofte betala for synder me har gjort. Det er ikkje straff i vår meining. Gud vil læra oss noko ved det, at synd er galt også reint menneskeleg. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">30) Gud har dømt, han har høyrt bøna mi, 1. Mos. 30, 6. Slik talar Rakel. Ho hadde ikkje born, medan søstera fekk fleire. Ho trudde det skulle skje ved ei surrogatmor, som Abraham og Sara, 1. Mos.16. Men Gud kom også Rakel i hug og høyrde bøna hennar slik at ho fekk born, v. 22ff. og kap. 35, 17f. Dei skulle læra å venta på Guds time, det er ofte vanskeleg for oss. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">31) Bryt opp no, 1. Mos. 31, 13. Tida var komen då Jakob skulle dra heim att. Det var ikkje lett. Han fekk strid med verfar sin om eigedomen. Men heim måtte han, det var i Kana’an han skulle bu. Difor gjorde han seg reiseklar, v. 17. Alle menneske er på reis gjennom livet. Spørsmålet er no om du og eg er reiseklar? Er me på veg til himmellandet? Jesus er vegen dit. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">32) ”Eg slepper deg ikkje utan at du velsignar meg.” 1. Mos. 32, 26. Det var Jakob som kjempa med Guds engel. Og kampen er bøna. Han stridde med engelen og vann, skriv Hoseas. Han gret og bad om nåde, ja, han møtte Gud, står det. ”I bøna verkar Guds Ande, i bøna ligg Guds eiga kraft,” skriv Fjellstedt. Den vil eg ikkje sleppa frå meg, sa Jakob. Her kan me fylgja han. Då får me velsigning.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">33) Jakob gav Esau gåver. ”For Gud har vore god mot meg, og eg har nøgda av alle ting,” 1. Mos 33, 11. Dei hadde vore fiendar etter Jakob sitt svik. Nå kappast dei om å hjelpa kvarandre. For Jakob var det uttrykk for Guds nåde. Gud hadde vore god trass i sviket hans mot far og bror. Også her er me i same båt som han: Frelst av berre nåde.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">34) Ei underleg hending er omtala i kap. 34. Der er både synd og kjærleik omtala. Det gjeld Sikem og Dina. Hovdingsonen Sikem elska Dina, hjarta hang ved henne og han tale til henne i kjærleik, v. 3. Han tala til hjarta hennar, står det. Men han krenkte og vanæra henne. Det enda med svik og hemn og drap. Synd er ikkje Guds born verdig.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">35) Gud tala med Jakob og ber han dra til Betel. 1. Mos. 35, 1ff. Jakob var viljug og gjekk. Og då sa han til husfolket: ”Få bort dei framande gudane som finst hjå dykk! Reinsa dykk og byt klede.” Og Jakob begrov avgudane. Ingen av oss kan leva med Gud på same tid som me har avgudar, jfr. 1. bodet. Synda og verda må bort og gravast ned. Det var då det otte over folket – når dei levde heilagt.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">36) I kap. 36 er ætta åt Esau rekna opp. Det er broren Jakob si slekt som vart den bibelske. Esau var utafor. Men også han hadde samla seg mykje godt og husdyr. Landet var lite og husdyra mange, slik at det ikkje var plass til alle i Guds land. Difor for han til eit annan land, v. 6f. Guds rike høyrer Guds folk til, dei andre må vera i eit anna land! Guds rike og verda kan aldri sameinast.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">37) Frå kap. 37 i 1. Mosebok handlar særleg om Josef. Det er ei fin og merkeleg soge. Han var særleg elska av far sin, og det fekk han motbør for. Som om han kunne hjelpa for det! Brørne hans kasta han ned i ein brønn, og det var den visse død. Gud ordna det slik at det kom nokre handelsmenn som skulle til Egypt. Så selde dei broren og trudde alt var over med det. Men Gud har ein lang plan. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">38) Dette kapitlet er ein parentes i soga om Josef. Det handlar om Juda sine søner. Her er også synd og lyst blanda saman slik det ofte er i menneskelivet. I kap. 49, 4ff finn me Jakobs velsigning og profeti om Juda. Kongane tilhøyrde denne stamma, og nett der finn me profetien om Fredsfyrsten, Messias. Det er døme på at alt er av nåde i Guds rike. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">39) ”Korleis skulle eg då gjera så stor ein vondskap og synda mot Gud?” 1. Mos. 39, 9. Josef vert freista til synd av kona til Potifar. Men Josef er ein rettvis og gudfryktig mann. Det hende fleire gonger, men då flykta han. Potifar sette han i fengsel, men ”Herren var med Josef,” v. 21. Slik er det for ein som vil leva rett for Gud. Det kan kosta noko, men Gud er med.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">40) Han gløymde Josef, kap. 40, 23. Å gløyma er svært vanleg, og det aukar visst på med åra. Her gjeld det Faraos munnskjenk som gløymde Josef då han sjølv kom ut or fengslet. Han var nok så oppteken av seg sjølv og sin nye stilling, at fangen Josef vart borte for han. Me kan óg gløyma, både den stille stunda med Gud og våre tidlegare vener. Det gjekk heile to år før munnskjenken minnest det. 41, 1 og 9.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">41) Farao har to draumar. Josef skal tyda dei. Nå viser han seg audmjuk: ”Det står ikkje til meg, Gud skal gje eit svar,” v. 16. Om lag på same måte svara Daniel i Babel, Dan. 2, 34. Slik er det med alle sanne kristne. Me har ikkje noko i oss sjølve. Visdom og vit og kraft – alt er av Gud. Det er når me gir han all ære, at noko skjer i Guds rike. Gud kan berre bruka dei små. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">42) Josef ”let som han var framand for dei,” 1. Mos. 42, 7. Josef kjende brørne sine att, men dei kjende ikkje han. Og han ville ikkje ennå visa kven han var. Han måtte prøva dei ei stund. Difor skjulte han seg for dei nå. Det hender Gud må gjera det med oss og. Han vil sjå om me vil vera hans born i sanning, både i vonde og gode dagar. Om du har motgong no, vil du snart sjå lys i tunellen. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">43) ”Josef skunda seg bort, for hjarta hans brann av kjærleik til broren,” 1. Mos. 43, 29. Josef har ennå ikkje vist kven han var. No møtte han og Benjamin, heilbror hans. Då vart han gripen og makta ikkje meir. Han skunda seg bort og gråt. Tenk han skulle få oppleva det. Det utrulege hender nokre gonger, både menneskeleg og kristeleg. Og livet tek nokre gonger omvegar, slik me ser det. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">44) ”Lat tenaren din vera att som træl,” 1. Mos. 44, 33. Josef set dei på prøve endå ein gong. No ville han at Benjamin skulle vera att medan dei andre reiste heim med kornet. Då står Juda fram og ber om at han kunne vera att – ”i staden for guten”. Han skjøna at faren elles ville ta det tungt. Gud vil prøva oss, om me er viljuge til å vera tenarar og ofra noko for andre. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">45) ”Han såg vognene som Josef hadde sendt … og Israel sa: Eg vil fara av stad,” kap. 45, 27f. Jakob trudde ikkje at han skulle få sjå Josef att. Sønene prøvde å overtyda han om at Josef levde. Men hjarta var kaldt – heilt til han såg alle gåvene og vognene. Då vakna han. Det er ofte slik: Først når me høyrer evangeliet om Guds nåde, blir kallet klårt. Jo, ”Jesus vil ha alle, selv om niognitti var, innen folden… <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">46) ”Ottast ikkje for å fara ned … Eg vil sjølv gå ned med deg.” 1. Mos. 46, 3f. Jakob var nok ikkje så viss på om reisa ville lukkast. Han var gamal nå. Då tala Gud med han om natta og sa: Eg er Gud. Han trong ikkje ottast. Då fekk han óg forsikringa om at denne Gud ville vera med på reisa, heilt fram. Det same sa Jesus då han bad læresveinane om gå ut i verda som misjonærar. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">47) Jakob og brørne fekk ”den beste del av landet,” 1. Mos. 47, 11. Det var i Gosen, v. 27. Josef viser omtanke for slekta si og vilje til å hjelpa dei. Nå hadde han makt til det. Far og brør skulle ha det beste som var i Egypt. Og slik hjelper Gud sitt folk. Me får det beste Gud har alt her i livet – med syndeforlating og barnekår og evig liv. Til slutt skal me for alltid bu i himmelriket. No betre finst ikkje. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">48) ”Den Gud som var hyrdingen min frå eg vart til og til denne dagen,” seier Jakob på sjukelega då han velsigna Josef, kap. 48, 15. Slik hadde han opplevd livet. Heile tida hadde Gud vore der med hjelp, slik David song om seinare, Salme 23. Då Jesus kom omlag tusen år etter, kom han som den gode hyrdingen. Joh. 10, 11. Ved tru på han eig me hans hjelp kvar dag. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">49) I kap. 49 har me Jakob sine ord og velsigning til kvar av sønene, dvs. stammane i Israel. I v. 28 står det så: ”Han velsigna dei, kvar av dei velsigna han med den velsigning som fall på han.” I Guds rike får kvar av oss vår eiga velsigning. Alle Guds born får noko av Han, sjølv om ikkje alle er like. Lat oss læra å setja pris på og takka for nett det me får.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;">50) ”De tenkte vondt om meg, men Gud tenkte det til det gode,” 1. Mos. 50, 20. Josef seier det til brørne sine som hadde selt han til Egypt. Han var sendt i førevegen for å vera til hjelp for familien seinare. Slik handlar Gud ofte. Menneske gjer oss vondt. Men Gud vender det vonde til det gode i si tid. Det skjønar ikkje med alltid, difor er det viktig å vera tålsame. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal"><br />
</div><div class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.5pt;"><o:p><br />
</o:p></span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-30206233057507708102009-03-22T02:03:00.000-07:002009-03-22T02:07:07.714-07:00I Guds kjærlighet.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p style="font-weight: bold; color: rgb(153, 51, 153);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><span style="font-size:16;">Bli i min kjærlighet.<o:p></o:p></span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:14;"><span style="font-style: italic;">Johs 15, 9.</span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:14;"><o:p> </o:p></span></p><p style="color: rgb(204, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;"><span style="font-size:14;"><o:p>
<br /></o:p></span></span></p> <p style="color: rgb(204, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;"><span style="font-size:14;">Vi strever med så mangt for å komme høyere opp og lenger fram i vår kristendom. Men det lykkes så lite, og så synker vi atter sammen i mismot, i lovtrelldom, i strev og tvil. <o:p></o:p></span></span></p> <p style="color: rgb(204, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;"><span style="font-size:14;"><o:p> </o:p></span></span></p><p style="color: rgb(204, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;"><span style="font-size:14;"><o:p>
<br /></o:p></span></span></p> <p style="color: rgb(204, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;"><span style="font-size:14;">Tenk om vi hørte og fulgte disse Jesu ord: Bli i min kjærlighet!<o:p></o:p></span></span></p> <p style="color: rgb(204, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;"><span style="font-size:14;"><o:p>
<br /></o:p></span></span></p><p style="color: rgb(204, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;"><span style="font-size:14;"><o:p> </o:p></span></span></p> <p style="color: rgb(204, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;"><span style="font-size:14;">Vær der med din tro, din synd og dine sår! Legg også alle dine byrder der, nåtid og framtid, dagen i dag og den dag du ennå ikke har sett. Det er den beste plass for oss alle i liv og i død. Det er også der vi skal være i all evighet.<o:p></o:p></span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:14;"><o:p>
<br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size:14;"><o:p>
<br /></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:14;"><span style="font-style: italic; color: rgb(204, 51, 204);">Didrik Medhaug (svigerfar).
<br /></span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="color: rgb(0, 0, 0);">Før 1998.</span>
<br /><span style="font-size:14;"><span style="font-style: italic; color: rgb(204, 51, 204);"></span><o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-21829710188141385322009-01-08T00:11:00.001-08:002013-05-16T04:09:23.200-07:00Bordvers.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-NYN;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} </style> <!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <br />
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: purple; font-size: 14;"><span style="font-family: georgia; font-size: 180%;">Bordvers</span><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
- etter maten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 85%;">Mel.: Jesus, du kjære, ta plass ved …</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 130%;"><i><span style="font-size: 14;">Takk for din nåde, og takk for ditt ord,<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 130%;"><i><span style="font-size: 14;">Takk for at vi kan gå mett fra vårt bord.<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 130%;"><i><span style="font-size: 14;">Hjelp oss å gå på den hellige vei,<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 130%;"><i><span style="font-size: 14;">Så vi kan samles hos deg.<o:p></o:p></span></i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p></div>
<div class="MsoNormal">
8.1.09. ndh.<br />
<br />
<br />
- før maten:<br />
<i>I troen på Guds gode ord,</i><br />
<i>vi smales nå til dekket bord.</i><br />
<i>Deg Gud til ære, oss til gavn,</i><br />
<i>så får vi mat i Jesu navn.</i><br />
ukjent, mai. 2013. <br />
<br />
<o:p></o:p></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-36574659511730098512008-10-01T03:06:00.000-07:002008-10-01T03:09:41.055-07:00H.E.Nissen: andakt.<span style="font-size:85%;"><span style="font-size:85%;"><span style="font-family:Times New Roman;"><span style="font-size:85%;"> <div style="color: rgb(153, 51, 153);" class="ArticleHeadlineDetailedView"><span style="font-size:180%;"><span id="dnn_NEWSPAPERARTICLE_DETAILEDVIEW_ctl00_lblHeadline"><strong>Evangeliet er en Guds kraft til frelse.</strong></span></span></div> <div class="ArticleIngressDetailedView"><span id="dnn_NEWSPAPERARTICLE_DETAILEDVIEW_ctl00_lblIngress"></span></div><span class="ArticleBylineDetailedView"><br /></span> <div class="quicklinksmap"><span id="dnn_NEWSPAPERARTICLE_DETAILEDVIEW_ctl00_lblText" style="font-size:130%;">Der er mange skyer på himlen. De mørkeste hviler over store dele af Guds folk og formørker åndelig erkendelse og klarsyn. </span></div> <div class="quicklinksmap"><span style="font-size:130%;">Vi har tidligere været få; men går vi bare få årtier tilbage, havde vi i langt højere grad fælles fodslag, end tilfældet er i dag, hvor der må kæmpes ikke alene udadtil i forholdet til verden, men også indadtil i de kristne organisationer. </span></div> <div class="quicklinksmap"><span style="font-size:130%;">Denne kamp gør mange sandhedsvidner tvivlrådige og modløse.</span></div><span> <div class="quicklinksmap"><span style="font-size:130%;"><br /></span><span style="font-size:130%;">Men under uvejrshimlen er der grund til at standse op for det vidunderlige, at vi har evangeliet! </span></div> <div class="quicklinksmap"><span style="font-size:130%;">I århundrede efter århundrede har det bevist og stadfæstet sin kraft. Og det er i sandhed ikke en hvilken som helst kraft, der er tale om. Det er intet mindre end Guds kraft. Den rejser fra døde. Det har den gjort i hver eneste frelst synders liv. </span></div> <div class="quicklinksmap"><span style="font-size:130%;">På trods af et splittet Guds folk, er der også i dag nogle, der er genfødt og frelst ved evangeliet. I troen er de bærere af Guds frelsende kraft.</span></div> <div class="quicklinksmap"><span style="font-size:130%;"><br /></span><span style="font-size:130%;">Denne kraft lever i magtesløshed. Den er skjult for både verden og vores fornuft. Den lever og virker dèr, hvor alt drejer sig om Jesus. Han er centrum og fylden i evangeliets kraftfelt. Derfor vil vi på ny se hen til ham - Guds lam på forsoningsbjerget. Blodet har ikke mistet sin frelsende magt. Halleluja!<br /><br /><span style="font-style: italic; font-weight: bold;">Hans Erik Nissen</span><br /><br />forkynner<br /></span><span class="ArticlePublicationDateTimeDetailedView">DagenMagazinet. Her hentet fra Nyt-i-nattens nyhetsbrev.<br /></span></div></span></span></span></span></span>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-41388886853647036292008-09-10T03:36:00.000-07:002008-09-10T05:29:24.493-07:00Forsamlingen.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-NYN;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style=""><span style="color: rgb(0, 153, 0);font-size:180%;" >Vår forsamling – og de unge.</span><o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-style: italic;">Av H. E. Nissen.</span><i style=""><span style=""></span></i></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style=""><o:p> </o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik son noen har for vane. Hebr. 10, 25.
<br /></span></i></p><p class="MsoNormal">
<br /><i style=""><span style=""><o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Satan forsøker å gjøre oss kritiske overfor vår egen forsamling. Særlig setter han inn på tenåringer fra kristne hjem. Han prøver å skape motvilje ved å peke på eldre kristnes feil og at de tvilholder på det gamle og tilvante.</span></p><p class="MsoNormal">
<br /><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er sant at ikke alt i menigheten er som det skal være. Det er det ikke i et kristens hjem heller. Likevel skal vi verken forlate hjem eller menighet.</span></p><p class="MsoNormal">
<br /><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Foreldre skal lytte til barna sine, men det er ikke de unge som skal bestemme. Vi kan lære mye av de unge. De kan hjelpe oss så vi ikke stivner i former og tradisjoner. Men den åndelige kursen og linjen i en menighet skal settes av erfarne og modne kristne, som Gud og mennesker har betrodd denne oppgaven.</span></p><p class="MsoNormal">
<br /><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det kan være vanskelig for de unge og bøye seg for det. De mener at fremtiden er deres. I skuffelse forlater derfor noen sin egen forsamling og prøver et annet sted.</span></p><p class="MsoNormal">
<br /><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I begynnelsen ser alt godt og lovende ut. Men tiden åpenbarer også svakhetene på det nye stedet. Det viser seg at ikke alt er bedre der. Derfor føler man seg heller ikke riktig hjemme i den nye sammenhengen. De møter ikke så ofte. Kanskje forsøker de et tredje sted, men resultatet blir det samme. Etter det glir de like stille ut av enhver menighetssammenheng.
<br /></span></p><p class="MsoNormal">
<br /><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p>
<br /><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Lyder Guds ord sant og rett i din forsamling, da er din plass der selv om det kan være mye du skulle ønske annerledes. Herren vil bruke deg der hvor han har satt deg. Som et lem i menigheten kaller han deg til å elske og tjene. Vær derfor trofast mot din egen forsamling. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">(H. E. Nissen i andaktsboken: Ett er nødvendig, 10. sept.)<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-76356752422563609462008-09-05T06:38:00.000-07:002008-09-05T06:39:53.899-07:00Gullkorn I.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-NYN;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><b style=""><u><span style="font-size:16;"><span style="font-size:180%;"><span style="color: rgb(153, 51, 153);">Gullkorn fra Bibelen.</span></span><o:p></o:p></span></u></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Små andaktar ut fra bibelske kjerneord.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Av Nils Dybdal-Holthe.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">Del I.<o:p></o:p></span></i></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style=""><o:p> </o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">1) Mat. 1, 21. Navnet Jesus.<o:p></o:p></span></i></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Navnet Jesus står i en særstilling for alt Guds folk. Ingen ting kan sammenlignes med dette navnet, og vi synger ofte av et helt hjerte: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Jesus betyr Herren (er) frelser, og det er nettopp hans oppgave og gjerning. Hele Bibelen sier at alle mennesker er synderer for Gud og derfor fortapt for all evighet. Ingen kunne frelse seg selv, og derfor måtte Gud gripe inn i den verden han selv hadde skapt. Han elsker den. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">En eneste vei var mulig. Guds Sønn måtte gå til verden og være frelser. Derfor er navnet Jesus så kjært. Frelsen begynte i hans jordeliv og ble fullført i døden. Da han ropte: Det er fullbrakt, var synden sonet og betalt og ingen behøvde å gå fortapt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Frelsen fortsetter hver dag. Han kaller på menneskene, søker de fortapte og ber dem komme til en ferdig fest. Når du sier ja takk og legger din synd og ditt liv i Jesu hender (for å si det kort), frelser han din sjel. Du blir fullstendig tilgitt og renset fra alt vondt, blir født på ny og får ditt eget navn skrevet i himmelen der Jesu navn allerede er. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">En dag skal vi bli evig frelst hjemme hos Gud. Himmelen blir vårt evige hjem. Da skal vi synge en evig takkesang til ham for alt han gjorde. Og først da vil vi forstå det fullt ut. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Ha takk, o Jesus, for korsets smerte, for døden og for dine mange sår. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte, og vinteren ble til en evig vår. </span></i><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">2) Mat. 1, 22. Det skulle oppfylles.<o:p></o:p></span></i></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Jesunavnet er et nytestamentlig ord, men det har dype røtter i Det Gamle Testamentet. Det ligger skjult og gjemt der på samme måte som de dype sannheter i evangeliet. Men noen ganger stiger det fram med større styrke og klarhet enn ellers, og vi skjønner: Her taler profeten om Jesus. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Matteus sier flere ganger at en profeti i GT måtte oppfylles i Jesus. Slik kan vi vite at det ikke er løst snakk når det tales om Jesus som frelser. Og i denne sammenhengen er det Jesu fødsel det er tale om. Han var Guds Sønn, men kom som et menneske. Derfor måtte det et under til når han skulle fødes. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Så sier Bibelen: En jomfru blir med barn. Jesusbarnet skulle ha noen synd fra menneskene i seg selv. Han skulle og måtte være ren. Bare en fullkommen frelser kunne ta bort våre stygge og mange synder. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og nå sier Bibelen at han var slik. Og han gjorde det vi burde ha gjort og levde et fullkomment liv for vår skyld. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">3) Mat. 2, 8: Å tilbe Jesusbarnet.</span></i></b><b style=""><span style=""><o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er kong Herodes som sier dette til de vise menn fra Østerland. Han ville vite hvor barnet var, slik at han også kunne komme og tilbe det. Men mente kongen det han sa? Eller var det løgn og hykleri?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">For det er farlig å si noe – og så mene noe annet. Det er ikke rett for Gud i noe tilfelle, men særlig alvorlig blir det i det religiøse. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Historien videre viser nettopp det. Herodes var en stor hykler. Han gav inntrykk av at han ville tilbe Jesusbarnet, men i stedet sendte han soldater for å drepe det. Og resultatet ble en masaker av små barn, v. 16. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her står vi alle i fare. Nei, ikke så alvorlig som Herodes, det skal mye til. Men i vårt gudsliv og tjeneste for Gud kan vi komme til å si noe som ikke helt stemmer. Vi kan overdrive med sterke og store ord. Det gjelder både vår fortid og male ut synden grovere enn den egentlig var. Og det kan gjelde omvendelsen. Noen blir fristet til å gjøre den mer dramatisk enn det som skjedde. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Skal vi tilbe Jesus, må det skje i ydmykhet. I forhold til Gud og hans Sønn er vi alltid den minste. Og han kjenner oss fullt og helt slik vi egentlig er. ”Vi står for Gud som allting vet, og slår vårt øye skamfullt ned.”<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da er det godt av vi har en nådig Gud, som tar imot syndere og gir oss et nytt liv. Da har vi egentlig ikke behov for å pynte på oss selv. For da står vi kledd i den himmelske drakt. Og den er fullkommen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">4) Mat. 3, 2: Omvendelse.</span></i></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Døperen Johannes begynner sin tjeneste med å formane folket til å omvende seg. Det er det første han sier. Og det var hans kall fra Gud, fordi folket var kommet på avveier. Ikke alle levde i ytre grove synder. Men mange hadde en åndelig hjertefeil. De var ikke lenger mest opptatt av Guds rike og å leve til hans behag. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her er vi ved et kjernepunkt til alle tider: Er vårt liv i samsvar med Gud vilje og hans ord? Fornyelsen i gudslivet er ofte dette: Vi ser våre synder og nederlag i livet med Gud. Tjenesten er så skrøpelig, og ofte får mitt eget kjød overtaket og lokker meg til synd og svikt og gjør meg opptatt av verdslige ting slik at andaktsliv og bønneliv kommer i bakgrunnen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da kommer kallet fra Gud: Omvend deg. Og i omvendelsen skal du være ærlig og sann. Det er du ikke om du pynter på livet ditt og unnskylder de urette gjerninger. Du kan ikke skylde på arv og miljø og andre mennesker.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er du som står alene med ditt liv foran den hellige Gud. Han kjenner alt fra før. Men han vil at du skal si det som det er. Da blir det ryddet vei i hjertet for frelsen, v. 3. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">”Da kommer Jesus med sin nåde og legge den på hjertets sår.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">5) Mat. 3, 15. All rettferdighet.</span></i></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Jesus ble døpt av Johannes i Jordan-elva. Men Johannes var ydmyk og mente det ikke gikk an. Han var bare en synder og forstod hvem Jesus var. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da sier Jesus: La det nå skje. For slik blir all rettferdighet fullbyrdet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er et mektig ord. Jesus skulle bli døpt av en synder – for å ta alle synder på seg og sone dem for Gud. All synd skulle legges på Jesus, for at alle syndere skulle kunne bli rettferdige. Han skulle skaffe til veie en fullkommen rettferdighet for de urettferdige. Og dette var for alle.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><span style=""> </span>”All rettferdighet” betyr at alle kan bli rettferdige for Gud ved troen, og at vi får en fullstendig og komplett rettferdighet. Den som tror på Jesus, blir fullkommen i Guds øyne. Det betyr ikke noe hvor urettferdig du er i deg selv og hvor lite verdig du føler deg. Alle dine synder er tilgitt og du blir ikledd Guds egen rettferdighet. Da vil du bestå for Gud i dommen. Med rette kan du synge allerede nå:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">”Ren og rettferdig, himmelen verdig, ikke i deg, men i Jesus du er,” som Rosenius sier i en sang. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">6) Mat. 4, 1: Fristet av djevelen.</span></i></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Jesus ble en dag ført av djevelen ut i en ørken, der ville den Onde prøve ham og få ham til å synde ved å svikte Gud. Og det er alvorlig å møte djevelen. Han er sterk og listig. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men Jesus bestod prøven. Hver gang den Onde kom med et forslag, svarte Jesus med et ord fra Bibelen. Guds ord ble våpenet han brukte for å seire. Jesus bad ham en gang om å gjøre stein til brød – for han var sulten og var jo allmektig! Det var ingen sak for Jesus å skaffe seg mat. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da svarte Jesus med ordet fra 5. Mos. 8, 3: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert eneste Guds ord, Mat. 4, 4. Livet er mer enn det jordiske. Sørger vi ikke for vårt åndelige liv, blir hele livet ødelagt. Guds ord må få den rette plass i livet vårt. Og der stod djevelen fast. For det er der han har sviktet mest av alt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vi blir også ført inn i slike situasjoner der djevelen prøver å få overtaket på oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">7) Mat. 4, 17: Himmelriket er kommer nær!</span></i></b><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Jesus begynte sin forkynnelse på samme måte som døperen Johannes. Han bad folket om å vende om. Det er grunnleggende i vår kristendom. Og begge legger til: Himmelriket er kommet nær. Det er en begrunnelse for at vi kan vende om og et varsel om en ny tid på jorden. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">For himmelriket er Jesus. Der er han er, møter vi himmelen. Det er derfor vi kan synge: ”Eier du ham da eier du alt hva hjertet kan evig begjære.” Du trenger ikke noe annet eller noe mer, åndelig talt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Så er det slik at når Jesus får bo i ditt hjerte og i ditt hjem, er du i himmelriket her på jorden. Det er ikke hele himmelriket og ikke bare her det er. Men du har opplevd og ser en flik av det her i tiden. Derfor er det godt å være en kristen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Har du ikke kjent det? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Likevel er vi fremdeles på jorden – med alle dens plager og skavanker. Der er også det onde og Den Onde. Derfor er det ikke bare himmelrike å være en kristen. Vi blir plaget av synd og fristelser og motstand. Noen ganger er Den Onde riktig slem med deg, og du vet ikke sikkert hva du skal tenke og gjøre. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da kan du tenke slik: Midt i dette negative, har jeg likevel himmelen! Den er her fordi Jesus er her etter sitt ord og løfte. Så løfter du tanker oppover: En dag skal det BARE være himmel. Det onde av alle slag er ryddet ut. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">8) Mat. 4, 19: En menneskefisker.<o:p></o:p></span></i></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når Jesus kaller oss inn i sitt rike, er det ikke til et liv i sløvhet og likegyldighet. På en måte er kristenlivet hvile og trygghet og frihet fra alle gjerninger. Vi skal slippe å regne med oss selv når vi tenker på frelse og evighet. Da regner vi bare med Jesus.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det store problemet er at ikke alle ser det eller har hørt om det. Noen er likegyldige, andre direkte motstandere. Kan Gud være likegyldig med dette? Og kan en som er født av Gud og blitt befridd fra all synd, være det? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da Jesus kalte oss til frelse, var det ikke bare til et hvilehjem. Der skal vi også få være. Men han sa til Peter og oss andre: Finn fram fiskestanga og andre redskap – prøv å vinne noen for himmelen! Alle kristne skulle være menneskefiskere. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Derfor sa han: Følg meg! For Jesus var alltid ute etter å frelse noen. Alt han gjorde var preget av det. Han er den store offiseren som går foran som et godt eksempel. Vi er hans soldater, kalt inn i hans rike. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Skulle ikke vi følge vår Mester? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Han ber deg kanskje ikke om å reise ut som misjonær eller prest eller lekpredikant. Men han kaller deg helt sikkert til en sjelevinner. Da legger han så mange anledninger i din vei der du kan vise hvem du tror på – med eller uten ord. Og du skjønner nok hva jeg mener. Er du i Jesu følge nå?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">9) Mat. 5, 3: Salige er de.<o:p></o:p></span></i></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her begynner Jesus sin store bergpreken. Den går over tre kapitler i Matteusevangeliet. Der står det mye nyttig for en kristen. Og mange sier de holder seg til Bergprekenen, men bryr seg ikke om det andre i Bibelen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Har du lagt merke til hvordan talen begynner? Der står det noe om å være salig og hvem som er det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men hva betyr det å være salig? Er det en lykkefølelse eller et fullkomment liv som en helgen? – Jesus var jøde og vel kjent med Det gamle Testamentet. Og der brukes ordet salig i sin rette betydning. De første tilhørerne hans var også jøder, og de forstod snart hva han tenkte på når han flere ganger sier: Salig er den… <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <span style=";font-family:";font-size:12;" >I Salme 1 ser vi tydelig hvem som er salig. Det er den som ikke lever som de ugudelige, men er kommet inn i samfunn med Gud og med hans folk. De kan verken gjøre synd eller være sammen med de gudløse. Det er slike mennesker Jesus beskriver i v. 3-11. Er det blant dem, da er du slik Jesus taler her. Du er liten i deg selv og sørger over dine mangler og feil. Du er ydmyk i forhold til både Gud og mennesker, og du våger å være saktmodig og lengte etter at rettferdigheten skal seire. Du vil gjerne ta deg av de som lir og trenger deg og lar ikke noe ondt få herske i hjertet. Det må være rent i Jesus blod – da er du lykkelig i livet. Du er fredelig i din ferd og vil gjerne leve slik at det blir fred, selv om du skal få motgang fordi du blir </span>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-64564687851708963112008-07-10T03:58:00.000-07:002008-07-10T03:59:11.575-07:00Andakt:<h2 style="text-align: center;"><a name="_Toc150153615"></a><a name="_Toc83636775"></a><a name="_Toc76815005"><span style=""><span style=""><span style="font-size: 16pt; font-family: Elephant; color: red;">Salme 149</span></span></span></a><span style="font-size: 16pt; font-family: Elephant; color: red;"> <o:p></o:p></span></h2> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style="">Sangeren ber Israel å love Herren for den nåde og frelse han har gitt det, 1-4, og uttaler så sin faste forvissning om at det skal seire over sine hedenske fiender og straffe dem for hva de har gjort imot det, 5-9.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style="">Lovsangen hører til i <i style="">de frommes forsamling</i>, v. 1. Og det er en ny sang på jord. Og da står det at Israel – Guds folk – skal få glede seg i Gud, v. 2. Han er både vår skaper og herre, og vi kan prise ham på mange måter. Den tryggheten som skaper en slik lovsang og takk, er at Gud har behag i sitt folk, v. 4. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style="">Han elsker oss og har skaffet en herlig frelse til oss, og den pryder han oss med, v. 4. <b style=""><u>Tenk,</u></b> </span><b style=""><i style=""><span style="font-size: 14pt;">Guds barn betyr så mye for Himmelens Gud at han har behag i oss.</span></i></b><span style=""> Han ser på oss med godvilje, for vi er hans verk både som skaper og frelser. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style="">Lovsangen er <b style=""><i style="">et tveegget sverd</i></b>, skriver han, v 6. Den jager bort synd og vondskap i hjertet, skriver Fr. Wisløff, og den virker utover med seier og framgang for Guds rike. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style="">Mon vi ikke har glemt denne siden ved kristenlivet mange ganger. Lovsang til Gud har en veldig makt med seg. <b style="">Men den må være ekte.</b> Den er for de nedbøyde, står det, v. 4. Det er de som ser sin synd og har sin frelse alene i Jesus på grunn av hans død og forsoning. Og da har vi grunn til glede og stor fryd.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style=""><o:p> </o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-14756881617557093162008-07-10T03:27:00.000-07:002008-07-10T03:34:46.891-07:00<p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <div style="border: 9pt double windowtext; padding: 1pt 4pt; background: rgb(230, 230, 230) none repeat scroll 0% 50%; -moz-background-clip: -moz-initial; -moz-background-origin: -moz-initial; -moz-background-inline-policy: -moz-initial;"> <p class="MsoNormal" style="border: medium none ; padding: 0cm; background: rgb(230, 230, 230) none repeat scroll 0% 50%; text-align: center; -moz-background-clip: -moz-initial; -moz-background-origin: -moz-initial; -moz-background-inline-policy: -moz-initial;" align="center"><b style=""><span style="font-size: 26pt; font-family: Algerian;">Andakter fra Salmenes bok<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="border: medium none ; padding: 0cm; background: rgb(230, 230, 230) none repeat scroll 0% 50%; text-align: center; -moz-background-clip: -moz-initial; -moz-background-origin: -moz-initial; -moz-background-inline-policy: -moz-initial;" align="center"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="border: medium none ; padding: 0cm; background: rgb(230, 230, 230) none repeat scroll 0% 50%; text-align: center; -moz-background-clip: -moz-initial; -moz-background-origin: -moz-initial; -moz-background-inline-policy: -moz-initial;" align="center"><b style=""><span style="font-family: "Lucida Handwriting";">Vi skriver inn noen enkle andakter fra Salmene på denne bloggen nå. På grunn av at siste innlegg alltid kommer først i en blogg, begynner vi denne gang bakfra – fra Salme 150. Og så arbeider vi oss framover til begynnelsen. Til slutt blir det så sammenheng i denne rekken.<o:p></o:p></span></b></p> </div> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span> </p><h2 style="text-align: center;"><a name="_Toc150153616"></a><a name="_Toc83636776"></a><span style="color: rgb(153, 0, 0);font-size:180%;" ><a name="_Toc76815006"><span style=""><span style=""><span style="font-size: 16pt; font-family: "Times New Roman";">Salme 150.</span></span></span></a></span><span style="font-size: 16pt; font-family: "Times New Roman";"><o:p></o:p></span></h2> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style="">Sangeren ber oss om å prise Herren på jorden og i himmelen for hans herlige gjerninger og hans storhet, 1. 2; Vi skal ofre til ham en fulltonende lovprisning, og alt som har ånde, skal ta del i den, 3-6.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style=""><span style=""> </span>I avslutningssalmen hører vi at alle og alt på jorden og i himmelen skal prise Herren. Salmen begynner og slutter med Halleluja. Ellers den en mektig oppfordring til lovsang.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style=""><span style=""> </span>Lovsangen skal skje i hans helligdom, for hans mektige gjerninger, med instrumenter av flere slag - og alt som har ånde skal love Ham.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; line-height: 12pt;"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="">Vi har noen ganger grunn til å sukke og klage, synes vi selv. Men i lys av Guds tanker om evigheten, er lovsangen bedre.</span></b><span style=""> Det er når vi ser bakover og omkring oss vi sukker. Serr vi oppover og framover, er det takk og glede.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vi kan takk og prise Gud og synge </span><b style=""><u><span style="font-size: 14pt;">Halleluja</span></u></b><span style=""> – både <b style=""><i style=""><u>for syndens forlatelse, for barnekåret og for himmelhåpet</u></i></b> – og mye, mye mer. Derfor takker vi Gud for dette Halleluja. Og Han skal ha all ære. Amen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-26175255558616600392008-07-10T03:14:00.000-07:002008-07-10T03:15:13.920-07:00Salmer<div style="border: 6pt double windowtext; padding: 1pt 4pt; background: rgb(255, 204, 153) none repeat scroll 0% 50%; -moz-background-clip: -moz-initial; -moz-background-origin: -moz-initial; -moz-background-inline-policy: -moz-initial;"> <h2 style="border: medium none ; padding: 0cm; background: rgb(255, 204, 153) none repeat scroll 0% 50%; text-align: center; -moz-background-clip: -moz-initial; -moz-background-origin: -moz-initial; -moz-background-inline-policy: -moz-initial;" align="center"><span style="color: red; font-style: normal;">Andakter over bibelske salmer<o:p></o:p></span></h2> </div> <div style="border: 1.5pt solid windowtext; padding: 1pt 4pt; background: rgb(255, 255, 153) none repeat scroll 0% 50%; -moz-background-clip: -moz-initial; -moz-background-origin: -moz-initial; -moz-background-inline-policy: -moz-initial;"> <h2 style="border: medium none ; padding: 0cm; background: rgb(255, 255, 153) none repeat scroll 0% 50%; text-align: center; -moz-background-clip: -moz-initial; -moz-background-origin: -moz-initial; -moz-background-inline-policy: -moz-initial;" align="center"><span style="color: red;">1) Salme 1.<o:p></o:p></span></h2> </div> <p class="MsoNormal"><span style="">Davids salmer begynner med å understreke at det er to slags mennesker i verden, v. 1-2.. Og de kan ikke forenes, åndelig sett. Guds barn er opptatt med Guds ord og bygger på det. Det gir mening i livet. Uten det, ville alt vært meningsløst for alle. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Den troende er lik et tre. Gud har selv plantet det i sitt rike, og frelst oss av bare nåde, v. 3. Det bærer frukt for Gud, slik han bare kan det. Jesus gjentar det i Johannes. 15. Og Paulus taler om Åndens frukt, Gal. 5, 22. Det er det indre åndelige liv med Herren. Bare den som har opplevd det, kan forstå hva det betyr. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og Guds barn visner ikke. Vår Herre og Frelser gir oss ny næring hver dag så sant vi holder oss til ham. Og da vil livet lykkes, selv om det ser skrøpelig ut i våre egne øyne. Men Gud ser hvordan det i virkeligheten er. Alt det Han gjør, vil lykkes i hans øyne. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Slik er ikke verden. De som nekter Gud og ikke lar han styre livet, er tomme, åndelig sett. De har ikke virkelig livsinnhold, selv om de prøver så godt de kan med kunst og kultur og hjelpearbeid og hva det er. Det er til fånyttes sett fra himmelen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og de vil ikke bestå i dommen. De går uvegerlig mot undergang og fortapelse. V. 5-6. I den store dommen vil alt dette bli avslørt. Men da er det for sent å angre og skifte kurs. Derfor er det så viktig å gjøre det NÅ. Kom til Jesus i dag, heter det alltid. Amen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN"><o:p> </o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-82076738953972615512007-11-02T01:17:00.000-07:002007-11-02T01:20:33.330-07:00Salme 119.Førebels ligg andaktane frå Salme 119 nå på bloggen Spaces. Det skjer nå for å spara plass på denne bloggen. For å koma dit, trykk berre <a href="http://nilsholthe.spaces.live.com">her</a>.Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-88235850167662815612007-10-21T00:57:00.000-07:002007-10-21T01:24:41.424-07:00Salme 119 - del B.<p class="MsoNormal"><b style=""><u><span style=";font-size:18;color:red;" >Salme 119. Andakter og artikler - del B. <o:p></o:p></span></u></b></p><br /> <h2><span style="color: blue;">Del VI. Waw – 41-48.<o:p></o:p></span></h2> <b><span style="font-size: 18pt; color: rgb(192, 0, 0);">43. Din nåde og frelse.<o:p></o:p></span></b> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">41 Herre, la din nåde komme til meg, din frelse etter ditt ord! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hele frelsesverket er bygt opp på nåde. Vi ser det allerede i Det gamle testamentet. Guds pakt med Abraham var en slik nådepakt der kallet og løftet var fra Gud. En slik pakt er ikke tosidig der både Gud og vi skal gjøre vår del. I en nådepakt er det bare Gud som handler. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I GT brukes ofte ordet miskunnhet ved siden av ordet nåde. Men det er i Det nye testamentet vi får en fyldigere og tydeligere forkynnelse av Guds nåde. Og det står altså skrevet i Guds bok. Frelsen av nåde er etter hans ord, som salmen sier her. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I Efeserne kap 2 skriver Paulus om vår syndige tilstand, hvor dypt og hjelpeløst vi var fortapt. Vi var døde i synden, sier han, og vi levde på denne verdens vis og var ledet og styrt av djevelens ånd. Vi gjordet det vår syndige natur (kjødet) ville, og det er aldri etter Guds vilje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men Gud er rik på miskunn, skriver han så. Han elsker oss og frelste oss ved å gi oss et helt nytt liv. Og det fortjente vi ikke. Vi kunne ikke gjøre noe som behaget Gud. Skulle vi bli frelst, måtte det bli som uforskyldtgave fra Herren selv.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Derfor er det nåde. Det er ikke av gjerninger som vi har gjort. De blir aldri gode nok. Så udugelige var vi at han måtte skape noe nytt, v. 10. Å skape er å lage noe av ingen ting, uten materiale slik Gud skapte verden. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Til sin venn Titus skriver Paulus at Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker, Tit. 2, 11. Det betyr ikke at alle mennesker blir frelst en dag. Men det ordet sier oss at alle som blir frelst, blir det av nåde. Der er ingen annen vei. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og denne nåde taler han mer om i kap. 3. Vi var alle ulydige og syndere, men Guds godhet og kjærlighet ble åpenbart. Slik er Gud mot syndere. Så lenge nådens tid varer, har han ett ønske for oss: Vi må bli frelst. Vi har ingen rettferdige gjerninger, sier han. Alt det vi har gjort er tilsmusset og syndige for Gud. Derfor frelste han oss av nåde, ”etter sin miskunn”, slik at vi ble gjort rettferdige ved hans nåde. Den Hellige Ånd viste oss dette, gjenfødte oss og fornyet oss, står det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Så er alt av Gud. La denne nåde komme til meg hver dag! Amen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><br /></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-49165854770315302732007-10-05T03:03:00.000-07:002007-10-05T03:22:08.311-07:002. Mosebok - andaktar<h1 style="text-align: center;" align="center"><span style=";font-family:Algerian;font-size:20;" ><o:p> </o:p></span></h1> <h1 style="text-align: center;" align="center"><span style=";font-family:Algerian;font-size:20;" >Andaktar<o:p></o:p></span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><span style="font-family:Algerian;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><span style="font-family:Algerian;">frå 2. Mosebok<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center">Av Nils Dybdal-Holthe</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center">2000</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <h1><span style="font-size:100%;">32) Israel i naud. 2. Mos. 1.</span></h1> <p class="MsoBodyText2"><span style="font-weight: normal;font-size:14;" ><span style=""> </span><span style="font-size:100%;">Israel hadde det godt i lang tid, så lenge kongen kjende Josef og det han hadde gjort for folket. Ryktet om han har nok halde seg lenge.<o:p></o:p></span></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då kom ein ny konge, og han var ukjend med denne historia. Det kan ha vore Hyksos-kongen ikr. 1730 f. Kr. Då tok slaveriet til, og Israel fekk det vondt. Han tvinga dei til å bli trelar, v. 13. Hardt arbeid og lite mat var vondt. Verre vart det då alle guteborna skulle drepast.Dei skulle kastast i elva Nilen. Mange døydde i Israel då.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Dette kan stå som eit bilete på<span style=""> </span>det slaveriet menneska er i under Djevelen og synda. Alle er syndarar og synda sin trel. Og det er eit hardt liv som endar i den evige død. Ve dei som ikkje kjem laus frå det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då hende noko. Jordmødrene hadde age for Gud, står det. Dei såg kva som heldt på å skje og at det ikkje var rett. Det var mot Guds ord og bod. Så gjekk dei til sivil ulydnad. I dag vil ein lett kunna tenkja på abort som døme og parallell. Jordmødrene fekk som oppgåve å drepa borna. Det kunne dei ikkje når dei trudde på Gud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Som forklaring hadde dei faktisk ei naudløgn: dei jødiske mødrene er så sterke at dei har fødd før me kjem. Det viser at dei skulle ha drepe dei i mors liv <u>før</u> dei vart fødde. Så djupt kan folk falla. Men det er godt når det er nokre – om berre få – mødre og fedre som trur på den levande Gud og vågar å ta konsekvensen av det. Og Gud vil velsigna det folk som fylgjer hans bod. Korleis stiller du deg til det Herren Gud har tala?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><b style="">* Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål. Salme 119, 2.</b></span><span style="font-size:100%;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style=""><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">33) Moses - Guds redskap. 2. Mos. 2.</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Gud vel seg ut spesielle reidskap for å gjera spesielle gjerningar. Ikkje alle kan brukast til alt. Me har alle våre avgrensningar. Moses var ein slik reidskap i ei spesiell tid. Han skulle leie Israel ut or Egypt då folket heldt på å gå til grunne. Men Moses var uferdig som leiar i Guds rike. Gud måtte utrusta han og hjelpa han. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Som barn vart han berga ved eit under. Foreldra blei brukte av Gud til å gøyma han for domen. Men då han vart stor, valde han sjølv å gå Guds veg, Hebr. 11,23-27. Det er fint med ein god heim, men me må sjølv ta eit val og venda om. Etter ein mislukka freistnad på å hjelpa i eiga kraft, og 40 år i øydemarka, fekk han eit nytt og personleg møte med Herren ved tornebusken. Då var han 80 år. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Me prøver ofte å gjera alt på vår måte, og å hjelpa Gud. Det går aldri bra. Kjøtet forstyrrer alltid Guds planar og vilje, og han må stansa oss. Ofte fører han borna sine ut i einsemd og kamp for å læra oss noko viktig. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Når den rette tida kjem, og me er reide, leier han oss til tornebusken. Der møter me den levande Gud. Og i lyset frå den brennande tornebusken ser me oss ssjlve. Gud får gjera oss små og audmjuke. Då har me ikkje lenger stor tru på oss sjølve. Moses var viljug og ivrig då han gjekk i kjøtet. Men motet svikta då Gud kalla. Likevel gjekk han på Guds bod, for nå slo hjarta i takt med Guds hjarta. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Vår teneste blir aldri rett når me går i eiga kraft. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">34) 2. Mos. 2. Israel si bøn og berging.</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>I si naud og fortviling ropte Israel til Gud. Dei sukka og klaga<span style=""> </span>over treldomen, v. 23-25. Dette var ikkje død ritualbøn og vane. Bøna steig opp frå ei ufatteleg naud, og då vert det eit inderleg rop. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då står det: Ropet steig opp til Gud. Han høyrde bøna og kom i hug pakta si med fedrane. Han visste kva som hende i Egypt. Guds folk si naud er ikkje ukjend for han.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Slik er han alltid. Me har òg ei opa telefonline opp til himmelen når nauda og lidinga pressar på - så vel som i gode dagar. Me kan alltid koma - og "slå på tråden", som me sa før. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Og han høyrer bøner og og svarar alltid etter sin vilje. Slik opplevde Israel det.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Guds svar vart Israels berging. Han ikkje berre høyrde dei, han såg til dei, står det - og han kjennest ved dei? Det er vår von. Det har lite å seia kven som elles kjenner oss, sjølv om det kan vera nyttig å kjenna viktige personar i visse høve.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Her er det himmelens Gud som ser korleis Guds folk har det. Og han kjennest ved dei. Det tyder at han tok imot dei og aksepterte dei, som Luther omset det. Han hadde omsorg for dei (KJN) og ga dei hjelp i rett tid.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Slik har Guds folk alltid opplevd Herren. Han sender hjelp når me treng den mest, og me opplever ei omsorg som ingen andre kan gi. Er du ein av dei som ropar til han? Han kan svara og hjelpa.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><b style="">* "Gud hører bønner i dag som før, bønnen er nøklen til nådens dør."<o:p></o:p></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">35) 2. Mos. 3. Gud i Tornebusken.</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Det var eit underleg syn Moses fekk denne dagen. Midt i arbeidet som gjetar møter han Gud, på ein ny måte. Han skjøna ikkje straks kven det var, ikkje før Gud tala til han.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Her er me ofte. Midt i livet og strevet møter Gud oss med sitt ord. Ikkje alltid ser me at det er han, det vart først klårt etterpå. Men han ville oss noko.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Her møter Moses <u>den levande Gud</u>, han som var frå gamal tid. Han var der då. Han var fedrane sin Gud: Abraham, Isak og Jakob trudde på den same Gud som Moses. Det gav styrkje i kallsoppgåva.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Og han møter <u>den heilage Gud</u>. Dra skoa av føtene, fekk han høyra. Det var uttrykk for vyrdnad. Moses skulle vera audmjuk og liten når han nærma seg Herren. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Kor mykje me har å læra! Han er like heilag og nidkjær nå. Og me skulle og burde syna same respekt som Oses, for me er like små. Me er på heilag grunn i slike stunder, for Gud er nær. Jesaja opplevde det same i templet Jes. 6), og me bør læra betre at Gud er heilag i vår tid.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Moses møtte også ein <u>frelses-Gud</u> denne dagen. Han kjende<span style=""> </span>den nauda folket var i, og nå ville han fria dei ut, v. 8. Gud stig ned i vår naud og veit råd. Det viser at den heilage Gud også er <u>ein kjærleg Gud</u>. Han vil berga dei bortkomne og fortapte. Det viste han seinare ved å senda Sonen sin for å døy på ein kross. Det "fullbrakt" som lydde der, var eit rop frå Gud: Eg vil frelsa deg! Nå er porten open. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Har du gått inn der?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">36) 2. Mos. 3. Gud og Guds folk</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Tornebusken er eit bilete på Israel og Guds folk. Dei var i trengsel i Egypt og var i ein fortærande eld. Busken var liten og ringeakta, og nå stod den i lys loge. Var det ute med Israel? Ville Guds folk bli fortært og øydelagt der i trengsla?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då såg Moses noko som undra han. Busken brann og brann, men brann ikkje opp. Det hadde aldri hendt før. Moses skjøna det kanskje. I alle høve fekk han sjå det seinare: Israel levde trass i all motgang.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Men denne gongen fekk han Gud ord på at det skulle vere slik. Gud ville fria folket ut og føra det til eit godt og vidt land. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då trong Gud hjelp! Det er endå meir forunderleg. Den evige Gud treng svake og feilande menneske. Moses skulle gå til Farao som Guds sendebod.Alt dette har parallellar i vår tid. Me har den same Gud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Kven var så denne Gud? Ville Israels folk tru at han kom som deira hjelpar? Og ville Farao tru? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då kjem svaret. Guds evige namn er: <u>Eg er</u> den eg er. v. 14. Med det vil han seia: Han er den evige Gud, som var og er og blir. Han er utan byrjing og utan ende. Han er ikkje laga av menneske og ikkje skapt. Han har alltid vore og vil alltid vera. Difor er han uimotståeleg. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>For å gjera det klårt for Israel og overtyda folket, skal han seia: Det er Jahve, den Gud fedrane trudde på. Då ville dei tru. Og det gjorde dei.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Nå er me her. Den same evige Gud er med oss slik at heller ikkje me går udner i synda og verda. Det har han vist ved å senda oss sonen sin.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">37) 2. Mos. 4. Orsakingar</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Moses tvilte på at han hadde eit spesielt kall som det han fekk ved tornebusken. Han kom med mange orsakingar, og han vegra seg for å lyda ordren. Her liknar mange av oss på Moses.Har ikkje me og sagt: Dette kan eg ikkje.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Først: Han var <u>udugeleg</u>, 3,11. Korleis kunne han gjera ei så stor oppgåve? Er det uttrykk for at han er audmjuk på rett måte, er det eit fint trekk eit menneske. Men har me ikkje ofte drege oss unna avdi me ikkje ville?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Dinest: Kven har <u>sendt meg</u>? Han kunne ikkje gå i sitt eige namn, 3,13. Dette viser ei fin utvikling hjå Moses.Han hadde vakse i nåde. Før hadde han nett gått på eiga hand, og det enda med drap. Det var nå Gud openberra sitt rette namn for han: Eg er. Jesus brukte det fleire gonger om seg sjølv.Joh 10 og 15. Det er for han me skal gå.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Deretter nemner Moses <u>vantrua</u> hjå folket. Dei ville nok ikkje tru han, ein vanleg mann! Då svara Gud med under. Han skulle bruka staven, eit teikn på makt og herrevelde. Farao skulle sjå at han var sendt av den Allmektige Gud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Men Moses hadde endå ei orsaking: Han <u>kunne ikkje tala</u> godt nok. Sjølv om Herren sa: eg er med deg, ville han ikkje. Send kven som helst annan, var svaret. Då var det han fekk broren Aron som hjelpar. Mange har vore i same stoda og sagt: Eg kan ikkje gjera noko for Gud. Og Herren svara: Eg skal gå med og hjelpa deg. Kva svarar du då?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">38) 2. Mos. 4,25. Blodbrudgomen</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Moses er på veg til Egypt på livsverket sitt, kap. 4,24. Då vart han truleg sjuk og<span style=""> </span>og heldt på å døy (Herren ville ta livet av han). Årsaka var nok at Moses hadde forsømt å omskjæra<span style=""> </span>den eine sonen sin. Det var å bryta pakta med Gud, ein slik mann måtte døy. 1. Mos. 17,14.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Sippora, kona til Moses, redda han. Ho omskar guten med ein stein - det han burde ha gjort. Det var smertefullt og blod rann. Då seier ho: Du er ein blodbrudgom for meg. Då meinte ho: Eg måtte kjøpa deg (livet ditt fri) med blodet av sonen min. Det kosta blod å berga deg. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Den som bryt pakta med Gud, må døy. Og ingen kan til liv med Gud utan smerte. Guds ord skaper anger og smerte i sjela. Men det er naudsynleg for å bli frelst. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Moses vart frisk att og heldt fram med oppdraget han hadde fått. Kanskje sende han familien heim att, slik skriv M. Henry.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Dette høver godt på ein kristen. Me er syndarar og har brote pakta med Herren. Det fører til den evige død. Berre ein annan kunne berga oss ved sin død og sitt blod i vår stad. Gud sende sin eiegen son, og hans blod vart til soning for oss. Jesus er vår blodbrudgom, kjøpt med hans eige blod. Ved å tru på han er du berga. Då får du nytt liv. Men det kan kosta smerte å ta imot. Guds ord dømer samvitet og alt me er. Men dette er den einaste veg til frelse.<span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">39) 2. Mos. 5. Lat folket mitt fara</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>I dette kapitlet får me høyra korleis Farao legg større plager og meir arbeid på Israels folk. Han avviser klagene deira, men Moses går til Herren. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Herrens ord til Farao var: Lat Guds folkfara! Dei skal halda høgtid. Det endelege målet var nok full fridom - det var Kana'an. Men første steg var å gå ut or Egypt, landet med treldom og harde plager. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>På same vis er det med oss som lever i ei syndifg verd. Herren seier: Lat folket fara - inn i Guds rike. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Farao var hard i tanken. Det er ikkje erkjenning i at han seier at han ikkje kjende Israels Gud. Det er meir hykleri og forakt. Eit folk som var så elendig og var hans slavar, måtte også ha ein liten og vesal Gud, tenkte han. Gudane i Egpt måtte vera større, for hans rike var eit stort rike. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Slik tenkjer truleg mange vanlege menneske nå òg. Der det er mange "kristne" og dei viser att i samfunnet, vil folk lett tenkja at Gud er viktig. Men jo færre dei er, jo meir vil verda bli styrkt i den tanken at Guds ord er lite viktig. Det er same tanke som ligg under når ein klagar over naud og ulukker. Då spør dei: Kor er Gud? Og i Islam finn med same tankegang.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Det er ikkje alltid Gud svarar raskt på våre "kvifor". Moses hadde sine spørsmål, v. 22. Han måtte læra at Gud arbeider på langt sikt. Likevel fekk han svar, kap. 6,1. Herren skulle nok tvinga Farao med si makt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Det kan han i dag òg.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">40) 2. Mos. 6-10. Plager</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Farao ville ikkje la Israel reisa ut or Egypt. Herren måtte tvinga han med harde midler. Difor sende han 10 plager over landet for å visa Farao at Herren var Gud og ingen annan.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Men mennesket lærer seint. Kvar gong ei ny plage kom, forherda Farao seg,og dermed tapte han gangsynet. Han såg berre sitt eige hat. Dei første plagene var mest til skrekk og åtvaring og var nok ubehagelige. Då det ikkje hjalp, sende Herren direkte fåre. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Når eit menneske seier nei til Gud fleire gonger og slik gjer seg sjølv hard, forherdar Gud dette mennesket.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då har mennesket spotta Ånden sitt kall så lenge at det ikkje lenger kan bli frelst. Og her gjeldt det eit heilt folk der leiaren var gudlaus. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Farao erkjende synda - med munnen, og det vart snart gløymt. Men Gud tvinga han ved ytre ting til å ta ei avgjerd. Det skjedde trinnvis slik Judas tok litt kvar dag. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Og Moses i alt dette? Korleis var han? Han var tålsam, kom igjen og igjen - ikkje kald og dømande. Han tala sanninga utan å vera redd. Han slo ikkje av, men viste Farao dom og straff som ville koma ved eit nei. Slik var han eit føredøme på ein sann Herrens tenar. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då siste plaga kom, var det eigentleg for seint for Farao. Det vart ein demonstrasjon på Guds endelege dom: død. Mon det snart er slik med Noreg?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">41) 2. Mos. 11-12. Dom og frelse. Den første påske</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Farao hadde synda mot Gud ved å nekta Israels folk å reisa ut. Og då kom Guds dom over Egypt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Men han ville frelsa Israel - det var hans utvalde folk. Gud ordna nå ein veg til frelse for dei, og det var berre slik dei kunne bli berga. Denne første påske for Israel er eit talande bilete på korleis<span style=""> </span>også me kan bli frelst. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span><i style="">Lammet</i> er sentralt og naudsynleg. Uten det kunne ingen bli berga frå døden. Og det er bilete på Kristus, 1. Kor. 5,7; Joh. 1,29. Men lammet måtte <i style="">døy</i>. Det var stedfortredar for Israels folk. Den førstefødde i alle heimar måtte døy, sa Gud. I Israel skulle eit lam bli slakta, og slik gjekk Israel fri domen.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;">Kvar einskild måtte bruka blodet på si dør, v. 7. Elles var ikkje lammet til nytte for dei. Kvar familie måtte stryka blodet på dørstokkane. Då først var dei trygge når domen og mordarengelen kom. Det var altså berre blodet som kunne hjelpa dei. Alt anna var uvesentleg og nyttelaust. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Slik er også vår frelse. Me treng Jesu soningsblod på vårt hjarta. Det skjer ved å vedgå synda og tru på Jesus. 1. Joh. 1,1 og 9. Det er berre slike som kjem til himmelen. Åp. 7,14f. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då Israels folk hadde strøke blodet på dørstolpane, var dei altså trygge. Om dei tvilte, kunne dei sjå på blodet. Då visste dei at Guds dom ville gå forbi dei. Det er også vår tryggleik.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Når Jesus kjem att, vil han henta dei for dei kjenner han. Men til den dagen får me eta lammet. Det er vår reisekost. Me treng denne åndelege maten kvar dag.<span style=""> </span>Utan den er me ikkje reiseklare. I han har me utløysinga ved hans blod, forlating for syndene. Ef. 1, 7. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">42) 2.Mos. 12-13-14. Vegen vidare</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Etter utfriinga frå trelelivet i Egypt, skulle Israel ut på ei lang reis. Dei skulle til israels eige land, Kana'an. Og det som hende då kan stå som bilete på eit sant kristenliv. Alle kristne er på reis mot det himmelske Kana'an. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Først skulle dei eta lammet som reisekost, men dei måtte gjera det på ein bestemt måte. Og her kan me læra noko.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">43) 2. Mos. 15. Moses sin lovsong</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Israel vart vel berga over Raudehavet, eller Sivsjøen som ein del av den er kalla. Dei såg fiendane sokk i havet, og dei sjølve var trygge på andre sida. Moses er ikkje då fylt av verdsleg hat og skadefryd. Det er trongen til å takka som kjem for han. Difor syng han nå om det Gud hadde gjort. Kva var det?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">44) 2. Mos. 16. Manna frå himlen</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Israel er på vandring i øydemarka og opplever vanskar. Då knurra dei - for tredje gong. Me menneske har så lett for å knurra og klaga når motgangen kjem, slik Israel gjorde.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Denne gongen gjaldt det maten. Dei hadde ikkje brød. Då gjorde Gud eit under for augo deira og sende himmelbrød, manna. Men nå ville han prøva dei, om dei ville gå Guds veg. Spørsmålet for oss òg er dette: Vil me lyda Guds ord sjølv om det smakar lite?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Kva med Israel? Bestod dei prøven? Dei fekk nok for kvar dag, det var Herrens lovnad. Men dei skulle eikkje samla manna på sabbaten. Det var ein heilag dag. Kvar fredag skulle dei samla dobbelt for sin familie. Og det gjorde mange.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Men nokre gjorde slik dei sjølv meinte var best. Dei samla meir enn dei trong andre dagar og. Så slapp dei samla neste dag. Korelis gjekk det? Godkjende Gud menneska sine planar og tankar?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Nei. Maten rotna, var full av makk og lukta vondt, v.20. Gud hadde sagt dei skulle henta manna kvar arbeidsdag, og det han seier må skje. Det finnest ingen veg utanom Guds ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Slik må det òg vera i vårt trusliv: Me må henta noko nytt og friskt frå Gud kvar morgon! - Dette varde på heile reisa, heilt til dei stod ved grensa til Kana'an, v. 35. Josva 5,12. Slik er Jesus livsnaudsynleg for oss kvar dag på denne jorda. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Har du funne mat i dag?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">45) 2. Mos. 17. Ved Refidim</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>2. Mos. 2 Vegen går vidare og folket opplevde mykje. det var ein Guds <u>skule</u> for folket. Denne gongen mangla dei vatn. Dei hadde opplevd det før òg, ved Mara, kap. 15. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Kvar gong Israel kom opp i vanskar, knurra dei og klaga. Det var betre i Egypt, var omkvedet. Tenk på kjøtgrytene der! Treldomen og slitet hadde dei gløymt. Fortida stod for dei som lys og lett. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Kor like er ikkje me ofte. Det skal så lite til før me klagar. Så tykkjer me alt var betre før, og at andre har det lettare enn oss. Dei timelege sorgene får oss til å gløyma Guds nåde og hjelp.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Kvar gong gjekk dei til Moses, leiaren for folket. Korleis løyste han denne konflikten? Først hadde han ei bønestund. Kvar gong det var vanskar, gjekk han til Gud og bad for folket. Det vart bønekamp i teltet til Moses. Guds profet streid med Gud på kne.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Tenk på det: Guds folk bad ikkje, dei klaga. Dei tenkte jordisk og menneskeleg og ville ha det godt og behageleg. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Kva gjorde så Gud i dette? Han gav dei eit middel eller ein måte å løysa problemet på. Han løyste det ikkje med eit tryllelsag ein gong for alltid. Han sa til Guds tenar: Slik skal du gjera! Ansvaret blei faktisk lagt over på Moses. Han var Guds sendemann på jord då, slik me er det nå. Og spørsmålet er: Tek <u>me</u> dette ansvaret på oss, vil me gå Guds ærend mellom folket i vår tid?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Gud signe kvar ein som gjer det.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">46) 2. Mos. 17. Guds frelsesmåtar</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Både ved Mara og Refidim mangla folket vatn, og Herren viste Moses korleis han skulle hjelpa dei. Begge gongene var Moses lydig og gjorde som Herren sa.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Ved <u>Mara</u> sa Herren at han skulle kasta eit trestykke i vatnet, då skulle det bli godt. For der var vatnet bittert, slik livet så ofte er for oss menneske. Moses gjorde det, og då skjedde eit under. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Det var Gud som greip inn med si makt. Me kan ikkje forklara kvifor det hende. Det var eit under, og det kan me aldri forklara. Gud gjorde det i si allmakt. Sume brukar dette treet som symbol på krossen. Og krossen og evangeliet har den same kraft til å gjera det sure søtt og godt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Ved <u>Refidim</u> skulle Moses slå på fjellet, og vatnet skulle strøyma fram. Det var òg eit under og ei uvanleg hending. Gud greip inn. Paulus viser til denne hendinga i 1. Kor. 10,4 og seier berget var Kristus. Han vart slått til døden for å hjelpa og frelsa oss. For all frelse er av Gud.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Her ser me forresten noko meir om frelsa. Dette vatnet var den einaste redninga deira. Det fanst ikkje anna vatn. Og det var fritt og gratis. Dei måtte ikkje gjera noko for å få det. Folket skulle berre ta imot, drikka alt dei kunne. Det stemmer så godt med evangeliet. Jes. 55,1; Åp. 22,17.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Det var meir enn nok til alle, ingen blei vist bort. Slik er det levande vatnet, Jesus Kristus. Joh. 4,10. Har du bede han om det? Lovnaden er at alle som kjem, får hjelp. "Kom drikk igjen, min sjel--."<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">47) 2. Mos. 17,8-16. Striden med Amalek</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Nå møter Israel sin første verkelege fiende på reisa. Det var Amalek som stamma frå Esau si ætt. Så lenge Israel var lite og ringe, var det lite kamp. Då var dei inga trugsmål mot fienden. Annleis blei det når Guds folk blei sterke og<span style=""> </span>myndige. Då reiste den vonde seg til kamp og strid. Slik er det i all åndskamp.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Likevel var Israel utan makt og kraft til å kjempa mot Amalek. Fienden ville vinna sjølv om dei også var få. Amalek var fylt av hat og fanataisme. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Moses sende folket ut for å slåss. Dei måtte gå i striden. Moses skulle også kjempa, men ikkje med sverd og spyd. Moses skulle stå øvst på haugen med Guds stav i handa. Den hadde hjelpt dei i Egypt. To menn var med han på fjellet, Aron og Hur.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då vart det slik at så lenge Moses lyfte handa med staven mot himmelen, vann Israel siger. Josva og folket måtte kjempa det dei kunne. Men Moses sine løfta hender var avgjerande. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Då hende det at Moses vart trøytt og hendene seig, v. 12. Han kvilte hendene sine (KJN). Då fekk fienden overtaket. I den stunda trong Herrens tenar hjelp. Aron og Hur støtta hendene hans, ein på kvar side. Slik heldt dei på heile dagen til sola gjekk ned. Då sigra Josva og Israel.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>All strid i Guds rike er slik. Me skal gjera det me kan. Det avgjerande er likevel kontakten med himmelen i audmjuk bøn. Der vinn me kampen. Også me blir slitne og vil kvila. Då er det godt å få hjelp, nokon som kan <u>stø</u> oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Lat oss lyfta hendene mot den Allmektige i trua på at berre Han kan hjelpa oss. Her må alle truande stå saman, heilt til livssola går ned. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">48) 2. Mos. 18. Jetro</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Jetro var svigerfar til Moses. Han var prest for den høgste Gud, står det, sjølv om han stod utafor det utvalde folk. Han kom til Moses då dei var i Refidim og hadde kona og dei to sønene til Moses med seg.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">49) 2. Mos. 19. Ved Sinai</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Frå Refidim kom Israel til Sinai, v. 2. Her vart dei verande ei tid, og store ting hende. Moses stig opp på fjellet og møter Gud.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Det første Gud gjer er å gi ein veldig lovnad til folket. Hvis dei verkeleg ville halda Guds pakt og høyre på hans ord, skulle dei vera Guds eigedom.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Nå var dette ein lovnad med vilkår, og Israel klarte ikkje å halda pakta. Likevel tok Gud seg av dei.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">50) 2. Mos. 20. Lova</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Bibelen er delt i to læremessige delar: lov og nåde eller evangelium. Men det tyder ikkje at alt i GT er lov og NT berre evangelium. Lova er det som <u>krev</u> noko av oss for å vera og leva rett. Evangelium er det som berre gir.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>På Sinai fekk Moses og Israel lova frå Gud, gjeven på to tavler. På den første stod om menneska sitt tilhøve til Gud. Det er dei tre første buda. Der talar Gud om å ikkje ha avgudar, eller om ikkje å ha noko ved sida av eller i staden for Israels Gud. Det står først og er det aller viktigaste.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Ein Gud er det som opptek oss mest og som me stolar mest på. Og det kan skifta med tida og kulturen. Det treng ikkje vera ein Gud av stein og tre. Det kan vera oss sjølve eller noko i verda. Trur me ikkje på den sanne Gud, er alt tapt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Det andre er omsynet til Guds <u>namn</u> og dinest Guds <u>dag.</u> Det er viktig. Her gjeld det Guds ære meir enn hans eksistens. Me opplever at store og små bannar i Herrens namn og bruker hans dag til verdslege gjeremål. Det er aldri rett. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">51) 2. Mos. 21-. Lovar for Israel</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>I tillegg til dei ti boda, fekk Israel mange andre lovar og føresegner ved Sinai. Det var seremonilovar og meir praktiske reglar for livet. Ein del av dei kan ein faktisk likna med<span style=""> </span>det sivile lovverk som alle land må ha. Og det var ikkje noko galt med det.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Me finn reglar om trælar, om drap, om tjuveri og anna.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">52) 2.Mos. 24. Guds pakt</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">53) 2. Mos. 25. Paktkista</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Det er interessant å sjå at paktkista (arken) er omtala <u>før</u> sjølve tabernaklet. Sjølve teltet er her berre nemnt som ein stad eller heilagdom for Gud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Paktkista er det viktigaste i tabernaklet. Den blir nøye forklart i kvar detalj. Den skulle vera kledd med gull - det edlaste metallet dei hadde. Dei skulle kunne bera den ettersom folket flytte frå stad til stad på reisa. Og i kista skulle lovtavlene vera - vitnemålet. Sjølve kista var av akasietre.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Dette er eit bilete på Kristus som Gud og menneske. Han har oppfylt lova sine krav og er slik lova sin ende til rettferd for dei som trur, Rom. 10,4. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Over kista var loket, også kalla nådestolen. Ordet tyder forsoningsdekke, og det var like stort som kista. Det er Kristus i hans forsoning som eit fullstendig dekke over lova sine krav. Han har gjort soning for alt. Me korkje skal eller kan gjera noko.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Over alt dette var kjerubane med Guds herlegdom. Mellom Gud og Guds lov er Kristi forsoning, nådestolen. Difor skal ikkje Gud tilrekna oss og døma oss for våre synder når me er i Kristus.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Og nett her er Gud, og her vil han møta oss og tala med oss, v. 22. Me kan berre møta den heilage Gud her, der han synder nåde mot den verste syndar.For Kristus har teke bort skuldbrevet vårt på krossen. Kol. 2,14. Rom. 3,25. Då er livsspørsmålet: har du funne din plass der?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p> <h1><span style="font-size:100%;">54) 2.Mos. 26. Tabernaklet</span></h1> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Tabernaklet er Guds heilagdom i øydemarka, kap. 25,8-9. Moses fekk høyra og "sjå" korleis det skulle vera då han var på Sinaifjellet, kap. 25,40. Det skulle reisast på den rette måten, 26,30. Gud var altså nøye med at heilagdomen skulle vera etter hans vilje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Dette lærer oss noko. Det er ikkje likegyldig korleis med ordnar arbeidet i kyrkje og bedehus. Ingen ting er eigentleg berre eit "ordningsspørsmål" som me kan avgjera fullt og heilt. Alt skal tena Guds sak og æra han. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Me legg merke til at stenger og tepper til teltet er omtala i detalj. Her er sølv og gull og farga skinn og ull. Alt har sin plass, og tabernaklet er fullt av symbolikk.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>Ei viktig sak er at teltet var delt i to rom. Mellom dei var eit forheng som skiljevegg mellom det ytre heilage rommet og det indre - det aller heilagste (det høgheilage). Det var der inne at kista med nådestolen skulle stå. Og der møtte Gud folket, men det måtte skje ved ein mellommann, øvstepresten. Berre han kunne gå inn der, berre ein gong om året. Då måtte han ha offerblodet med til soning for synd.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><span style=""> </span>I den nye pakt er det Jesus. Han <u>har</u> gått inn i den himmelske høgheilagdomen og gjort soning for alle menneske ein gong for alltid. På langfredag vart skiljeveggen riven ned. Nå kan me alle gå rett inn til Gud og be om nåde. Kristus er vår nådestol og offerplass. Han har gitt oss frimod til å gå like inn til Gud. Har du vore der? Og er du der framleis?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:100%;"><o:p> </o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-55776577008856376412007-09-29T04:19:00.000-07:002007-10-20T04:06:04.013-07:00Salme 119 - Andakter og artikler - del A.<h4 style="margin-bottom: 0.0001pt;"><a href="http://nilsholthe.spaces.live.com/blog/cns%21127A6ECF3F77F9EC%21129.entry">Salme 119</a><o:p></o:p></h4> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >1. Salmen om Guds ord.</span></b><span style=""><br />Av NDH.<br /><br /></span><span style="font-size:13;">Salme 119 er en helt spesiell salme i Bibelen. Den er Bibelens lengste kapittel med 176 vers. Og alle vers har et uttrykk for Guds ord med unntagelse av ett eller to vers. Derfor kan vi med rette kalle den "Salmen om Guds ord". <span style="font-weight: bold;">Her lærer vi altså at Guds ord er det sentrale. Det må være alle steder.</span> Og Guds ord kan uttrykkes med mange uttrykk, her er f. eks. brukt ordene Herrens lov, han s vitnesbyrd, hans veier, befalinger, forskrifter og bud.<br /><br />Og salmen er bygt opp på kunstnerisk vis også. Den er delt inn i 22 avsnitt - etter antallet på bokstaver på hebraisk. Hvert avsnitt har 8 linjer eller vers, og hvert vers i første avsnitt begynner med bokstaven A. I andre avsnitt begynner alle vers med bokstaven B osv. Bare dette viser at det er noe spesielt med salmen.<br /><br />Den store predikanten C. H. Spurgeon kalte salmen "Det gylne alfabet" om Guds ord.<br />Når vi leser gjennom salmen, ser vi snart at salmen forklarer hva Guds ord er og hvordan det virker eller hva det skal gjøre. Det skal vi prøve å vise i disse andaktene. <span style="font-weight: bold;">For Guds ord er avgjørende for vårt åndelige liv, og det virker også inn på hverdagslivet og faktisk på det politiske liv i landet.</span> Der folket og landets ledelse holder Guds ord høyt i ære, kan Gud velsigne og da går det godt for oss - når vi ser det fra Guds synsvinkel. La oss leve i bønn om at det må skje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:13;"><o:p> </o:p></span></p> <h2><span style="color:blue;">Del I. Alef – v. 1-8.<o:p></o:p></span></h2> <h4 style="margin-bottom: 0.0001pt;"><a href="http://nilsholthe.spaces.live.com/blog/cns%21127A6ECF3F77F9EC%21132.entry">Vers 1: Hvem er salige? 1</a><o:p></o:p></h4> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >2. Salig og oppriktig.</span></b><span style=""><br /><br /></span><span style="font-size:13;">I vers 1 står det to ting om de salige. Og det forteller litt om hva ordet salig betyr. Det har med lykke å gjøre. Men ikke slik vi ofte tenker, at den rike og vellykkede er lykkelig. Mange slike sier tvert om at de ikke er så lykkelige. Og det kommer av at de har bygt lykken på et feil grunnlag.<br /></span><span style=""><br />Mange tror at de blir lykkelige hvis de får alt det de selv ønsker, blir rike, populære og kommer i media. Å komme på TV er for noen "helt topp". Da har de nådd målet. Jeg tror det er noe av forklaringen på at mange melder seg til "reality-serier". Å vinne millionen er bare et trinn på veien til lykke.<br /><br />Men det ligger noe sorg og fortvilelse og skuffelse i veikanten der. Livet var ikke slik de hadde trodd. Hvorfor?<br /><br />En viktig grunn er at de ikke "vandrer i Herrens lov", som v. 1 sier. De er salige. Å vandre etter Herrens lov er å leve slik Gud sier vi skal. Det går alltid galt når vi viker fra det. Herrens lov er ikke her bare de ti bud. Det er et uttrykk for hele Guds vilje med oss. En forutsetning for å gjøre Guds vilje, er alltid oppriktighet. Da har vi ingen baktanker og ingen egen ære å ivareta. Vi skjuler ikke noe for Gud, verken synder eller framtidsplaner. Vi legger det alt åpent fram for den gode Gud - som likevel ser alt og vet om hjertet er helt med ham,.<br /><br />Så får vi begynne denne dagen med denne bønnen: Herre, gjør meg til ditt barn slik at jeg går på dine veier! Og takk for den lykke og salighet du vil gi meg denne dag. Amen. ndh.<o:p></o:p></span></p> <h4 style="margin: 5pt -115.85pt 0.0001pt 0cm;"><a href="http://nilsholthe.spaces.live.com/blog/cns%21127A6ECF3F77F9EC%21133.entry">Hvem er salige? 2.</a><o:p></o:p></h4> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >3. En overskrift over livet, v. 2.</span></b><span style="color: rgb(192, 0, 0);"><br /></span><span style=""><br />Også vers 2 begynner med ordet salig. Salmisten vil utdype dette ennå mer. Og dermed blir disse to første versene i Salme 119 som en slags overskrift både over hele salmen og over det Gudslivet som salmen beskriver og taler om.<br /><br />Her får vi et nytt uttrykk for Guds ord - nemlig hans vitnesbyrd. Til vanlig bruker vi ordet vitnesbyrd om det å fortelle hva vi selv har opplevd med Gud og hvordan vi kom til troen. Et vitne har som oppgave bare å fortelle hva de har sett og hørt, f. eks. i en rettssal. Vi skal ikke legge til egne tanker og meninger. De er uinteressante for saken.<br /><br />Her bruker salmisten ordet om Gud. Han har vitnet. Og det har han gjort i sitt eget ord. Hva har Gud sagt der som er relevant for oss i forhold til Gud? Jo, han har vitnet om vår synd. Det står mye om den i Bibelen. Og så har han vitnet om at vi kan forlatelse for synden og slik bli frelst. Guds vitnesbyrd om frelsen i Kristus er mange. Han har også fortalt oss hva som skjer om vi vraker den frelse Gud tilbyr. Han har talt klart om fortapelsen så vel som om himmelen.<br /><br />Hva velger du så, velg rett og velg i tide - om du vil målet nå. Slik synger vi.<br /><br />De som søker Gud og det han har vitnet om for oss, er salig. Å søke ham av hele sitt hjerte er å legge alt i Guds hånd og la han bestemme alt i vårt liv. Det betyr at vi godtar hans dom over vårt liv og at det bare er en vei til himmelen - Jesus. Og da har vi ingen baktanker om belønning form gode gjerninger eller at vi har fortjent noe. Alt vårt eget må legges til side. Nå er det bare nåden som gjelder. Å leve på nåde er virkelig å være salig. ndh<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">-----<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:16;" >4. Urett – det motsatte av livet.</span></b><span style=""> Vers 3.</span><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:16;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I dette verset ser vi kontrasten til livet i Gud. Vi kan ikke vandre på Herrens veier og samtidig leve i synd. Det er den store feile mange mennesker i dag gjør. De tror de kan velge livsretning og innhold selv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Urett er alle slags synder. Noen er åpenbare, og det er en skam å leve der for en kristen. Da må han straks reise seg og be om nåde. Men det finnes også mye skjult urett. Få vet om det, og kanskje du bærer på noe i ditt hjerte som ingen andre kjenner. Gammel urett som du selv har lidd ligger og gnager inni deg. Slike tanker føder svarte tanker i et menneske – tanker blandet opp med uvilje og hat og lyst til å ”ta igjen”. Mange tror at ”hevnen er søt”. Men hevnens lønn er evig død. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det rette livet er ”på hans veier”. Og det er alltid kjærlighet. Den er oppfyllelsen av hele Guds lov. Her må vi be til den Allmektige Far: Herre, gi meg mer av det rette sinn mot alle mennesker. Jesus bad oss om å elske – til og med våre fiender, om vi har noen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når vi bekjenner urett og synd og tror Guds nåde, lever vi i den salighet som salmen åpnet med. En kristen skal ikke og kan ikke leve i ytre, åpenbare synder. Vi blir nok aldri så fullkomne at vi aldri tenker eller føler noe galt i vårt indre. Dette grumset skal vi også få legge fram for Jesus. Og skulle vi falle i ytre synd, må vi straks vende tilbake til Faderens armer og få ny nåde og frelse. Det vil han gi oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når vi slik lever i syndenes forlatelse daglig, får vi også avsky for synden slik at vi ikke v i l leve der. Det er den Hellige Ånds gjerning i oss. Og da er du på Herrens veier. ndh. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >5. Nøye med Gud bud, v. 4.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Du har gitt dine befalinger for at en skal holde dem nøye.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Gud har gitt sitt ord til menneskene. Vi kjenner hans befalinger i Bibelen. Og de er egentlig en gave fra Gud. Han overlot ikke sin skapning til seg selv etter syndefallet. Han gav oss sitt ord til veiledning og hjelp her i livet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hans ord er ikke alltid lett å høre og ta til seg. For vår egen natur er uvillig til å gjøre det Gud sier. Synden i oss nekter å gå på Guds veier. For de er ikke behagelige for vår falne natur. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Noen prøver så å inngå et kompromiss med Guds ord. De vil holde noe av ordet, det som passer i øyeblikket, og det som ikke koster oss for mye forsakelse og som vi forstår med vår tanke. Mange mennesker vil ha Gud med som en hjelper i nøden og som en garanti her i livet. Og kanskje i evigheten hvis den finnes.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nei, sier Gud. Han har gitt sine ord til oss for at vi skal holde dem <i style="">nøye</i>, står det. Med flid, står det i en svensk bibel. Vi har ikke lov til å forandre på noe bud, eller tolket mildere og lettere enn det ordet sier. Å være nøye er å ta hver bokstav og hvert ord slik de står. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det betyr at livet vårt skal være ulastelig i alle ting. Dypest sett kan vi ikke det. Vi blir aldri slik i oss selv. Derfor taler slike ord også om vår frelse av nåde. I vårt eget liv er vi urettferdige helt igjennom. Så har Gud ordnet en ny frelse, og der får vi som gave – ikke bare hans befalinger – men en ny og fullkommen rettferdighet i Kristus. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da vil vi prøve å leve vårt hverdagsliv i overensstemmelse med det vi eier i Kristus. Vår nye natur sier det. Herre, hjelp oss på veien her. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >6. Et stødig liv, v. 5<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Å, at min ferd måtte bli stø, så jeg holder dine forskrifter. </span></i><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette er både et kraftig og nyttig ord fra Gud til oss. Det er egentlig en bønn eller ønske fra salmisten. I en gammel bibel fra 1699/1738 står det: ”O! at mit Liv maatte holde din ret med stor Alvorlighed!” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her er altså tale om et samsvar mellom vårt hverdagsliv og Guds ord og vilje. Det ønsker og ber han om. Slik skulle vår tanke også være. ”Å, la mitt liv om Jesus tale.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Min ferd. Det er livet hver dag. Det er slik jeg er hjemme hos mine egne, og slik jeg oppfører meg på arbeidsplassen og i fritiden. Min ferd er summen av alle småting i livet, hver eneste handling satt sammen til et hele.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">La den være stø, sier han. Her betyr det at jeg må være på rett vei og ikke vike av til noen kant. En stødig mann er ikke vinglete og tar etter siste mote og mener siste skrik er rett – også i kristen lære. Nei, han ber om å få være på den rette vei, som Gud har vist oss i ordet. Det er å være stø.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Så jeg holder dine forskrifter, sier han. Verset kan oversettes slik at ønske er å bli ledet til å holde Guds ord. Det er bare ved å holde seg etter Guds bud og vilje, at vi kan leve rett og være på rett vei. Denne bønnen er nødvendig for oss alle. Skal vi be den i dag? Ja, alle dager. Er du villig til å be slik nå, og å følge Guds ord så langt du kjenner det? Guds fred over oss alle.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >7. Til skamme, v. 6. <o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Verset knytter seg til det som stod foran og siste del av dette verset. Indirekte sier det da at vi blir til skamme for Gud om vi ikke akter på Guds ord. Det er et uttrykk som blir brukt flere ganger i Bibelen, og det har et evig alvor over seg. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Å bli til skamme i Guds rike er å gå fortapt. Du må så å si snu i døra. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er synden som fører skam over mennesket. Her er ikke tale om at noen får skam av andre syndere. Det er å snu alt på hodet. Syndere skammer seg tvert om ved de rettferdige og troende. De vil ikke kjennes ved oss åpent, selv om det er slekt eller naboer. De vrir seg unna kontakt når andre verdslige ser det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nei, her gjelder skammen de ugudelige får av Gud i dommen. De blir avvist og dømt til evig pine. Så må de snu seg fra hele himmelens herlighet og med skam forlate alle muligheter til å vende om. Her hadde de foraktet omvendelsen og snudd seg fra den. Nå opplever de at Gud vender seg bort og ber dem føres bort til evig natt og mørke. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Paulus hadde vært i en slik tilstand. David hadde også vært det da han syndet og ikke ville bekjenne. Salmisten kjente nok til det samme. Men nå hadde han funnet veien: Guds ord viste vei, og det var Guds vilje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her er det trolig ikke porten til frelse det er tale om, men mer den smale veien. En rett begynnelse er viktig. Men ikke mindre er livet med Gud. Skammen snur seg til glede og håp når vi får leve med Gud av nåde og etter hans vilje. Må herren hjelpe oss til det, mer og mer. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >8. Gi akt på alle Guds bud, v. 6b.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Å gi akt på Guds bud her er det samme som å holde hans forskrifter, v. 5. Vi taler altså om det kristne livet. Og Gud har fortalt oss i Ordet om hvordan det bør være. Det er ikke snakk om moralsk fullkommenhet og syndfrihet. Men Gud vil vi skal innordne vårt liv etter hans vilje. Poenget er at det er til gagn for oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Å gi akt på er å holde budene. På svensk står det: Når jeg ser på (’skådade’) på budene. Slik er det faktisk: hvis vi skal kunne holdene budene, må vi kjenne dem – og da må vi se på dem, studere, lese og lære dem. Indirekte er dette en oppfordring til å studere Bibelen. Nå har mange lite bibelkunnskap og mangler derfor innsyn til Guds vilje med sitt liv. Da må vi begynne fra begynnelsen, lese og lære Skriften. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Så legger vi merke til at dette gjelder alle Guds bud. Det er heller ikke her bare tale om de ti bud i Mose lov. Han taler om hele Guds vilje som består av mange punkt. Derfor setter han ordet bud i flertall. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og det gjelder alle deler av hans vilje. Vi kan ikke plukke ut noe som vi forstår og er enig i fra før, og si at det godtar jeg. Når vi så finner noe som går vår tanke og vilje imot, rygger vi tilbake og sier: Nei, det forstår jeg ikke, så det kan jeg ikke godta. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her er det viktig å tenke over at Guds vilje er en, slik Gud er en. Bibelen bruker ikke bare ordet bud i flertall for å vise Guds vilje. Han taler også om loven i entall. Det betyr det samme, men nå sett som en helhet. Bryter vi ett bud, så har vi forbrutt oss mot hele Guds vilje. På engelsk (King James) står det: Jeg har respekt for alle dine bud. Det er hemmeligheten: Respekt for Guds ord og vilje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når vi skal innordne livet vårt under Guds plan med det, vil det koste for kjødet. Det er aldri lett å bøye seg. Men det er salig å kunne si: Herre, du har rett, Vis meg hele din vilje med mitt liv. Da er du befriet fra skammen en dag, og får leve salig her på jord til du går inn i den salige himmel. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >9. Oppriktig lovsang, v. 7.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">I hjertets oppriktighet vil jeg prise deg når jeg lærer dine rettferdige dommer å kjenne.</span></i><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det første og viktigste er å lære å kjenne Guds ord og vilje. Dine rettferdige dommer er et uttrykk for Guds tale. Vi må kjenne dem om vi skal holde dem. Denne tanken møter vi flere ganger her. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Skal vi lære Guds ord, må vi lese det. Kunnskap krever arbeid, og ingen blir utlærd uten lesing og studering. Det viser all vår erfaring. Og vi må lese den om igjen og om igjen, for vi glemmer lett. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Ordet og loven kalles rettferdige dommer. Mange kritiserer Guds ord og mener det ikke er rettferdige ord. Da blir lett menneskene dommere over Gud. Det fører galt av sted. Det er alltid Gud som har det siste ord og skal dømme verden en dag. Det blir en rettferdig dom. Men ordet gjelder også i dag, og Gud bedømmer oss og vil lede oss på rette vei. Da er han også rettferdig.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når vi erkjenner og ser at Guds vei alltid er den rette og beste, vil vi takke ham for det. Da kommer lovsangen. For da er skammen borte, v. 6. Vi står for Gud ikledd hans egen rettferdighet og frelse. Da har vi stor grunn til å lovsynge vår Herre. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da gjør vi det av hjertet, og ikke bare med munn og lepper. Det siste er en ytre sang som har liten himmelsk verdi uten det indre oppriktige hjerte. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="margin-right: 37.15pt; text-align: justify;"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >10. Forlat meg ikke, v. 8.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Dine forskrifter vil jeg holde, du må ikke rent forlate meg!<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette siste verset i den første delen av salmen inneholder både et løfte og en bønn av salmisten. Begge er uttrykk for salmistens vilje til å gå Guds vei.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Han vil gjerne følge Guds ord. Det er en indre trang som følger med den nye fødsel. Men han kan ikke gjøre det av egen kraft, derfor er det samtidig en bønn om hjelp. Mon ikke alle kjenner på det samme. Vår nye natur ønsker så inderlig å gjøre Guds vilje, men vi kjenner på stor avmakt og kraftløshet til det. Derfor må vi stadig be om ny nåde og hjelp.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Ordet kalles her Guds forskrifter. Her er det også flertall, for å vise at Gud vil inn i hele vårt liv. Han har råd og formaning til småting så vel som det store. En troende er villig til å gå hele veien og slippe ham til i alle kroker av livet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men lykkes det alltid? Mange av oss har minner om svikt og nederlag i livet. Det er ikke så lett å få skikk på det gamle menneske som har lyst til å synde. Kjødet kan aldri bli rett omvendt og kristen, men det skal holdes nede i daglig bot og bønn. Slik talte Luther. Vi skal ikke kjøpe himmelbillett med et godt liv, men vi bli et bedre vitne om Jesus når vi følger Guds ord.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når det ikke lykkes, kommer kanskje tanken på at Gud vil forlate meg. Noen ganger ser det ut som om han har gått fra oss. Han skjuler seg noen ganger for å vise at vi er avhengige av ham. Det vet salmisten, derfor ber han: Du må ikke <i style="">rent</i> forlate meg. Det er en evig katastrofe i fortapelsen om Gud forlater et menneske. Derfor er dette en dyp og inderlig bønn som vi alle må be. <i style=""><o:p></o:p></i></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <h2><span style="color:blue;">Del II. Bet - 9-16.<o:p></o:p></span></h2> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:16;" >11. De unge på en ren sti, v. 9.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.</span></i><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I Bibelen tales det om ungdommens synder og lyster (Salme 25, 7 og 2. Tim. 2, 22). Det taler ikke bare om det sjette bud, slik mange forstår det. Men i ungdomstiden er vi lett påvirkelig til mange ting. Da er det lett å rote seg bort i synd og urenhet av mange slag. Og vi bærer ofte preg av ungdomstiden hele livet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette vet salmisten. Derfor stiller han et spørsmål som all ungdom skulle stille seg selv. Hvordan skal jeg leve rent? Det må bety: Hvordan skal jeg leve rett etter Guds ord og vilje? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er ikke lett i egen kraft. Det viser de mange falne langs livets vei. En ungdom er full av følelser og fattig på kunnskap og erfaring, som Spurgeon sier. Derfor er dette et viktig spørsmål ved livets begynnelse. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Skolen skulle vært det rette stedet for å svare. Og det har den gjort i mange år tidligere. Nå er det ikke lenger slik. Mange foreldre svarer heller ikke slik Bibelen taler. Nå lyder det helst slik: De må selv finne ut av sitt liv, om hva som er rett for dem selv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men Bibelen har et tydelig svar: Hold deg etter Guds ord. Det taler om livets hellighet og renhet, om å leve i Kristi etterfølgelse, om offerveien der Guds finger peker. Vil du gå på den? Der har Kristus gått før, og han kjenner hver sving på veien. Målet er klart når dødens kaller oss bort fra livet og inn i Guds himmel. Derfor er du trygg når du holder deg til Guds ord. Det er et godt kart.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >12. Av hele mitt hjerte.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill fra dine bud, v. 10.</span></i><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Forfatteren kommer først med en sterk bekjennelse, og deretter en bønn. – Jeg søker deg, sier han. De fleste vil nok ha Guds gaver, men vil de eie Gud selv og være i hans nærhet? Han vil heller ikke bare prøve å holde Guds bud og gjøre hans vilje. Han ønsker å ha et personlig samfunn med Gud.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette verset henger sammen med det forrige. Den beste måte å leve et rent og rett liv på er å leve i Guds nærhet, i Ordet og bønnen og i samfunnet med de andre hellige. Der får du styrke og kraft og veiledning til livet med Gud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Kan det så sies om oss at vi søker Gud av <u>hele</u> vårt hjerte? Noen vil være kristne og komme til himmelen, men samtidig vil de leve som de vil i verden. De vil smake på synden og prøve hvordan verden er. I Guds rike er det umulig. Der heter det: ”Gi deg helt, og vit at ingen, ingen det har angret på.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da er det han ber inderlig og ydmykt: La meg ikke fare vill. Alle kristne som har levd en tid, vet om farer og avveier i gudslivet. Men han kjenner veien: Han må be om hjelp. Skal han leve med Gud, må han alltid være på den rette veien. Han innser at det makter han ikke. Veien er å følge hans bud. Dette er ikke lovisk tale. Det er som når sjåføren følger trafikkreglene i en sterkt trafikkert bygate. Og ingen må tro at han når himmelen, uten å følge Guds veiledning i hans eget ord. Det er derfor vi har fått dem. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >13. Å gjemme Guds ord.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg, v. 11.</span></i><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette er et slags vitnesbyrd og erklæring om hvordan salmisten har det. Ordet henger sammen med det forrige verset: Han var redd for å fare vill. Hvordan skal han unngå det?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Han gjemmer Guds ord i sitt hjerte. Og for å gjemme det må han kjenne det. Slik må vi lese og studere Guds ord – og så ta vare på det i vårt minne og tanke og sinn. Det er som en proviantkasse og en verktøykasse og et smykkeskrin. Det er nødvendig og nyttig og verdifullt å eie Guds ord. Derfor må vi samle på Guds ord, og la det være vår største rikdom.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Tanken er nettopp at det skal bevare oss fra synden og frafallet. Det er målet med å eie Guds ord. En kristen er redd for å synde. Her er det ikke bare spørsmål om å gjøre noe galt mot andre mennesker. Det er isolert sett galt nok, og det skal vi passe oss for. Verden leggere vekt på det, og mange fine mennesker taler om å være snille mot hverandre.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men salmisten ser mye dypere. Han ser at synden egentlig alltid er mot Gud. Det er ham vi står til regnskap for. David så det midt i sin syndenød: ”Mot deg alene har jeg syndet,” Salme. 51, 6. Og da blir det alvor. Da synger vi med sangeren: ”Jeg står for Gud som allting vet, og slår mitt øye skamfull ned.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da tenker vi: Å, om dette var ugjort! Herre, rens meg fra synden. Og vi ber: Hjelp meg til ikke å synde mer. Og hvordan kan det skje? – Jeg har gjemt ditt ord i hjerte! Det minner oss om veien, og viser oss løsningen når vi faller. Amen.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >14. Lær meg.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Lovet være du, Herre! Lær meg dine forskrifter, v. 12.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette verset er knyttet til det forrige: Når Guds ord fyller vårt sinn, har vi grunn til å synge lovsanger til Gud. Og da blir det en bibelsk lovsang, og ikke oppkonstruerte ord og tanker som menneskene liker. Da er det ikke oss selv som kommer i sentrum, men Herren. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og da ser vi tydelig at vi trenger å lære mer av ham og ham. Og det kan vi bare ved hans ord. Derfor kommer bønnen så naturlig: Lær meg mer av dine forskrifter! Vis meg hva ordet ditt betyr for meg.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er elevene og lærlingene som spør slik. Mesteren kan det. Men den unge disippel og en nyfrelst har mange spørsmål. Det mesteren tror er en selvfølge, er ofte helt ukjent for eleven. Det er derfor han går i lære. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nå er vi alle slike lærlinger i Guds rike. Vi har bare en Mester, Jesus Kristus. Da må vi gå til ham og be om at han vil legge sakene fram for oss: ”Fortell det ganske enkelt som til et lite barn! … Fortell meg det så langsomt at det kan trenge inn – og riktig ofte – og jevnt og stille. Det er et tegn på ekte lydighet når en takker og lover Gud og ber om mer visdom ide guddommelige hemmeligheter. Og det er Guds godhet som er grunnen til at vi kan takke og be slik. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hele kristenlivet blir en slik bønn. Vi må lære å be, og å lese Bibelen rett, lære å se min synd slik den virkelig er, og lære hvordan jeg skal leve som en rett kristen – hver dag. Når evighetens port åpner seg for oss, vil se hele rikdommen i Guds råd og takken og lovsangen blir fullkommen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >15. Jeg har forkynt.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Med mine lepper har jeg forkynt alle lover fra din munn, v. 13.</span></i><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I dette verset taler salmisten om forkynnelse, og at han har forkynt alt, og at det egentlig kommer fra Gud. Det er en god prekenlære. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Han har forkynt. I det ligger både vitnesbyrdet og talen. Salmisten har kunngjort Guds ord for folket. Det er nødvendig til alle tider. Skal folket lære Gud å kjenne, må de høre om ham. Han er skjult for fornuften, og vår egen tanke kan aldri finne fram til det rette bilde av Gud og hans vilje. Slik er mennesket etter syndefallet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her ser vi også at han har forkynt alt det Gud sier. Det er et flott vitnesbyrd og erklæring. Tenk om vi som forkynner kunne si det samme med et ærlig hjerte: Jeg har forkynt alt det Gud har sagt. Med skam må vi vel heller si at vi har vært temmelig ensidige det meste av livet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og så er det viktig at vi holder oss til det Gud har sagt. Vi har en følelse av at noen som preker, har diktet opp sin egen lære på noen punkt. Eller de har lest det i bøker som ikke er inspirert av Ham. Og da blir det galt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">For det er slik at vi trenger det Gud har sagt. Det er ikke bare noen gode, oppbyggelige trøsteord som er nyttige for oss. Paulus sa at han hadde forkynt hele Guds råd. Kan det sies om oss?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Så sier han til slutt: Det han har forkynt kom fra Guds munn. Det betyr først at Skriften er inspirert av Gud. Bibelen er ikke menneskeverk. Det er Gud som taler. Dernest sier han at når han talte, så fikk han det av Gud. Han tenkte ikke selv ut hva han skulle si hver gang. Han planla så å si ikke for lang tid framover. Han var åpen for Guds tale og råd. Slik er det for en Ordets forkynner nå også. Vi må noen ganger forandre på våre planer, for Gud sender oss et ord: Dette skal du si i kveld. Lykkelig den taler som er lydig da. Og lykkelig den forsamling som har en slik forkynner.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >16. Glede over rikdom.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">V. 14. Jeg har gledet meg over å vandre etter dine vitnesbyrd, som over all rikdom. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Glede i Gud. Det er noe stort. Det er ikke underlig at Paulus skriver til filipperne: Gled dere i herre alltid, atter vil jeg si: Gled dere! Fil. 4, 4. Mange steder i Bibelen hører vi om gleden i Gud. Også denne forfatteren hadde opplevd det.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Den kristne glede er noe helt annet enn den verdslige støy og høye latter. Gleden i Gud er dypere og mer ekte. Den varer evig og har sin grunn utenfor oss selv. Derfor kan man være glad i dype trengsler, i sorg og motgang. Paulus satt selv i fengsel da han skrev oppfordringen: Gled dere alltid! <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her sier han noe mer: Han er glad for å få leve etter Guds vilje. Det var ikke en byrde og tvang for salmisten. Han frydet seg høylytt over å følge Guds ord og råd i livet som en Guds mann. Det er den rette innstilling og tanke. Da har en nådd langt i erkjennelse av hva kristen tro og liv er. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Noen ganger får vi følelsen av – ja, de sier det rett ut – at kristenlivet er fullt av nei og nei, forbud og krav. Noen bibelord er for strenge, det kan ikke være ment slik, sier de. Noen er freidige nok til å galant å hoppe over de bibelord de ikke liker. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Den rette ”ånd” er ikke slik. Den bekjenner: Jeg gleder meg over Guds vilje, selv om den går på tvers av mine ønsker. Vi kjenner mange som har det slik. Gud være lovet for det. De er stødige støtter i Guds tempel på jord.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">---<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >17. Om å tenke grundig.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">V. 15 På dine befalinger vil jeg grunne, og tenke på dine stier. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Salmenes bok begynner med å si at de salige er de som grunner på Herrens lov dag og natt (Salme 1, 1). Og her kommer samme tanke igjen: Jeg vil grunne på dine befalinger. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Ordet befalinger står i flertall. En befaling kan vi ikke komme unna. Det er ikke bare et ønske, men et krav. Slik er Guds ord absolutt. Vi kan ikke diskutere oss bort fra det. Og når det er slik, trenger vi tid til å se inn i Ordet. Hva mener Gud? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Han sier at han <i style="">vil</i> tenke gjennom dette. Han har sin lyst i det. Det kan et syndig menneske bare få i kontakt med Frelseren. Den som har smakt noe av Guds godhet og nåde, vil lengte etter å høre mer. For det vil alltid være mer som vi ennå ikke har sett i Guds ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Skal vi la denne dagen være en <i style="">studiedag</i>, der Guds ord får trenge inn i oss? Det er slik vi kan bevare vår sti ren, v. 9. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I tillegg vil salmisten ”tenke på” Guds veier. Han vil tenke så mye på dem at han vet hvor de er. Han vil også tenke høyt om dem, som Spurgeon sier. Og da vil han ha ærbødighet for Guds vei og ikke ringeakte dem. På engelsk står det: Jeg har respekt for dine veier. Det man har den rette respekt og ærbødighet for, vil man akte høyt og følge. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når vi slik betrakter Guds veier, ser vi også hva Guds vei er for oss selv. Ikke alltid ser den like lett ut. Men i lys av Guds ord blir den en rett vei der Gud selv går med. Og da kan tanken bli til takk for hans ledelse. Den ser vi ofte best i etterkant. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Kanskje du ikke kan forstå at livet ditt er i Guds hånd i dag? Prøv og se ditt liv slik Gud ser det – det er også å tenke på denne måten. Noen skyer skygger kanskje for det Gud egentlig vil med deg. Du er inne i en tunnel der alt er mørkt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Kan du ikke tenke nå: I denne tunnelen er også Den Allmektige Gud! Og han har styringen over alt. Amen.</span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >18. Glede og glemsel.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">V. 16 Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke ditt ord. </span></i><span style=""><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette verset er en fortsettelse av det forrige etter innholdet. Nå vil han ikke bare tenke på Guds ord. Han har sett så mye inn i det at han fryder seg over det. I en gammel oversettelse: ”Jeg forlyster meg i det”. Det kan han gjøre selv om de ytre ting er vanskelige. Paulus og Silas sang lovsanger i fengslet i Filippi (Apg. 16. 25). <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Grunnen er at Guds ord sikter først og fremst på sjelen. Og den lever sitt liv ofte uavhengig av de jordiske forhold. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når Guds ord har en slik virkning på oss, er det rimelig at han ikke vil glemme det. Det er nok mange ting vi glemmer i livet. Alt er slett ikke så my verd å huske. men her sier han: Jeg glemmer ikke ditt ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">En god måte å huske noe på er å gjenta det flere ganger. Repetisjon er en nyttig øvelse. Da blir minnet fastere og bedre for hver dag. Salme 119 er et godt eksempel på det. Gang etter gang hamrer han løs på dette ene: Guds ord, Guds bud og Guds lov. Alt er uttrykk for at Hans vilje skal være viktig for oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Å studere Guds ord er også en god måte å vokse i kristenlivet på. Ordet viser oss mer av oss selv slik at vi blir ydmyket. Og det viser oss Guds frelsesplan fra evighet til evighet. Det taler om nåden og troen og blodet og Guds offerlam. Vi begynner etter hvert å se hvor uendelig stort frelsesverket er. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Slik skaffer vi oss på en måte et lager av tanker om Guds veier. Vi begynner å fatte lengden og bredden, høyden og dybden. kan vi annet enn å takke og lovprise Gud for det?</span></p><br /><h2><span style="color:blue;">Del III: Gimel – 17-24.<o:p></o:p></span></h2><span style=""><o:p></o:p></span> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >19. Gjør vel imot meg.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">V. 17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vi er alle tjenere for Gud. Noen er meget synlige og står i brodden for arbeidet. Det er et stort ansvar. Andre virker i det skjulte. Bare Gud kjenner tjenesten. Derfor blir de aldri omtalt i noe media. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">For Gud er likevel all tjeneste stor. Han vil lønne hver enkelt etter den troskap de har vist. Men det ser vi ikke før på den store regnskapens dag. Til da må vi arbeide og leve i tro. Når resultatene blir få, kan det røyne på. Da er det godt å tenke: Jeg skal være tro der jeg er satt. Så lenge jeg makter det, skal det skje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men da må Herren være god mot oss, og gjøre vel. Alt er Guds gave. Men noen ganger føler vi at vi behøver noe ekstra fra Ham. Livet går liksom imot oss. Og da kan vi få be: Vi du gjøre ekstra vel mot meg nå! Alt er nåde, men DU har nåde nok. Og nå trenger jeg så mye. Da kan jeg leve.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da gir han et løfte: Jeg vil holde ditt ord. Det er ikke sagt i overmot. Men det er en konsekvens av Guds store gaver og nåde også i motgangstider. Derfor er dette løfte også et ønske og bønn: Du er så god imot meg, at jeg vil gjerne gjøre slik du ønsker.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og det finner vi i Guds ord. Der er hans vilje for oss og retningslinjer for hverdagslivet. Og Jesus viste oss et fullkomment menneskeliv. Om vi aldri når opp til det, er det likevel vår modell. Matias Orheim sang slik i 1907:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style="">Å, var eg meir deg Jesus lik,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style="">så hjartevarm og god,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style="">med same kjærleik utan svik som du i striden stod.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style="">Å, var eg meir i liv og tru i alle ting som du, som du,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style="">Min Gud, kor sæl eg var!<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=""><o:p> </o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><br /></p><p class="MsoNormal"> </p><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >20. De underfulle ting. <o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">V. 18 Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">De underfulle ting i Guds ord. Ja, de er mange. Bibelen er jo ord fra Gud! Og han er underets Gud. Og der er djupe hemmeligheter, skriver den svenske misjonær og bibellærer P. Fjellstedt. Der er utallige under som vi aldri kan forstå eller forklare her i tiden, sier han. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det mest underfulle må være ordet om frelse. Kan noen virkelig forstå at en fortapt synder kan bli ren og hvit som snø? Det er i alle fall vanskelig for den som sett litt inn i sitt eget syndeforderv. Han kan ikke forstå det. Og da skjer et nytt under: synderen får lov og han våger å tro det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men underet fortsetter. For vi vet så vel at vi trenger syndenes forlatelse hvert sekund om dagen. Å bli bevart som en kristen er underfullt! Alle velgjerninger mot oss, alt det gode han har gitt sine barn gjennom livet. Jesus som frelser er Guds underfulle gave til verden. Og så en åpen himmeldør ved veiens ende.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Ser du det ikke? Nei, det er vanskelig for en synder. For synden har gjort alt dette dunkelt for folk. Hvordan skal vi få klarsyn her?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Salmisten ba til Gud: Opplat mine øyne så jeg kan se… Av oss selv er det umulig å forstå at Gud alltid er god. Men han kan kaste lys både inn i vårt liv og over Guds handlemåte. Da er det som om du drar gardinen fra vinduet en solskinnsdag. Bibelen åpner seg, og Herrens under veller ut. Skriften avler under, sier Spurgeon. Herrens solskinn avdekker Guds skattkammer og du oppdager rikdommen – og at den er din. All Guds rikdom er din ved troen. Grip kun til… <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" ><span style="font-size:180%;">21. En gjest på jorden.</span><o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">19 Jeg er en gjest på jorden, skjul ikke dine bud for meg! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Livet på jord er ei reis. Vi hører ikke til her. Derfor er vi fremmede i denne verden, og derfor føler vi oss i ett med verdens mennesker. Vi har noe som de mangler, og de har en livsstil og væremåte som ikke passer for oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vårt egentlige hjem er den himmelske verden. Vi trives best sammen med borgere av dette riket. Hvordan kan vi være glade der folk banner og skjemter om de himmelske ting? Salme 1 sier noe om det: Salige er de som ikke sitter i spotteres sete. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nei, en gjest er her midlertidig og blander seg ikke med jordiske gleder. Vi skal arbeide og gjøre vår gjerning på jord som best vi kan. Men i ånden er vi aldri ett med verdens mennesker. Der vil være et skille. Men vi er ikke fremmede for Gud og hans Sønn. Gud er vår far og Sønnen vår bror. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Derfor blir det naturlig å be slik: Skjul ikke din vilje for meg. La meg kjenne ditt råd. Vis meg hva du ønsker for mitt liv. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke har ditt ord? Jeg har jo ingen ting her i verden. Hele min interesse er i ditt rike, derfor trenger jeg dine bud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Guds ord er trøst og veiledning i en fremmed verden. Det minner meg om himmelen. Derfor trenger jeg å se mer inn i Ordet. Da blir det naturlig, som Spurgeon sier, at dette verset er et tillegg til v. 18: Opplat min øyne. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Av naturen ser vi så lite av rikdommen i Gud. Derfor er det en viktig bønn i dag: Skjul ikke ditt ord for meg, men åpne mine øyne så jeg ser klarere enn før. Vi glemmer så lett målet som venter der framme. Glemmer vi at vi er fremmede på jord, blir vi lett sløve og opptatt med de jordiske ting. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Herre, hjelp meg å se på målet. Og led meg inn i ditt ord i dag!</span></p><p class="MsoNormal"> </p><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >22. En knust sjel.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">20 Min sjel er knust, så jeg lengter etter dine lover til enhver tid. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">En veldig bekjennelse fra en Guds mann, som forfatteren av denne salmen må være. Han har en knust sjel. Han sier ikke noe om hva grunnen er til denne sjelekvalen. Mange ting kan plage en gudfryktig sjel. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Han kan tenke på synder han har gjort. Kan han ha krenket et menneske og ført sorg over noen? Ser han at da krenket han også Gud? Eller siger anfektelsens mørke inn over ham og tar fra ham kraft og all frimodighet? Har han mektige fiender – for landet eller for sin egen familie? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Tanker synker ned i sjel og samvittighet som hos Job, og han ser ingen utvei. Det er tungt å leve i et åndelig mørke uten et eneste lysglimt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men han vet om en løsning: Guds ord. Derfor sier han så sterkt: jeg lengter etter ditt ord alltid. Hver time og stund kretser hans tanker omkring det Gud vil. Når han sier: ”Dine lover”, er det ikke krav. Lovene er uttrykk for Guds vilje med ham og alle folk. Der er det svar. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og salmisten setter Guds vilje høyt. Han prøver ikke å flykte unna, han ønsker av hjerte å høre dem og følge Guds ord. Når han så ser at det ikke alltid lykkes, kommer sorgen og gråten over hans egen udugelighet. På den måten blir han også knust – men det er tross alt en salig opplevelse. Og han er villig til å bøye seg for Guds dom i Guds lover. For han vet det er Herren som har rett i alt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette hjertelige ønske har han alltid. Det er ikke flyktige tanker eller en stemningsbølge i sjelen. ”Til enhver tid”, sier han. Et bibelsk ”ønske” er bønn. Han stanser ikke i tanken, men sinnet beveger seg opp til Gud: Herre, lær meg din vei – og den finner jeg i Ordet. Og da blir den knuste sjel styrket i troen, for han ser noen av det underfulle i Guds lov, som han skrev om i v. 18. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >23. De farer vill.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det motsatte av gudfryktighet er villfarelse. Men det er bare en konsekvens av at mennesket har løst seg fra Gud og hans vilje. De farer vill fra Guds bud, fordi de ikke vil høre og følge dem. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Disse kaller han overmodige. De bøyer seg ikke for Guds bud. Og de mener de skal klare seg selv uten hans hjelp. Verden har alltid vært slik. Det koster å bøye seg. Da må vi ydmyke oss og bekjenne vår skrøpelighet og synd. Det er det mange som ikke vil. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Noen avviser at der er noen Gud. Og hvis han ikke eksisterer, behøver vi jo ikke å høre eller følge Bibelens ord. Det er kjent i vår tid også. David sier noe viktig om det: ”Dåren sier i sitt hjerte (tenker): Det er ingen Gud.”! Salme 14, 1. Et gudløst liv blir en konsekvens av slike tanker. Da vil de også ganske snart kaste vrak på Bibelen som Guds tale. Da går de sine egne veier og gjør det de selv mener er det beste – og ”rett”. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Neste uttrykk i verset blir en naturlig følge av et slik liv: Han kaller dem ”forbannede”. Det er ikke salmisten som forbanner dem, det er Gud selv. Det har han vist ofte i sitt ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Forbannelsen hviler over slike mennesker allerede her på jord, samtidig med at Gud elsker dem og kaller på dem. Det er viktig å skjønne denne dobbelthet i Guds handlemåte. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >24. Skam og forakt.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">22 Ta skam og forakt bort fra meg! For jeg har tatt vare på dine vitnesbyrd. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">En kristen kan oppleve motstand og forakt selv om de lever et rett og godt kristenliv. Ja, kanskje mest da. For et hellig liv er en dom over verden. Da ser de seg selv på en annen måte enn før: de er skitne og stygge både inni og utenpå. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">For å dempe denne anklagen i samvittigheten, tyr de til mange midler. En er å kritisere og klage over de kristne. Et vanlig uttrykk før var at vi var skinnhellige. Det betyr at man er fin på utsiden, mens inne i tanke og sinn er verre enn noen andre. De anklager oss med andre ord for å være hyklere. En hykler er en skuespiller som gir seg ut for å være noe annet enn det han egentlig er.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Noen ganger har de nok rett i en slik anklage. Ikke alle med kristennavnet er sanne Jesu disipler. Men feilen er å generalisere, dvs. betrakte alle likt: Slik er de kristne! Det er ikke sant, og det er en urettferdig anklage. Men deres mening er å bringe skam over oss og få oss til å skamme oss over vår kristendom, med den følge at vi skal forlate Kristus og bli som dem. Ført er de ikke fornøyd.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men salmisten ber om at Gud må ta det bort. For det er tungt å leve med urette anklager. Og når en kristen ser inn i seg selv, må han innrømme at det er mye stygt i hans indre. Ja, hjerte er fullt av det. Da blir skammen enda større.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Han har en eneste utvei: Guds ord. Det har han holdt seg til. Han sier ikke at han er fullkommen moralsk eller religiøst. Men han har bevart Guds ord. Og dette ordet taler om syndenes forlatelse og ikke om syndfrihet. Det er vår redning i liv og i død. Amen.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >25. Jeg grunner alltid på Skriften.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">23 Selv om fyrster sitter og rådslår mot meg, grunner din tjener på dine forskrifter. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Voksteren i gudslivet henger nøye sammen med vår bruk av Skriften. Det har ikke bare med kjennskap og kunnskap å gjøre. Bibelordet må også få tale til oss som et budskap fra Gud, og la det danne oss. Skriften skal ha en påvirkning på oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da må vi lese i Bibelen. Det innebærer studie og gransking og tanker. Noen er det nyttig å bruke hjelpebøker – for Bibelen er blitt til i en ganske annen historie og kultur enn vi har. Men vi skal aldri la hjelpebøker erstatte selve gudsordet. Bibelen er Guds ord – og hjelpebøker er menneskeord. Det er bare Bibelen som er autoritet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Salmisten sier han grunner på Herrens forskrifter. Han ble aldri utlært. Som vi trenger mat hver dag, har vi behov for en stadig påfylling av Ordet. Og det gjelder til alle tider. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her nevner han en helt spesiell tid eller forhold: om fyrster sitter og rådslår mot meg. Det er i motgangstider og strid av ulik slag. Vi kan bli så engasjert i selve kampen, at vi glemmer maten. Mange har også erfart at det nettopp er i motgang vi behøver hjelp. Da hungrer vi etter mat i stille stunder.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette har også en annen side. I strid og urolige tider behøver vi råd og veieledning om hvorledes vi skal kjempe. Der hadde salmisten funnet en god utvei: Jeg går til Herrens ord. Der var pålitelig hjelp og guddommelige råd. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Så bruker vi altså Skriften både for oss selv til åndelig næring for vår sjel, og som stridsvåpen i kampen mot den og de vonde. Slik tenkte bl. a. også Paulus, Efes. 6, 17; 2. Tim. 3, 16f og Mat. 4, 4. Samme tanke kommer igjen i v. 25 og v. 50 nedf. Derfor går vi frimodig framtiden i møte. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"> </p><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >26. Mine rådgivere.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">24 Dine vitnesbyrd er også min lyst, de er mine rådgivere. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Tenk, Skriften var ikke en tvang eller plikt og byrde for denne salmisten. Han opplevde det som en glede og lyst å eie Den Hellige Skrift. Og alt som gleder oss er lett og behagelig. Dette må vise at han kjenner Skriftene godt og vet om de gode sider så vel som advarsler og dommer.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og her bruker han ordet ”Vitnesbyrd” om Skriften. Det taler om at Herren har vitnet for oss om sine gjerninger og sin vilje med folket. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette ordet griper trolig tilbake til forrige vers der han nevner at fienden kan rådslå imot ham og slik gjør ham vondt. Men salmisten vet at Gud er større enn alle fiender, derfor ler han av dem, Salme 2. Og derfor kan han glede seg midt i trengsel og motgang. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Grunnen er altså åpenbar: Han bruker Herrens ord som rådgiver. Der finner han veiledning og hjelp. De gir alltid gode råd, og de er bestandig i samsvar med Guds vilje. Rådene er jo Guds ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Om vi vil eie både gleden og hjelpen fra Guds ord, må vi være villige til å bøye oss for det. Noen ganger det lett, for ordet sier det vi også mener og tror. Andre ganger går Guds ord rent på tvers av vår vilje. Det er da vi skal prøves om vi setter Herren først og lar han bestemme i alt. Lykkelig den som gjør det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Har du hatt Herren som din rådgiver i dag? Profetien sier også at han skal være det, Jes. 9, 6. Og – har du fulgt hans ord til deg nå? Det er da du får glede deg i Herren. Amen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"> </p><h2><br /><span style="color:blue;"></span></h2><h2><span style="color:blue;">Del IV. Dalet – 25-32.<o:p></o:p></span></h2><br /><p class="MsoNormal"> </p><p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >27. Liv ved ordet – i nøden.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">25 Min sjel er nedtrykt i støvet, hold meg i live etter ditt ord! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Alle mennesker har opplevd nød og vanskelige dager. Det skjer oss i ulik grad, men ingen går helt fri. Ikke alltid ser vi det utenpå heller. Min sjel, sier salmisten her. Hans indre liv har nød og problemer. Ofte er det ingen andre enn vi selv som kjenner til det. Vår sjel er det innerste i vårt liv, og det kan være ulike grunner til vanskelighetene. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nedtrykt i støvet, sier han. Det kan bety at han sørget over noe. I Østen kastet man støv over hodet som tegn på sorg. Det er uttrykk for en stor bedrøvelse, gjerne over legemlige lidelser eller motgang fra andre mennesker eller åndelig nød. Kanskje har han mistet en av sine kjære? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det kan kanskje også bety at andre mennesker har behandlet ham stygt, i ord eller i gjerninger. Han kjenner seg fullstendig undertrykket og nedslått, som om han lå nede i støvet på veien. Det er en stor ydmykelse. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dette verset er en bønn om hjelp her, om en vei ut av nøden. Dette verset er også begynnelsen på del 4 der alle vers begynner med bokstaven D (Dalet på hebraisk). Og det ordet betyr en ”dør”. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her viser han døren ut av vanskene: Ditt ord. Her bruker han ikke ordet for lov eller regler eller forskrifter. Her sier han bare: etter ditt ord. Det er løsningen. Hele tiden kommer han tilbake til Ordet. Det har svar på alle åndelige spørsmål.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hold meg i livet, er et talende uttrykk. Han føler at døden er nær, han har det vondt, livet holder på å ebbe ut. Hva skal han gjøre? – Jo, Ordet fra Gud har makt. Det har han erfart før. Ellers kunne han ikke ha skrevet en slik salme. Så blir bønnen: La det skje igjen! La Guds ord fornye min sjel. Skal vi også be den bønn? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"> </p><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >28. Mine veier – Guds forskrifter.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">26 Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg: Lær meg dine forskrifter! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Mine veier! Det er historien om mitt liv. Hvordan er det? Hver eneste kristen må bare erkjenne: Jeg er en synder. Det er det beste ordet som dekker hele mitt liv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Av natur gikk mine veier bort fra Gud. Det sier Ordet, Jes. 53, 6. I utgangspunktet var vi syndere alle som en. Det er syndefallets dystre og alvorlige følger. Vi er av naturen vredens barn og har arvesynden i oss. Den sannheten kommer vi ikke utenom.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men det stanser ikke der. Mine egne veier gikk også på tvers av Guds vilje. Egenviljen sitter så dypt i sjelen og har tatt makten over min natur. Derfor sier Paulus at vi er ikke Guds lov lydig, og <i style="">kan heller ikke være det</i>! <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det gjelder også når vi er kristne. Har det lykkes for deg? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Så sier salmisten: Han har fortalt om dette – til Gud. For det er Han som svarer. Lykkelig den sjel som forteller Ham alt. Det er omvendelsen og syndsbekjennelsen, som i salme 32. Om det koster for oss å bekjenne, er det egentlig godt. For vi at Han er en god Gud som vil svare rett.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og det gjorde han: Du svarte meg, står det. Svaret til en angrende synder som sier alt til Jesus, er alltid: Det er tilgitt. Nå får du begynner på nytt. Det gamle er borte, se alt er blitt nytt. Det er evangeliets ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da kommer bønnen: La meg få lære mer om din frelse og det liv jeg nå skal leve. Det er hans forskrifter – i Bibelen. Der kan du lese om synden og nåden, om dommen og frigjørelsen, om livet i samfunn med Jesus. Du får et godt liv der – i Kristi etterfølgelse. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="margin-right: 37.15pt; text-align: justify;"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >29.<span style=""> </span>Guds vei<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">27 La meg forstå den vei du befaler å gå! Så vil jeg grunne på dine undergjerninger. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Guds veier er annerledes enn våre. Og det er ikke alltid lett å skjønne det Gud gjør. Vi står ofte så undrende og tenker: Hva vil du Gud nå?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da kommer bønnen fra salmisten: La meg forstå din vei! Det gjelder Guds vilje med oss og hverdagslivet vårt. Han befaler oss jo å gå hans vei. For en synder som bare kjenner sin egen vilje og egoisme, er det ikke lett å se hva Gud vil.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Kan ikke du forklare den for meg! La meg se det så klart at jeg ikke tar feil i neste sving og senere. La oss alle be om å få se klart inn i lovens budskap, slik kan jeg lære hva Gud vil med oss. Da tar han oss med gjennom sine bud – og så kan du sammenligne ditt eget liv med det du ser der. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Deretter viser han oss løftene og alle profetiene om en Frelser som skulle komme. I ordet ser vi alt det han gjorde for oss. Det er Jesu liv, og apostlenes liv i tjeneste for ham. Store vekkelser og under blandet med fengsel og motstand for Herrens tjenere. Midt i alt møter vi flere ganger hykleri og synd. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Brevene til Paulus og Peter og andre blir en slags forklaring på Guds vei. De viser essensen i Guds vilje, hvorfor og hvordan han frelste. Her er mye å tenke over.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Salmisten sier derfor: Jeg vil grunne på dine undergjerninger. Her må vi bruke tid, lese flittig i Ordet, lytte til god forkynnelse og ha stille stunder i lønnkammeret. Her er ikke plassen for hastverk og travelhet. Her må du lytte – tenke og takke. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Dine undergjerninger, sier han. Alt i frelsen er under. For det betyr at Gud gjør alt. Frelse og bevarelse er ikke menneskeverk. Det er en Guds gjerning. Det gjelder Bibelens beretninger, og det gjelder hans verk i våre liv. ”Under over under, tenk at han frelste en synder som meg.”<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Et Guds barn vil aldri slutte med å undre seg over det – og takk for underet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >30. Gråt og oppreisning.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">28 Min sjel gråter av sorg, reis meg opp etter ditt ord! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Gråt kan være av to slag, av sorg eller av glede. Her er det sorgen som tynger, uten at vi vet konkret hva det var. Men det var ikke en ytre sorg der øynene felte tårer, f. eks. ved at noe gikk galt eller han mistet noen kjære.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Min sjel gråter, sier han. Hans indre mennesker er fylt av sorg. Motgang og vansker skjærer gjennom hans hjerte. Det er en slik sorg vi har når noen av våre næreste går borte fra Gud og forakter hans frelse. Slik kjenner vi det i et møte der noen er nær Guds rike – men går bort uten å vende om. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Eller kanskje vi er i en begravelse. Den døde gikk aldri i Guds hus og brukte ikke Guds ord. Så langt vi vet og forstår gikk han over dødsfloden som et ufrelst menneske. Og da vet vi at han en dag skal stå for den hellige Gud og møte ham som sin dommer. Av Guds ord vet vi at det er en fryktelig dag.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da ber salmisten: Hold meg i live ved ditt ord – eller som en annen oversettelse sier: Styrk meg etter ditt ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Alltid er det Guds ord som er svaret. Det er trosstyrkende. Hvilken sorg vi enn har, gir Ordet et svar og en løsning. Og sorgen kan føles slik at det ikke lenger er håp. Men Guds ord gir alltid håp! <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >31. Løgnens vei<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">29 Vend løgnens vei bort fra meg, og unn meg din lov! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her taler salmisten om det motsatte av Guds vei i forrige vers. Bibelen taler om flere slags veier. I dette avsnittet i av salmen er fem veier med. Vei kan her bety livsmåte og den retning livet har. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Løgn er en måte å leve livet på. Og en løgn fører ofte til en ny løgn for å sksjule den første. Slik vikler løgneren seg inn i et garn av usannhet, som det skal sterke krefter til å løse opp. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Derfor finnes det nesten alle slags synder hos en løgner. Og det begynte ofte i det små. Såkalte ”hvite” løgner ble snart store og svarte. En løgner bryter derfor etter hvert flere av Guds bud. Han skal hele tiden dekke over det han før har gjort.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det begynner med det åttende bud: Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din enste. Luther forklarer dette slik i katekismen: ”--- så vi ikke lyver om vår neste, ikke sviker, baksnakker eller setter ut onde rykter om ham --- men tar alt i beste mening.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Salmisten har sett alvoret: ”La løgnen være langt fra meg” (dansk). Derfor trenger vi hjelp i livet. Det beste vi kan få nå er Guds ord. Unn meg det, står det. På dansk (1931) leser vi: ”Skjenk meg i nåde din lov.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Gjennom hele Bibelen er alt gitt av nåde. Vi får se inn i frelsen som en Guds gave, helt ufortjent. Og hvordan kan vi da gå løgnens og syndens vei? Guds lov og vilje blir skrevet inn i vårt hjerte ved frelsen, og vi får en ny lyst til å følge ham. I åndelige spørsmål nytter det ikke med ytre påbud. Gud må få gi oss et nytt hjerte – ved evangeliet. Da VIL VI vandre i sannheten. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >32. Trofasthet og valg.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">30 Trofasthetens vei har jeg valgt, dine lover har jeg for øye. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her møter vi en av motsetningene til løgn i forrige vers. Trofasthet holder fast ved sannheten. Det er uttrykk for det sanne gudslivet, også i livet som kristen blant våre medmennesker. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Han har <u>valgt</u> den. Det er en viss frivillighet i dette. Vi har ingen fri vilje når det gjelder frelse og salighet. Der er det Gud som handler. Men i livet med Gud stilles vi ofte ovenfor valg. Noen ganger finnes det ingen nøytralitet, vi må velge side. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her kan og må vi være praktiske. Vi skal ha en arbeidsmann til å hjelpe oss der vi selv ikke har fagkunnskap. I samtalen kommer spørsmålet opp om skatt og moms og dermed ærlighet. Hva velger du da? En mann sa til meg en slik gang: Men du vil tjene på å la meg gjøre det, du sparer momsen på materialet!<span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da måtte jeg svare NEI, det kan jeg ikke. For det er galt. Då kan vi komme i en klemme. Og det blir dyrt å følge Guds vilje og være trofast mot Guds ord.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da er det salmisten sier: Dine lover har jeg for øye. Og da mener han: Jeg vil følge Guds råd og ord. Da må vi alltid være redelige og ærlige.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Skal vi kunne det, må vi studere og granske Guds ord. Først da finner vi ut hva Guds vilje er. Det står utrolig mye om det i Skriften. I alt vårt arbeid og virke må vi ha Ordet fra Gud som modell og merke å gå etter. Slik var det i begynnelsen og i bibelsk tid. Og Gud er en Gud som ikke kan forandre seg, slik gjelder hans modell også for oss. Må Gud hjelpe oss til å følge den.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >33. Jeg holder fast<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">31 Jeg holder fast ved dine vitnesbyrd. Herre, la meg ikke bli til skamme! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vi er mange ganger ustadige i det åndelige. Noen vingler ofte fra det ene til det andre. Og djevelen gjør hva han kan for å få oss til å gjøre det. En ustadig kristen er lett å lokke og lede på avveier. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Salmisten har funnet veien. Der er nemlig en måte å unngå det på. Den kan vi alle gå. Når vi først har funnet den, ser vi hvor godt og trygt det er. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Hva er løsningen? ”Jeg holder fast ved dine vitnesbyrd!” I en eldre bibel sto det: Jeg henger ved …<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I alle åndelige spørsmål viser det seg at svaret er Guds ord. Her kalles det Guds <i style="">vitnesbyrd</i>, som i v. 24. Det står i flertall. Med det vil han si at Gud har vitnet utallige ganger om sin trofasthet og tålmodighet mot mennesker som svikter og gjør feil. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Derfor er Ordet også hans trøst. Slik kan vi klynge oss til Guds ord og hjelp. Han har hjulpet mange i bibelsk tid – som Abraham, Moses og David. Og nå vil han hjelpe meg. Det er troens tillit.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Og dette hører sammen med bønnen videre: ”La meg ikke bli til skamme.” For det blir jeg alltid når jeg skal klare meg selv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men den som vandrer med Gud, har ingen grunn til å frykte det. Han står bak sine løfter og holder dem. Guds ord er tryggheten.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Den som ikke holder seg til det, må høste fruktene av sin synd. Det kan være skam blant mennesker, og til slutt evig skam i fortapelsen. Derfor er det om å gjøre å være våken i omvendelse og tro. For Gud er trofast mot sitt ord og tar imot oss. Amen.</span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >35. Lær meg!<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">33 Lær meg, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på dem inntil enden. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er en lærevillig elev Herren har her. Han ber om lærdom. Dermed erkjenner han sin uvitenhet i Herrens ord. Han vet nok om noe, og salmen viser at han har egentlig stor kunnskap om Guds vilje. Denne del av salmen er preget av slik lengsel etter mer.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men den smale veien er ofte vanskelig å finne. Over alt er det hindringer. Djevelen, verden og vårt eget kjød stenger og gjør oss motløse. Derfor kan vi lett ta feil og gjøre det som er galt. Her behøver vi hjelp.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men ydmykheten er lærevillig. Den overmodige tror at han vet alt og ber derfor sjelden om hjelp. Den ydmyke kjenner sin avhengighet og vet at andre vet mer enn ham selv. Derfor er ydmykheten en dør til mer kunnskap og kjennskap til Herren.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men det er ikke all lærdom som er positiv og nyttig for en kristen. Derfor ber salmisten slik: Lær meg dine forskrifters vei. Det er Guds ord han trenger, nå i form av forskrifter, bud eller råd. En har kalt denne del av salmen for en rekke av bønner. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da gir salmisten et løfte: jeg vil ta vare på dette til livets slutt. Vi glemmer nok mye i livet, også av Guds ord. Men han hadde lyst til å lære og huske. Guds ord er også slik at det innvirker på livet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Ta vare på Guds ord er mer enn å huske og forstå det. Det er praktisk – å holde ordet. Det er å ta vare på Ordet i mitt daglige liv slik at det formes til et hellig liv for Gud. Det blir vi aldri ferdig med her i livet. Derfor trenger vi stadig dette ordet – helt til enden.</span></p><p class="MsoNormal"> </p><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >36. Gi meg! <o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">34 Gi meg forstand, så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I denne delen av salmen begynner hvert vers med en bønn. Slik er det en bønnesalme. Og sammen med bønnen gir han et løfte. En kristen lever i bønnens verden, det er hans pusterom som han ikke kan være foruten. Og vi har ofte mye å be om.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Denne gangen ber han om forstand. I en eldre bibel stod det: Undervis meg! Vi trenger ikke bare kunnskap, men også evne til å forstå og oppfatte den. Ordene er en ting, men hva mener Gud med dem i mitt liv? Det må være spørsmålet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Menneskene kan nok skjønne mange jordiske ting, og enkelte er svært lærde. Men av natur kan ingen av oss forstår de åndelige sannheter. Det er ydmykende for oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Likevel er det godt at lærdom og kunnskap og høy intelligens ikke er nødvendig for å komme inn i Guds rike. Der kan selv dåren finne veien. Jes. 35, 8. For Gud må få gi oss forstand på disse ting. Og det gjør han gjerne og villig til den ydmyke som kommer i bønn.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Derfor ble nok salmisten hørt. Da kommer også løftet: Han vil bevare og ta vare på Guds lov. Den er ikke likegyldig for ham. For der ser han Guds vilje og vei med sitt liv. Og Han vil vi skal leve til ære for ham her i verden. Det kan vi ikke uten å følge hans ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når det står skrevet at vi ikke skal stjele, mener Gud det. Vi ærer ikke Gud om vi bryter et slikt bud, selv om det er små ting vi har nasket til oss. Det forstod salmisten og sa: Jeg skal ta vare på budet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det skal han gjøre av hele sitt hjerte, sier han. Men det er ikke lett å holde styr på hjertet. Det farer ofte vill og går sine egne veier. Derfor må vi legge alle ting i Guds hånd og leve vårt liv nær til hans hjerte. David bad en gang: Skap i meg et nytt hjerte. Det behøver vi. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"> </p><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >37. Led meg!<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">35 Led meg fram på dine buds sti! For i dem har jeg min lyst. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I tett tåke og ukjent land kan vi lett fare vill. Også som kristen kan det skje. Mange roper: Kom til oss! Og hvordan skal vi vite den rette veien? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her er sekter og samfunn som mener de har funnet en ny vei. De har sine spesialiteter som de mener er nødvendige til frelse. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vi møter ledere som ikke tar Guds ord på alvor og mener vi har en ny tolking i vår tid. Den bør vi følge og tillate folk å gjøre det Gud sier nei til. Derfor er det åpenbare synder i Guds synlige menighet på jord. Det var ikke Guds mening.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Salmisten visste det – og han bad i ydmykhet: Led meg på din vei. Her bruker han ordet sti, en smal og liten vei. Det betyr en opptrakka sti i utmarka (hebr.: Nativ). Her er det ikke tale om en godt synlig hovedvei, men en sti gjennom marka der folk har gått før. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Her har Guds folk alltid vandret før. De fulgte Guds vei til frelse fra synd, og levde etter Guds hellige ord. Der vil også han gå. Jesus har gått der, og han åpnet veien for alle syndere som kommer til ham. Derfor er det en korsvei og en pilegrimsvei. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Min lyst er å gå der, sier han. For han har smakt at Gud er god og at hans vilje og vei er den beste for alle mennesker. Bare den fører til himmelen. Og jeg har lyst til å komme dit. Og da må jeg følge den eneste vei dit. Gud hjelpe oss alle til det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >38. Bøy meg! <o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">36 Bøy mitt hjerte til dine vitnesbyrd og ikke til urett vinning! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Bøy mitt hjerte! Hvorfor ber han slik i dag? Han har nok oppdaget at vårt eget hjerte er så hardt og gjenstridig mot Guds vilje. Det vil i grunnen bare synde. Det er umulig for det naturlige hjerte å holde Guds bud og gjøre hans vilje. Det sier Rom. 8, 6-7. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er en forferdelig dom over oss selv. Det er altså utelukket at vi kan gjøre noe for å behage Gud og å bli slik at Han vil ta imot oss. Vi har bare en ting igjen: Å overgi oss uten betingelse til Ham. Omvendelse er å bli konkurs, bankerott og lide fullstendig nederlag i alt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Slik er det også i vårt kristenliv. Setter vi Guds lupe på det, oppdager vi snart at vi er egoistiske, egenkjærlige og syndige i våre beste stunder. Vår egen vilje gjemmer seg bak en kristelig og from maske også i kristenlivet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nå ber han: Bøy mitt hjerte til din vilje. Vi klarer ikke å gjøre det selv. Guds makt må til for å bøye oss. Og det er mange vitnesbyrd om at han har gjort det. David måtte bøyes ved tukt og straff for sin syndige lyst. Moses fikk ikke komme inn i Kanaan, og Herren kan bøye kongers hjerte.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Ikke til urett vinning. Det betyr å ta noe som med rette ikke tilhører oss her i verden. Det kan være penger, ære, gods, anseelse og høye stillinger. Hvor mange har ikke sneket seg inn der de ikke skulle vært. Slik skadet de selv og andre. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er avgudsdyrkelse, sier Spurgeon. For da tar en mest hensyn til seg selv og ikke til Gud eller andre mennesker. Og det dreper det åndelige liv. Da blir du som Judas og ender som et fortapelsens barn som ham. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er stor grunn til be hver dag: Bøy meg – selv om det koster meg alt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >39. Hold meg i live.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">37 Vend mine øyne bort fra å se etter tomhet! Hold meg i live på din vei! <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">De gamle bibelske menn har vært klar over farene og fristelsene i livet med Gud. Det har vi allerede sett i denne salmen. Alle Guds barn opplever det samme. Gudslivet er ikke en evighetsmaskin som går og går i det uendelige. Livet behøver tilsyn. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Salmisten erkjenner her at han greier ikke dette selv. Han må be Herren om å holde ham i live. Dermed har han erkjent sin avhengighet og ydmykhet. Da blir tankene til bønn: Herre, du må gjøre det. La meg fremdeles få gå på din vei! Det er den eneste som fører fram til målet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I verden er så mye som vil fange min oppmerksomhet. Øynene ser så mye, og det vil ta meg til fange. I dag er det ennå mer som tiltrekker øye og sinn enn i bibelsk tid. Øynenes lyst har en egen evne til å innvadere et menneskesinn. Og hjertet begjærer det øynene fanges av. Og det skal stor viljekraft til å snu seg bort noen ganger.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Derfor ber han om Guds hjelp. Herre, du må snu mitt øye bort fra det som ikke behager deg! Synden kom inn i verden nettopp ved øynenes lyst. Og hver gang denne lyst seirer, blir det et syndefall i mitt liv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men når Han vender meg bort fra synden og hen til sin frelses storhet, er en dør lukket og en fristelse mindre i mitt liv. Derfor er denne bønnen livsnødvendig for en kristen. Når vi får et riktig stort syn på Jesus og det himmelske rike, vil hele verden blekne. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Det skjønneste i verden som mine øyne så,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">Er kongen i hans skjønnhet med tornekronen på.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style=""><o:p> </o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">All verdens fagre skjønnhet meg dårer ikke mer,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><i style=""><span style="">Jeg ser jo ikke annet en Ham</span></i></b><i style=""><span style=""> hvor hen jeg ser.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">(Anton Levinsen, ca. 1890.)<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >40. Stadfest ditt ord!<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">38 Stadfest ditt ord for din tjener, det som gir frykt for deg. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Denne salmen er blitt oversatt på ulike måter, som gir en ny vinkel. I oversettelsen fra 1930 og noen eldre skriver slik: Oppfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter deg. Og i en gammel oversettelse fra 1699 står det: Lad din Tiener holde dine Bud fast for ditt Ord, at jeg kand frygte dig. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det er en bønn, der han ber for seg selv. Det er forholdet til Gud og hans ord det gjelder. Gud må oppfylle ordet og stadfeste det for ham. For nå kjenner han seg usikker og svak. Han har bedt så mange ganger og lest så mange løfter, men han ser ikke svaret. Slike dager er vonde, og de kommer til de fleste kristne. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Vi savner oppfyllelsen og bekreftelsen i vår egen erfaring. Derfor ber vi Gud om å vise oss Ordet på nytt, bekrefte det. Om vi ikke ser et ytre og snarlig svar, har vi likevel en sterk makt i og for oss. Det er troen. Da sier vi til Gud: Jeg vet at du taler sant og tar aldri feil, og du kommer aldri for sent. Om jeg ikke ser ditt svar nå, tror jeg at du tar hånd om min sak – og du kommer i din time. Takk skal du ha for det!<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Da går troen gjennom stengte dører og gir oss et åndelig fjernsyn framover i tid. Svaret vil nok komme!<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Det gir frykt for deg, eller Ordet er for dem som frykter deg. Begge deler skjer. Den som lever med Gud i bønn og tro, opplever at det gir ærefrykt for Herren. Han er verdens skaper og herre. Jeg bøyer meg for ham. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men det er også de som frykter Herren, som ber slik. For vi bygger på Guds ord og ber om at det må bli oppfylt og stadfestet for oss. Og ”mer tro vil føre til mer gudsfrykt,” sier Spurgeon.</span></p><p class="MsoNormal"> </p><p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b><span style="color: rgb(192, 0, 0);font-size:18;" >41. Ta bort.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="">39 Ta bort min vanære, som jeg frykter! For dine lover er gode. <o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">David og andre jøder i Kana’an visste om sine synder. Og de kan alltid bli brukt av motstandere til å forakte religionen og vår Gud. Våre feiltrinn blir ikke bare til skam for oss selv, men i høyeste grad for Guds navn og rike.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">I tillegg vil Guds fiender bruke det mot vår slekt og familie og venner. Mange hjem er blitt ødelagt slik. Mange mennesker er raske til å kritisere, noen ganger for å skjule egne synder og svakheter.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Nå ber salmisten her til Gud, som har all makt over alle. Gud må befri ham fra dette. Det er den eneste utvei for alle Guds barn: Herre, ta det bort! Slik var det også i v. 22. Herren har makt til det, og i sin nåde vil han det. Men han ser alltid på om det tjener hans rike. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">For salmisten frykter skammen. Det er ikke så mye for sin egen skyld. Alle kristne må regne med å lide for Jesu navns skyld. Det er en livslov. Et Guds barn tenker mest på Guds rike. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Men når motstanden blir hard og tung, har vi likevel lov til å be om befrielse for vår egen del. Den som er i tung lidelse, kan bli fristet nesten ”over evne” til å gi etter. Mange gode kristne har visst sviktet i prøvelsens stund – det har skjedd på ulike misjonsmarker, og det skjedde i Romerriket i den første kristentid. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">For dine lover er gode, sier han. Det smerter ene kristen når noen forakter og taler ondt om Guds ord. For det er å krenke den levende Gud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="">Når noen angriper Bibelen, er det vår plikt å stå opp og si: Dine lover er gode, skriver Spurgeon. Gud har faktisk andre enn oss kristne til å si det. Jesus sa det slik: Om disiplene<span style=""> </span>tier, skal stenene tale. Luk. 19, 40. Men det fritar ikke oss til å være tydelige kristne. Det er også vårt kall. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><br /><span style=""> <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=""><o:p> </o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-1645891419208422322007-08-13T00:07:00.000-07:002007-08-13T00:08:48.111-07:00Laurits Nilsen: Åndelig søvn.<p style="font-weight: bold;" class="MsoNormal"><span style="font-size:130%;">Åndelige søvngjengere og drømmere.</span></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><i style="">Våkn opp du som sover… Ef. 5, 14.<o:p></o:p></i></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Det er ikke sikkert at man er våken, selv om en snur seg i senga. Det er til og med noen som går i søvne, ja, også taler i søvne. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">Slik er det også i det åndelige. Mange sovende og drømmende syndere begynner å tale og vitne om Gud, som er så nådig og barmhjertig, at han uten videre tar folk inn i sitt rike uten omvendelse og helliggjørelse. <o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Et ordentlig og bra liv med noen bønner og sukk og et Fadervår på det siste vil være nok. Jeg tror at slike søvngjengere og drømmere øver sjelemord i det uendelige. Istedenfor å våkne og stå opp fra de døde, så reiser de rundt og dysser andre i søvn. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">Jeg frykter for at de ofte kommer helt inn til sykesengen og dødsleiet og roper fred og trygghet, mens de nettopp burde vitne om synd og dom til vekkelse, omvendelse og gjenfødelse. <o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Slike søvngjengere gjør ubotelig skade, enten de er naboer, sykepassere, prester, emissærer eller lærere. De synger djevelske vuggesanger så syndere blir liggende i sin søvn, og de deler ut sovemedisin som er laget av løgn og sannhet, lys og mørke. De virkelig våkne og opplyste sjelene, de utfører sjelsorg med frykt og beven. De føler ansvaret ved å være rådgivere mellom evighetsvandrere og den evige Gud. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><b style="">De er sjelesørgere med virkelig sjelesorg. Derfor bruker de Ordet</b>, Bibelordet som lykt for foten og lys på veien for seg selv og andre. De sukker og ber om Åndens opplysning til å bruke og forklare de bibelske sannheter for sine egne og andre hjerte. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">De vet at det å forstår den hellige Skrift uten Åndens lys og veiledning, Er som å se på klokken i mørke. Deres bønn og begjæring til Herren under alt sitt arbeid for ham er denne:</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal"><i style="">Styr min tung, led min tale, gjør den til din sannhets tolk,<o:p></o:p></i></p> <p class="MsoNormal"><i style="">at jeg rette lig kan male Frelsens vei for alle folk. </i>Amen.<o:p></o:p></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-1543846717679707902007-08-09T23:10:00.000-07:002007-08-10T00:05:48.857-07:00Kai Jensen: Dø i synden.Andakt av Kai Jensen.<br /><br /><span style="font-style: italic;">Dersom dere ikke tror at det er meg, skal dere dø i deres synd. Joh. 7, 24.</span><br /><br />Det skal ikke få lov til å dø i synden. Denne talemåten kjenner vi. Den stammer altså fra Kristus. Dessverre har vi spilt ball med den, så det er gått med den som med mange andre bibelske uttrykk: Det alvor som ligger gjemt i det, er gått nesten tapt.<br /><br /><span style="font-style: italic;">Dø i synden</span> - det må være både tungt og ensomt. For det vil si at man skal klare alt selv. Og hvem kan det? Det står skrevet at det som gjelder for Gud, er bare den tro som er virket av kjærlighet. Hvem kan da bestå? Før vi vet av det overfaller minnene oss bakfra: <span style="font-weight: bold;">Husker du? </span>De tapte muligheter som du dekket til med tåpelige unnskyldninger. Ikke en av dem er noe verd. Husker du dem? Alle de ganger da du gikk forbi, og da du la stein i veien for andre i stedet for å rydde Herrens vei. Husker du dem? Ja, vi husker det godt.<br /><br />Derfor er det noen av oss som frykter dette å dø i synden. <span style="font-weight: bold;">For hva skal vi da gjøre på regnskapens dag? </span>Derfor er det godt at vi har sett en vei der vi kan bestå til slutt - på tross av minner om mange synder.<br /><br />Dersom dere ikke tror på meg - sier Jesus - da skal dere dø i synden. Der er altså ett avgjørende spørsmål. <span style="font-weight: bold;">Det er vår stilling til Kristus.</span><br /><br />Hos oss er synden. Hos ham er frelsen. Hos oss er døden. Hos ham er livet. Han er vår fred og vårt håp.<br /><br />Klamrer vi oss til ham, da står han med sin seier på Golgata og oppstandelsens kraft inne for at vi ikke skal dø i våre synder. <span style="font-weight: bold;">For den som er i pakt med ham som døde </span><span style="font-style: italic; font-weight: bold;">for</span><span style="font-weight: bold;"> synden, kommer ikke til å dø i synden.</span> Han er mektig til å fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham.<br /><br />Tror du det?<br /><br />(Fra Kai Jensen: Hverdags-tro. Lohse 1944, 29.okt.)Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-37674037356154317012007-07-23T23:32:00.000-07:002007-07-24T06:04:15.808-07:00Ole Langeland: Vandring i mørke og lys.<span style="font-style: italic;">Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. 1. Joh. 1, 6. </span><br /><br />Dette ord er skrevet til Guds barn, som er gått over fra mørke til lyset. Her vises hvor urimelig og usant det er, som noen sier, at en kan være Guds barn og samtidig leve i synden. Dersom vi sier at vi har samfunn med Gud, og vandrer i mørket, da er vi løgnere. <span style="font-weight: bold;">Vandrer vi i mørket, da er vi skilt fra Gud. </span><br /><br />Hva forstår vi ved mørket? Det er alt som er av djevelen, mørkets fyrste. Han er syndens opphavsmann, løgnens far. Han forblinder de vantros sinn og holder dem under mørkets makt, under syndens forferdelige herredømme.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">Å vandre i mørke er å leve i synder som får herske.</span> Og den som gjør synd, er av djevelen. 1. Joh. 3, 8. Den som hater sin bror, og som derfor gjør ham ondt, han er i mørket og vandrer i mørket. 1. Joh. 2, 11. Lys og mørke har intet samfunn med hverandre.<br /><br />Derfor, du som sier at du tror på Jesus, og trøster deg ved hans død og blod, men ikke går i hans fotspor, <span style="font-weight: bold;">du lyver og gjør ikke sannheten. </span><br /><br />Du må vite at nådesamfunnet med Gud ikke tillater å ha samfunn med mørkets ufruktbare gjerninger. Det tillater ikke at en lever i de syndige og kjødelige lyster, i hat og vrede, i løgn og misunnelse, i hovmod og egenkjærlighet, i gjerrighet og verdenskjærlighet. Det tillater ikke hykleri, en bekjennelse bare med munnen. <span style="font-weight: bold;">Alt dette er å vandre i mørke, om enn på en noe fin måte. </span><br /><br />Du som vil gjelde for å ha samfunn med Gud, du lever vel ikke i åpenbare synder og laster? Så at du frekt sier: Jeg har samfunn med Gud som er lys, når du vitterlig vandrer i mørket?<br /><br />Det det gjelder, er å leve i troen og vandre i Ånden, å være sannheten tro i kjærlighet og elske Gud og sin bror. Da vandrer vi i lyset og har samfunn med hverandre, og da renser Jesu Kristi blod oss fra all synd.<br /><br /><span style="font-style: italic;">Du har sagt, Herre Jesus, at den som følger deg, ikke skal vandre i mørket, men ha livsens lys. Gi meg alltid denne nåde, ditt navn til pris. Amen.<br />-<br /></span>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-80861467745265257932007-06-11T09:01:00.000-07:002007-06-11T10:09:23.310-07:00Ludvig Hope: Ved Jesu føtter.<span style="font-family:georgia;"><span style="font-weight: bold;"><br />Andakter hentet fra boka: I stille stunder på veien hjem, Tollefsens forlag, 1900.</span><br /><br /><span style="font-style: italic; color: rgb(204, 0, 0);font-size:130%;" >Og hun satte seg ved Jesu føtter, og hørte på hans ord.</span> Luk. 10, 39.<br />3. jan.<br /><br />Hvorfor skulle det ikke gå an også for oss å ligne Maria? Vi har jo vår Bibel, der Jesus er med alle sine frelsende og lærerike ord. Leser, "sett deg der." Vær ikke så snar til å lukke din Bibel, vær heller ikke så snar til å slutte din bønn! Bestem deg for å ofre en stund "alene med Jesus" en tid på dagen. Og vil du lyde mitt råd, så la det være det første du gjør.<br /><br />- Du klager over en tørr, tom ånd, en slapp bønn og et svakt, kjærlighetsløst liv. Kanskje er din klage sørgelig sann. Men behøvde det å være slik? Ert Gud så fattig eller sparsommelig? Å nei! Han er rik nok for alle som påkaller ham, dem som påkaller ham i sannhet.<br /><br />Kanskje hovedgrunnen til din sjelemangel er "åndelig lathet".<br /><br />La meg få lov til å spørre deg, du som leser dette: Hvorledes begynner du dagen? Hvorledes slutter du den?<br /><br />Og hvorledes svaret enn blir, så la oss heretter benytte dette velsignede sted mer. Hvor mange Judas-er som enn anklager oss, skal også dette guddomssterke ord lyde til oss: La henne være i fred. Og du velsignede sted, som gir meg seier over alle fristelser og anklager. Jeg vil eie deg og benytte meg av det all min dag.<br /><br /></span><div style="text-align: center;"><span style="font-family:georgia;">Å tenk, min sjel, at have satt<br />seg ved den visdomskilde!<br />Å tenk, en Nikodemusnatt<br />hos Jesus i det stille.<br />Den unnes deg som søker Gud,<br />og du skal gå fra møtet ut<br />med lys uti din frelsessak,<br />og annet lag<br />det blir på deg fra denne dag.<br /><br /></span><div style="text-align: left;"><span style="font-family:georgia;"></span>---<br /><span style="font-family:georgia;"></span></div><span style="font-family:georgia;"></span><span style="font-weight: bold;font-size:130%;" ><br /></span><div style="text-align: left;"><span style="font-weight: bold;font-size:130%;" >Dra skoen av din fot! Josva 5, 15.</span><br />20. jan.<br /><br /><span style="font-style: italic;"><span style="color: rgb(153, 0, 0);font-size:130%;" >Dra skoen av din fot! For det sted du står på, er hellig. - Og Josva gjorde så.</span><br /><br /></span>Alle mennesker må kjempe sin kamp. Ingen kan unngå å møte Jerikos murer, om de vil innta Kana'an. Den kristen som ikke er bevisst på sin kamp, er tvilsom. Men bortsett fra dette, er her likevel kristne som i kampen seirer mer enn andre.<br /><br />Leser, <span style="font-weight: bold;">er du en seirende kristen? </span>Eller overvinner dte onde deg?<br /><br />Der er blant annet to ting som være til stede hos en kristen som vil seire.<br /><br />Først: Det må være vårt absolutte alvor å <span style="font-style: italic;">ville</span> seire. Ingen likegyldige mennesker duger i krig.<br /><br />Dernest: Vi må dra skoen av for Fyrstens ansikt, det vil si: la ikke den minste synd være igjen i din sjel. Tilstå alt for din Gud. Før hele ditt liv fram i Guds ansikts lys. Nevn hver fiende med hans rette navn med det bestemte ønske å ville seire.<br /><br />Om du med et helt og sant hjerte legger deg for nådens fot, skal du aldri bli slått.<br /><br />Hvorledes begynner du din dag? Hvorledes slutter du den?<br /><br />Lykkelige menneske som i samråd med din frelses fyrste begynnjer og slutter din dag! Du skal seire i liv og i død.<br /><br /><div style="text-align: center;">Når Jesu kjærlighet<br />kun rett betraktes,<br />og verdens herlighet<br />for intet aktes,<br />når himlen er oss kjær<br />og søt og yndig,<br />da bliver Herrens hær<br />i striden myndig.<br /><br /><div style="text-align: left;">----<br /><br /><br /></div></div><br /></div></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-17930954862420295972007-06-08T08:04:00.000-07:002007-06-10T00:49:33.864-07:00Johannes Brandtzæg: Andakter.Disse andaktene er hentet fra boka "I stille stunder paa Veien hjem", Tollefsens forlag i 1900. Her red. av NDH.<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Frelsens beger - vredens beger. Mat. 26, 36-46.</span> 15. jan.<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Gud rekker oss et frelsens beger,</span> Salme 116, 13. Et beger som flyter over.Til randen har han fylt det med alt det som en fattig synder behøver til liv og salighet. <br /><br />Men neppe kan vi noen gang med takk og glede ta dette frelsens beger og styrke vår sjel ved denne frelsens fylde, uten <span style="font-weight:bold;">å minne om det vredens beger</span> som vår frelser måtte tømme til bunns. Guds vredes skål ble tømt ut over ham! Ikke en dråpe av den bitre kalk ble han spart for!<br /><br />Vi kjenner de ordene som beskriver dette begeret:<br /><br />Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham. han ble gjort til synd for oss. Det behaget Herren å knuse ham.<br /><br />Men ingen av oss kan måle dette lidelsens dyp, denne sjeleangst som rev han sund. Gud sparte ikke sin egen sønn. Og slaget som rammet ham presset fram den mest hjertegripende bønn fra hans hellige lepper. Aldri har en slik hjertegripende bønn steget opp fra den syndige jord: "<span style="font-weight:bold;">Far, er det mulig,</span> så ta denne kalk fra meg!" <br /><br />Men det var ikke mulig. <span style="font-weight:bold;">Det var den eneste måte som kunne fjerne den syndens og forbannelsens byrde, som ellers ville ha trykket oss ned i en evig fortapelse. </span><br /><br />Sjel - prisen er betalt! Det er gjenløsningsbetalingen! Har ikke Jesus tømt ut sin sjel? Tømte han ikke begeret? <br /><br /><span style="font-weight:bold;">I stedet for det vredens beger han måtte tømme, tilbyr Gud alle tørste sjeler et frelsens beger, som han har betalt prisen for.</span><br /><br />Han tok vredens beger - ta du frelsens beger! Er det ikke ditt? <br /><br />---<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Stå djevelen imot! 1. Pet. 5, 8-10.</span><br />29. jan. <br /><br />"Du kan ikke holde Satan ute av ditt hjerte, uten at du holder Kristus inn i det."<br /><br />I Sør-Amerika er det en busk som inneholder en gift som dreper slanger. Når fugler som har unger i reiret oppdager at en slange eller en orm nærmer seg reiret, da flyr den straks bort og henter en kvist av en slik busk med bladene på. <span style="font-weight:bold;">Det er altså en frisk, grønn grein,</span> og legger den tvers over reiret. Slangen nærmer seg forsiktig og løfter så hodet når den er over reiret og skal ta fuglungene. Men plutselig trekker den hodet til seg som om den var skutt, og skynder seg nedover treet og forsvinner. Den har sett greina som lå over reiret.<br /><br />Lev hos Kristus. La han være i deg, og Satan må fly. Uten manna som kom fra himmelen i ørkenen, hadde Israel dødd av hunger. <span style="font-weight:bold;">Uten å leve av brødet fra himmelen, Kristus, kan ingen leve evig. </span><br /><br />Husk på at greina som fuglen henter og legger over reiret som vern for de små ungene mot slangen, det var en frisk, grønn grein. <span style="font-weight:bold;">Skal ditt liv i Gud være et sterkt og stødig vern mot Satan, må det holdes friskt ved bønn og årvåkenhet. </span><br /><br />---<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Hva skal vi få? Mat. 19, 27-30. </span><br />7. febr. <br /><br />Arbeideren får lønn, det gjelder også arbeideren i vingården.<br /><br />Men det er forskjell på arven som er barnekårets rett (Rom. 8, 17) - og på lønn. Vi blir født til arven ved den nye fødsel. Lønnen får vi for arbeidet. Og det ser ut til at lønnen er forskjellig etter det arbeid vi har gjort, og etter troskapen vi har hatt. <br /><br />Der er et spesielt løfte (Mat. 19, 28) for apostlene (Luk. 22, 29-30). De skal få en særlig lønn og ære i himmelen.<br /><br />Men alle som har ofret noe for å følge ham, skal få hundre fold igjen (Mat. 19, 29). - <span style="font-weight:bold;">Hvis vi må forlate slektninger,</span> fordi de er imot oss når vi følger Jesus, <span style="font-weight:bold;">da får vi nye venner, og en ny stor verdensomfattende slekt i de helliges samfunn.</span> Må vi forlate vårt yrke og levebrød (åker), skal vi få det som kan glede oss mer enn rikdom og overflod. <br /><br />Herren hadde ravner som kunne bringe mat til Elias i ørkenen. <span style="font-weight:bold;">Også nå har han sine engler. De blir utsendt til tjeneste for dem som skal arve frelse.</span><br /><br />Den som tror, skal se Guds herlighet.<br />---<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Min øyenstein. Sak. 2, 12.</span><br /><br /><span style="font-style:italic;">Den som rører ved dere, rører ved hans øyensten.</span> 15. febr.<br /><br />At de sanne kristne betyr mye i den Allmektige Guds øyne, ser vi på flere måter i Skriften.<br /><br />Vi er nok "støv og aske". <span style="font-weight:bold;">Det er ufattelig at den høye himmelens Herre husker på et menneskebarn.</span> Vi er likevel så høyt vurdert, at Han ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle. <br /><br />Du som leser dette, fatter du storheten i at du er skapt i Guds bilde? At du har fått en udødelig ånd, som har evnen i seg til å være lik Gud og eie hele himmelens salighet? <br /><br />Og er du blitt en disippel, så er du som hans øyensten. Og blir du sendt ut i hans tjeneste (Luk. 10, 1-20) med det budskap som kan frelse sjeler, <span style="font-weight:bold;">da er du i Guds øyne utstyrt med en høyhet og verdighet som overgår alt det vi selv kan tenke. </span><br /><br />Ville disiplene ha våget å tenke så stort om seg selv (Luk. 10, 10 og 17), hvis ikke Jesus hadde sagt det med klare ord? <br /><br />Men hvor alvorlig blir ikke da denne formaningen: "Vandre verdig i det kall du er kalt med!"<br /><br />---Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-5127235657655997042007-06-05T06:56:00.000-07:002007-06-05T07:14:54.215-07:00Vis mig dine veje, Herre. Salme 25, 4<span style="font-style:italic;">Av Hans Erik Nissen.</span><br /><br />Hvor er der mange vejvisere! Det gør ondt i hjerterødderne at se både unge og ældre betræde veje, som leder til synd, ulykke og død, men det er dybest set lige så smerteligt med dem, der vælger at forbedre sig selv i håb om ad den vej at blive frelst.<br /><br />Hvilken velsignelse er det ikke at se virkeligheden i øjnene. <span style="font-weight:bold;">Ingen af os kan selv finde vej.</span> I både store og små forhold må vi sige det: Vis mig dine veje, Herre! Og Herren svarer. Først og fremmest vejleder han gennem sit ord, men der er også tilfælde, hvor han gør det gennem en indre forvisning. <br /><br />Herrens veje har det tilfælles, at de alle fører mod målet. Det kan godt være, at det ikke ser sådan ud i første omgang. Gud leder os undertiden ad en omvej, men hans veje ender altid i løfteslandet. I livets store og små afgørelser vil Herren rette dit blik mod det.<br /><br />Har du lagt dine valg i Herrens hånd, må du ikke være for hurtig til at lade usikkerheden få magt, når problemer og vanskeligheder melder sig. Herren har hørt din bøn. Og selv om du ikke straks forstår hans svar, skal du gøre det sidenhen. Den dag skal komme, hvor du skal kunne se tilbage på dit liv med ordene: <span style="font-weight:bold;">Herre, du har gjort alle ting vel!</span> (Fra Dagen 5. juni 2007.)Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-83943088426379553382007-05-07T01:06:00.000-07:002007-05-07T01:23:23.480-07:00Johannes Gossner<span style="font-weight:bold;">Lys i mørke.</span><br /><br /><span style="font-style:italic;"></span>Om jeg sitter i mørke, er Herren lys for meg. Mika 7,8; Lys er utsådd for den rettferdige. Salme 97, 11. <span style="font-style:italic;"></span><br /><br />Her på jorden vil kampen mellom lys og mørke fortsette både i oss og utenfor oss. Hvor opplyst du enn er, må du likevel gå gjennom mørke netter og dype skyggedaler. Det kan ofte bli mørkt for din ånds øyne, som om solen var slokt på din sjels himmel og aldri mer ville skinne. Ja, så mørkt kan det bli at du tror deg begravd i evig mørke og aldri mer skal få se en lysstråle. Din sol, Herrens nærhet, vil skjule seg. Du plages av tvil på om den noensinne har lyst for deg, om ikke det hele har vært en drøm og et bedrag. Det gis intet lys. Du har bedratt deg selv, vil fristeren si.<br /><br />Men du må vente og tro på det usynlige lys som om du så det. Det blir snart annerledes. På enhver natt følger det dag. Solen kan ikke bli nede. Når dens time kommer, må den igjen opp og løpe sin bane. Om du ikke selv skaper en sol, men heller stoler og venter på Herren, vil han også være ditt lys i mørket. Han vil lede deg med skjult hånd og la lyset og gleden på ny rinne for deg, så snart hans time kommer. Om enn lidelse formørker din himmel, og du ikke ser solen, så tro likevel!<br /><br />Tvil ikke på at solen er på himmelen, selv om den er skjult for deg bak skyer! Den er på samme sted enten du ser den eller ikke. En god sjømann vet hvor han selv er, og hvor solen er, selv om det stormer og himmelen er trukket over med skyer. Han retter seg etter den like fullt som om han så den i klart vær. <span style="font-weight:bold;">Kristus er den samme, selv da når du ikke ser eller føler ham. Herrens hånd er over deg,</span> om den enn er skjult for deg. (Gossner: Skattkiste,Lunde forlag, 7. mai.)Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-79635866182041386202007-05-02T07:06:00.000-07:002007-05-02T07:12:33.615-07:00Martin Luther: Herren er min styrke.<span style="font-weight:bold;">Salme 118,14.</span><br /><br /> Vi skal ikke lite på noe annet enn Herren og ikke driste oss til noe uten i Herrens navn. Han skal være vår styrke og gjøre alt i oss. Ham skal vi takke og prise, for han alene er vår frelse og vår lovsang. I ham skal vi for visst bli salige. Denne Herre er Jesus Kristus, sann Gud, født av Faderen fra evighet, og tillike sant menneske, født av jomfru Maria i tidens fylde. Det er han som her (i Salme 118) prises som vår styrke og kraft, vår lovsang og frelse. <br /> Kristus blir vår styrke når vi i oss selv er blitt avmektige og korsfestet gjennom alle slags trengsler. Da bli han vår salme og lovsang. Da følger seieren og frelsen inn i det evige livet. (Fra M. Luther: Gled deg Guds menighet, 3. jan.).Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-30709866811172907782007-05-02T06:58:00.000-07:002007-05-02T07:05:46.782-07:00Martin Luther<span style="font-weight:bold;">Efes. 1, 20-22.</span><br /><br />Det får være som det vil, enten vi har syndet eller handlet rett, så kan vi være frimodige. For liksom vi ikke kan fortrøste oss til gode gjerninger, slik engster vi oss heller ikke for våre synder. Men vi takker Gud fordi vår tro står høyere enn våre gjerninger og synder. Og selv om satan frister oss ennå sterkere og hardere, så skal han ikke kunne gjøre oss trett, med mindre han kan finne på noe slik at han kan rive Kristus ned fra Guds høyre hånd. Men ettersom Kristus blir sittende der oppe, så vil også vi bli herrer og seiervinnere over synd, død, djevel og alle ting. Ingen ting skal kunne hindre oss i det. (Bibelsk skattkiste, 8. jan.).Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4429016380302383179.post-66477177121652357842007-05-01T00:57:00.001-07:002007-05-01T01:00:34.401-07:00Andakt: 1. Mosebok<span style="font-weight:bold;">ANDAKTAR</span><br /><br />over tekstar i<br /><span style="font-style:italic;"><span style="font-weight:bold;">1. Mosebok</span></span><br /><br />Av<br /><br />Nils Dybdal-Holthe<br /><br />1998<br /><br />Her vil me ta med nokre enkle, korte andaktsord frå nokre bøker av Bibelen. Me tek til med den første boka, Første Mosebok. Dette er ikkje ei samanhengande framstelling av Bibelen, men einskilde og til tider lausrivne vers. Men slik isolert har dei òg føter å stå på og ein bodskap til oss i kvardag og fest. Lat oss lesa litt her.<br /><br />1) <br />1. Mos. 1. Skapinga.<br /> Kvar dag i året er ein nådedag. Me skal få lov å byrja på nytt. Og då høver det å minnast sjølve skapinga og Han som er opphavet til alt. For det seier at me tilhøyrer han, den Allmektige. Me lever ikkje uavhengig og sjølvstendig. Me lever under Guds tilsyn. <br /> Gud skapte alt. Det lærer Bibelen. Det vart ikkje til ved eit tilfelle. Alt hende etter Guds evige plan. Og han gjorde det ved ordet sitt. Han tala og det stod der.<br /> Dette fortel mykje om Gud. Kven er han og korleis er han? Her på det første blad møter me den Allmektige Gud. Ingen ting kan hindra han i å gjera noko. Skapinga er prov på det. Og det fortel at han er interessert i sin eigen skapning. Han såg på den og var nøgd.<br /> Vidare ser me at skapinga av menneskea var noko spesielt. Han skapte oss i si likning og i sitt bilde. Me fekk noko som dyr og fuglar ikkje har. Me har “Guds stempel på vår panne”, som det står i Peer Gynt. Då mennesket var skapt, såg han igjen på sitt verk, og “det var overlag godt”. Mennesket var denne skilnaden frå godt til overlag godt. Då var mennesket fullkome, utan lyte. <br /> Slik var Guds opphavelege skapning. Den fullkomne Gud har skapt eit fullkome menneske. Guds tanke var at du og eg skulle vere slik.<br /><br /><br />2) <br />1. Mos. 2. Edens hage.<br /> Då Gud hadde skapt menneska og alt liv på jorda, laga han ein heim til dei. Alt fekk sin plass å vera på. Fuglane skulle halda til i lufta og fiskane i havet. Dyra skulle nok vere på landjorda. Menneska stod stod derimot i ei særstode:<br /> For det første skulle dei bu i ein særskilt hage som var planta for dei, Eden i aust. Kor denne hagen var, er ukjent. Men det var truleg ein stad i Midt-Austen. Gud planta hagen, og så sette han menneska der. Det viser at Gud har omsut for oss. Han tek seg av sin skapning og gjer alt godt for den. Og der i hagen let han alle slags tre veksa opp - både for auge og munn.<br /> For det andre gav han menneska ei oppgåve. Då han tenkte på å skape menneska, sette han dei til å råda over alt liv på jorda, kap. 1,26. Det er meir enn å skaffa mat og klede.Det er ei kulturoppgåve, å verna om livet og Guds skaparverk.Så er det viktig å sjå at dette var før kap. 3 og det som hende då.<br /> Det tredje me ser i denne startfasen, er at dei var reine i liv og samvit. Nakenskapen er uttrykk for det - før kap. 3. Dei skamma seg ikke avdi dei levde i pakt med Guds vilje. Gjer me det?<br /> Det er synda som førte skamma med seg. Men det er berre det vakne samvitet som viser oss synda som skam. Og det hadde dei i Eden. Menneska kan trassa Gud så lenge at synda ikkje meir er skam. Då vert dei førde ut frå Paradis.<br /><br /><br /><br />3) <br />1. Mos. 3. Syndefallet.<br /> Dette kapitlet er soga om den alvorlegaste dag i vår soge. Alvoret er ikkje berre at eit par menneske gjorde noko galt. Men då kom heile menneskeslekta bort frå Gud. Rom. 5. Alle menneske er dermed under Guds dom og er i seg sjølv fortapte. Det fine og gode forholdet mellom Gud og mennesket var slutt. Eit resultat var at menneska hata Gud i sitt hjarta og har stor mistillit til han. Samvitet er øydelagt slik at dei ikkje erkjenner si eiga synd, men skuldar på kvarandre. Det gjorde Adam og Eva.<br /> Djevelen var listig, ein god pedagog. Han visste kor han skulle starta - ved å så tvil på Guds ord. Er det meint så alvorleg? og bokstaveleg? sa han. Det var lillefingeren, og då får han snart heile mennesket. Evas feil var at ho lytta til djevelen. Då var ho ei fallen kvinne. Synda førte med seg skam og frykt, og dei gøymde seg for Gud. Det var totalt motsett av vandringa i Eden.Difor måtte dei ut or hagen.<br /> Og då, midt i den mørke syndenatta, kom det første løfte om frelse, v. 15. Kvinna sin sed er Messias.Nå blir det tent eit håp: Ein gong skulle fiendskapet brytast, den vonde bli overvunnen, og mennesket bli sett fri. <br /> Difor går det liner frå Edens hage til krybba i Betlehem og korset på Golgata. Alt dette heng saman. Tanken er klår frå første stund: Guds rike skal sigra til slutt! Jesus skal knusa Satan. Og det gjorde han for deg og meg langfredag. Takk, Jesus, at du var så god...<br /><br />4)<br />1. Mos. 4-5. Livet med Herren.<br /> Etter syndefallet får me nokre døme på livet her på jord, også livet med Herren. Først les me om det forferdelege brodermordet då Kain drap Abel. Sett vart fødd som erstatning for han. Dette viser kor djupt synda ligg i menneska. Misunning kan føra til mord mellom brør. Livet har lite verd då.<br /> I dette bibelavsnittet finn me to andre spesielle personar. Begge skil seg frå den store mengda me t.d. møter seinare. Dei levde midt i den syndige slekt og tid som var dominert av etterkomarane etter Kain.<br /> Først møter me Set. Han vart fødd etter og i staden for Abel. Me veit ikkje mykje om personen Set, han er ein av dei anonyme som ikkje stakk seg fram i dei 912 år han levde. Men det var i hans slekt det seinare jødefolket kom og Messias vart fødd. Og det står noko viktig om Set: På hans tid byrja dei å be, kap. 4,26. Han var mellom bønefolket. Er du det?<br /> Den andre er Enok. Han vandra med Gud i minst 300 år. Det er truslivet med Gud. Han hadde kontakt med himlen midt i ei syndig tid. Slik er han førebilete for oss.<br /> Så står det at Gud tok han til seg - då hans tid her på jord var slutt. Han vart borte. Og slik skal det gå med alle truande når vår dag er over. Han tar oss heim - anten ved død eller når han kjem i skya. Er du rede då?<br /><br /><br /><br />5)<br />1. Mos. 6-10. Noah.<br /> Noah står som ei lysande stjerne på den mørke himmelen då Gud angra at han hadde skapt verda. Noah var som Enok og vandra med Gud og fann nåde for Herrens augo. <br /> Gud valde han ut som ein særleg reiskap i ei syndig tid. Han skulle berga si slekt frå dom og undergang, og slik blei heile verda berga. Syndfloda er bilde på Guds siste dom over heile verda, og berre den som går omkring kledd i Guds frelse i Kristus, blir frelst. Arken var den einaste berginga. <br /> Ordet seier at Noah var rettferdig for Gud. Han åtte rettferda ved tru og ikkje ved sine eigne gjerningar, Hebr. 11, 7. Slik har det alltid vore i Guds rike: Frelse og rettferd er ei gåve frå Gud, ved tru på Kristus. Rom. 3,27; 4,5. Men han levde nok også rett for Gud og menneske. Det høyrer også med sjølv om det er vanskeleg i ei vond tid. <br /> Me legg så merke til at Noah var lydig mot Gud. Gud trong han i tenesta og tala til han. Noah var lydhør, og så gjekk han ut og gjorde det Gud bad han om. Slik har det alltid vore. Etter ei lang førebuing landa dei på Ararats berg - slik dei frelste skal koma til Guds himmel ein dag.<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />6)<br />1. Mos. 11. Babels tårn og dei gudlause.<br /> Dette kapitlet står midt mellom soga om Noah med Guds dom over den gamle verda, og soga om den truande Abraham frå kap. 12. Og i denne parentesen får me eit bilde av den gudlause verda. Slik folket var i Babel, slik er alltid denne verda - om uttrykksmåtane kan endra seg. <br /> Først hadde dei store tankar - men ikkje om Gud. Dei sjølve stod tvert om i sentrum. “Lat oss byggja,” sa dei. Vårt namn må bli stort! Det er det verdslege sinn. Mennesket sjølv står i sentrum, alt skal kretsa om oss.<br /> Djevelen freista dei til å byggja eit tårn. Det var eigentleg ynskje om å bli stor som låg bak. Alt i Edens hage kom den tanken fram: Å bli som Gud. Det er eit kjennemerke på den falne natur.<br /> Det andre er at folket dermed avsette Gud. Dei ville til himmelen, utan Guds hjelp. Dei seier i det heile ikkje eit ord om han. Dei var gudlause. Dette høyrer også med til den verdslege verda: Dei klarer seg utan Gud.<br /> Då steig Gud ned. Han reagerer alltid på synda. Og synd er å snu ryggen til Gud. Som teikn på dom, spreidde han folket bort frå seg, og han forvirra dei ved dei mange språk. Herren tilbyr likevel frelse til den mest gudlause, men dømer strengt dei som vrakar han.<br /> Kva har du gjort?<br /><br /><br />7)<br />1. Mos. 12 a. Abraham.<br /> Abraham er stamfar til Israels folk og til alle dei truande. Han var av Sems ætt. Men han er også eit forbilde på dei kristne på fleire måtar. <br /> Først - han fekk eit kall til å dra bort frå heidenskapet og dei verdslege. Kaldea var eit kultursenter, men gudløysa herska der. Slik ber Herren oss forlate “de brede streder” og å leva med Jesus.<br /> Så ser me at kallet var eit offer. Han forlet alt sitt og sine eigne. Han forlet det trygge på jorda, og det krevde tru til Gud. Hebr. 11,8. Nå måtte han berre lita på Herren.Truslivet er slik for dei kristne òg. 2. Kor. 5,7. Sæle er dei som ikkje ser. Joh. 20,39. Me har ikkje noko anna å halde oss til enn Guds ord og lovnader.<br /> Abraham skulle bli velsigna, sjølv om reisa var eit offer og alt var uvisst. Velsigninga har sine eigne lover. Gud gir ofte mest til den som ofrar mest.<br /> Han skulle også bli verna og få hjelp mot fienden. Våre “fiendar” er Guds “fiendar”, og han sender sin himmel til hjelp.<br /> Endeleg skulle han bli til velsigning, ja, heile verda skulle bli velsigna i han. Det var ved Messias dette vart oppfylt juledag og langfredag. Kristus kom som Guds velsigning til verda. Og kva er større for eit menneske enn å høyra: Di synd er sona og tilgjeven i Kristi blod. Du er fri!<br /><br /><br />8)<br />1. Mos. 12 b. Abraham i Kana’an.<br /> Me vil stansa ei stund til ved Abraham, då han budde i landet. Det er så likt ein kristen sitt liv i denne verda. Han kom til landet på Guds løfter og ord. Det var Guds vilje. Då ser me noko:<br /> Først: Gud openberra seg for han. Dei tala saman. Gud var nær og var fortruleg med Abraham. Slik kan menneskelivet vera, eit fortruleg samfunn med Gud. Salme 25,14. Denne openberring kjem til oss ved ein open bibel, med falda hender og samvær med andre truande. Abraham måtte dra bort frå dei andre, i stilla, for å møta Gud. Det er ei viktig side ved kristenlivet.<br /> Dinest ser me at Abraham levde midt i heidenskapen, mellom kanaanittane, v. 6. Gud tok han ikkje bort frå det vonde, men hjelpte han midt iblant dei ugudelege. Dette var likevel ein fåre. Israel vart påverka av heidningane, og det førte til fall. Slik lever me i fåre frå verda ikring oss. Det gjeld å vere på vakt.<br /> Så ser me at Abraham bygde eit alter og tilbad sin Gud. Det var ei vedkjenning for dei andre. Han skamma seg ikkje over sin Gud. Men alteret var òg ein offerstad. Det beste feet skulle brennast der til ære for Herren. Me har ikkje full disposisjonsrett over eigedommen vår. Den tilhøyrer Herren. Alterets tale er klår: Gud har rett på førsteplassen i livet vårt.<br /><br /><br /><br /><br />9)<br />1. Mos. 13. Lot.<br /> Lot var brorson til Abraham, og Herren hadde ikkje sagt at han skulle vere med til det nye landet. Slik var dette svikt hjå Abraham at Lot vart med. Og det var fleire svake punkt hjå denne truskjempa, slik det er hjå oss alle. Lot sjølv er eit bilde på ein svak, haltande og feilande kristne. Fleire trekk viser seg her:<br /> Han var egoistisk, v. 8-9. Det var trette mellom gjetarane om beite. Abraham gav han fritt val, og Lot tok det beste. Våre handlingar avspeglar hjarta vårt. Slik er han heller ikkje med i Hebr. 11 om trusheltane.<br /> Han var òg verdsleg, v. 12-13. Han budde nær Sodoma som var full av synd. Det er risikabelt og farleg å flytta telta sine nær denne verda. Den påverkar oss og fører til fråfall. Seinare budde Lot inne i byen, kap. 14,12. Der var han med i byrådet i porten, 19,1. Då går det som i Laodikea: du blir lunken og sløv.<br /> Men Lot var rettferdig, 2. Pet. 2,7-8, og vart fri domen. Abraham bad for han, kap. 18. Så fekk han ein siste sjanse til å røma for livet og berga seg ut. Det er godt med gode, bedande vener!<br /> Likevel: Lot fekk ikkje alle sine med, kap. 19. Dei lo av han, kona vart til ei saltstøtte, og døtrene dreiv hor med far sin. Slik er det noko tragisk over Lot. Om du leflar med verda, går det like eins med deg.<br /><br /><br /><br /><br />10)<br />1. Mos. 14. Melkisedek.<br /> Øvstepresten Melkisedek er ein spesiell og merkeleg person i Bibelen. Me finn han att også i salme 110 og i Hebr. 7 i NT. Her er han forbilde på Messias, og likskapen med Jesus blir trekt fram. Her er fleire ting å læra om Kristus. <br /> For det første var han konge, og det tyder at han styrte over andre. Han budde i Salem, som er Jerusalem. Slik er også vår Frelsar konge, både nå og i det himmelske Jerusalem.<br /> Namnet hans tyder rettferdig konge, og Salem tyder fred. Begge deler høver godt på vår frelsar. Han er rettferdig og fred, og han gir oss det. Men det er ikkje politisk fred og vår eiga rettferd. Alt er ei gåve frå han på hans måte.<br /> Dinest var han prest for den høgste Gud, v. 19. Det var også Abrahams Gud, v. 22. NT brukar dette og samanliknar han med øvstepresten Kristus.<br /> Melkisedek var utan slekt, me kjenner den ikkje. Slik var Kristus evig og hadde eit evig prestedømme. <br /> Me ser og at Abraham gav tiende til Melkisedek og viser slik at han var lågare. Melkisedek er større avdi han er forbilde på Kristus. Og Han er størst. <br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />11)<br />1. Mos. 15. Abraham si tru og rettferd.<br /> Abraham si store sorg var at han ikkje hadde born. Kven skulle erva han då? Då kom Herrens ord til han, v.4. Og då fekk han ein lovnad: Ætta hans skulle bli som stjernene. Det var umogeleg å skjøna det. Tanken stod stille i den kveldstimen. <br /> Men Abraham trudde, v. 6. Her ser me at trua er tillit til Guds ord. Han stolte på at hans ord ville henda, det ville skje.<br /> Denne enkle trua vart rekna han til rettferd, står det. Han hadde inga rettferd sjølv. Abraham var ein syndar som alle andre. Han var så urein at han kunne ikkje skapa si eiga rettferd. Livet hans var ikkje godt nok. <br /> Då fekk han alt. Rettferda var ei gåve frå Gud i same stund som han trudde Gud og hadde tillit til ordet hans. Han visste at det “skaper hva det nevner”, som ein har sagt seinare.<br /> Me kan heller ikkje hjelpa Gud eller leggja noko til det han gjer. Å tru blir tvert om å leggja vekk alt det me har sjølv. Så får me gripa Guds frelse, fordi ordet seier det.<br /> Me ser det klårare enn Abraham: Rettferda er vår avdi Kristus har kjøpt den til oss. Me har ei tillrekna rettferd. Det var eit under då Sara fekk ein son, og det er eit like stort eller større under når ein syndar blir frelst.<br /><br /><br /><br /><br /><br />12)<br />1. Mos. 18. Er noko umogeleg, v. 14? <br /> Engelen vitja Abraham ein dag, og han laga i stand måltid til gjesten. For det var Herren sjølv som tala med han då. Han gav ein ny lovnad om at Sara skulle få barn. Denne gongen var det tidfest: Neste år på denne tid skal det skje.<br /> Sara lytta til dette, og det uverkelege og umogelege stod klårt for henne. Det var beint fram utenkjeleg og meiningslaust. Då smilte ho med seg sjølv og slo tanken frå seg: Det var mot alt det dei visste om naturlovar.<br /> Då greip Herren inn. Sara nektar nok for at ho lo - det var ein kombinasjon av otte og vantru.<br /> Men Abraham får eit godt tau å halde i. Det var eit spørsmål, men svaret var opplagt.<br /> Skulle noko vere umogeleg for Herren? Kan det tenkjast at Gud ikkje kan gjera noko? Sjølvsagt er svaret nei. Gud er allmektig på alle måtar, og det har han vist fleire gonger.<br /> Er ikkje sjølve skapinga prov på det? Ved eit ord står universet der. På krossen sa Jesus eit nytt ord: fullført. Då var heile verda forsona med Gud. Var det noko mindre? Og kvar gong han frelser ein syndar, skjer det “umogelege” att. Gud har all makt. Skulle han ikkje då kunne hjelpa Abraham og oss? Bibelen og soga seier ja. Han kan og vil. Og han er nær deg i denne stunda og kviskrar mildt: Kom med alt til meg. Eg kan hjelpa. Ingen ting er umogeleg for Gud!<br /><br /><br />13)<br />1. Mos. 18, 20-33. Abraham i bøn.<br /> Denne gongen møter me Abraham i arbeid. Det steig klagerop opp til Herren frå Sodoma og Gomorra. Synda deira var utan måte, det vil seia den var mykje alvorleg. Då steig han ned for å sjå, og då er det alvor. For når han ser, kjem alltid reaksjonen med dom over den ubotferdige.<br /> Då steig Abraham nærare. Han eig noko av Herrens sinn som vil berga den ugudelege. Og nå går han inn i forbøn for byane. Han veit at Lot er der, og kanskje det er fleire rettferdige? Her lærer me noko om bøn der Gud høyrer og gir svar.<br /> Abraham bad i tru. Han hadde tillit til Gud - han både ville og kunne hjelpa der hjartedøra var open. Og ein treng stor tru når synda er stor og grov. <br /> Men bøna er audmjuk. Han tenkjer: Kan eg våga å be meir? Eller er det å freista Gud? Å vere audmjuk er nøkkelen til bønesvar: eg har ikkje rett og er ikkje verdig. Eg må få det av nåde.<br /> Han heldt også ut i bøna. Han tok til med 50 - var det så mange rettferdige? Så gjekk han til slutt heilt ned til 10. Seks gonger bad han og vart ikkje trøytt. Men han stansa då han skjøna at han ikkje hadde lov å gå lenger. <br /> Domen måtte koma over byen, og færre enn 10 kunne ikkje hindra det. Og ti vart seinare talet på ei lovleg forsamling i Israel. Men ei slik naud for folket skulle me alle ha. For synda nå er større enn i Sodoma.<br /><br />14)<br />1. Mos. 19. Domen kjem. <br /> Denne hendinga i Sodoma er eit godt bilde på den domen som skal gå over heile verda. Synda i byen var grov og stygg - det var homoseksualitet, v.5. Folk ville til og med driva det med dei framande, som i røynda var englar. Då greip Gud inn. I GT gjorde han det ofte på ein synleg måte. Her slo han dei med blindhet. <br /> Domen var vedteken av Gud på grunn av folket si synd. Han reagerer alltid då, men ikkje alltid like ope og dramatisk. Gud har tolmod med folket. Denne domen er bilde på den siste, store domedag. Judas v. 7 og 2. Pet. 2, 6. Slik vil den dagen bli, Åp. 20.<br /> Guds folk fekk kallet først: fly for ditt livs skuld. Lot måtte handla, ta steget og kome seg ut. Det er nådekallet til omvending og til å gå inn gjennom den tronge porten. Mat. 7,14. Og det hastar: I dag er nådens tid...<br /> Versønene vart ikkje med, v. 14. Lot ville berga dei, men dei lo og trudde han spøkte. Så forherda var dei, eller var Lots liv og vitnemål så uklårt at dei ikkje tok det på alvor?<br /> Heller ikkje kona vart berga, v. 26. Ho var bunden i sitt hjarta til Sodoma. Difor snudde ho seg og såg, og det vart hennar dom. Det kosta for mykje å bryta med synda. Difor skal ho vere til åtvaring for oss. Luk. 17,32. Kor har ditt hjarta feste? Er du rede til å forlate verda?<br /><br /><br />15)<br />1. Mos. 20 (og 12, 10-20). Abraham si synd.<br /> To gonger gjorde Abraham den same synda. Første gong var i Egypt “kort tid” etter at han var komen til Kanaan. Andre gong var her i Gerar i Juda. <br /> Synda hans var ei “nødløgn”for å berga sitt eige liv. Han tenkte det var best! Og mange tenkjer feil avdi dei ikkje tek Gud med på råd. Det er viktig å ta kvar tanke til fange under lydnaden mot Kristus. Elles spring dei lett frå oss.<br /> Abraham gjekk sin eigen veg og fylgde sine tankar her. Folk skulle tru at Sara var søster hans, men han tenkte mindre på kva som kunne henne. Ho kunne blitt ei horkvinne då kongen tok henne til kone. Men her hindra Gud det djupe fallet - til lærdom for oss.<br /> Så blei Abraham kalla inn til farao og seinare til kongen i Gerar. Guds mann var avslørt av heidningar! Det er ydmykande når verda viser oss til rette. Han må ha vore skamfull då han vart bortvist. Han skulle jo vore til velsigning. At det same hende to gonger, er endå verre.Vidare i bibelsoga finn me at sonen Isak gjorde det same, også han var i Gerar, kap. 26. <br /> For Abraham blir det likevel oppreisning og fornying. Han drog attende til Kanaan, 13,1ff. Han reiste attende til det alteret han før hadde bygt, men forlete. Og der vart det bønnemøte - om ny nåde og tilgjeving. Det er vegen for oss. Me må attende til det alteret me forlet, der me før hadde funne nåde. Der hjå Jesus er det stadig ny nåde for syndarar.<br /><br />16)<br />1. Mos. 21. Isak vert fødd.<br /> Dette kapitlet har igrunnen to store lærdomar. Den første er om Isak - han er eit bilde på Kristus. <br /> Isak vart fødd ved eit under. Mora var over 90 år, og det gjekk dermed mot naturens orden. Men det hende pga eit ord frå Herren, ein lovnad. Isak var dermed ein løftesson. Og han kom i rett tid, eitt år etter. - Slik var det med Kristus, fødd av møya Maria etter ordet frå Gud.<br /> Vidare ser me at Isak vart fria frå døden ved eit under, kap. 22. Slik vart Frelsaren utfridd i oppstoda frå dei døde. <br /> Isak fekk ei brur langt borte frå, av si eiga slekt. Elieser henta henne til han, slik Anden kallar oss menneske til å vera Kristi brur. Det kan ikkje vere galt å sjå slike parallellar her.<br /> Og Isak var lydig. På Moria berg la han seg viljug på alteret for å døy. Me les ikkje noko om protest. Fil. 2 seier at Kristus òg var lydig til døden.<br /> Men kapitlet viser også at det var strid mellom Isak og halvbroren Ismael. Hagar og guten vart så driven ut i øydemarka, og det var den sikre død. <br /> Paulus brukar dette i Gal. 4 om to pakter. Isak er bilde på den frie kvinna sin son og evangeliet., medan Ismael er son åt trelkvinna. Det er farisearane og dei eigenrettferdige. Men dei må bort, dei har ingen plass i Guds rike. Dei går den sikre død i møte og kjem til fortapinga.<br /><br /><br />17)<br />1. Mos. 22. Isak vert ofra.<br /> Dette kapitlet har og to lærdomar. Den eine er om at Abraham vert prøvd, ved den hardaste prøving noko menneske har møtt.Gud bad han å ofra sin eigen son. Og det verste var kanskje at lovnaden om ætta i framtida var knytt til Isak. <br /> Det skal stor tru til å gjera noko slikt. Og berre trua på oppstoda kan eigentleg akseptera at slikt skulle skje. Hebr. 11. Alle kristne får oppleva litt prøving, og nokre få blir sett på harde prøver om ikkje så sterke som Abraham. Som han, må me sigra ved tru.<br /> Det andre denne hendinga talar om, er eit spesielt offer. Moria berg er i Jerusalem. Isak opplevde å få ein stedfortredar. Væren vart ofra der Isak skulle døy. Guten gjekk fri avdi ein annan tok plassen hans. Me ser og at dyret var den einaste redning for han. Annan utveg var ikkje å finna her mellom fjella. Og me ser at Gud ordna det slik og viste han dyret. Hvis det hadde vore der heile tida, kvifor såg ikkje Abraham det før? Slik er det mange som ikkje ser frelsa i Kristus sjølv om han heile tida er der.<br /> Nei, her greip Gud inn for å berga Isak. Og det var eit forbilde på det Guds lam som skulle døy for alle menneske på det same fjellet - Jesus Kristus døydde på Golgata. “Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var, slapp fri.” “Takk, takk, at også jeg fikk være med.” Slik syng Guds barn. Du kjenner vel den tonen? <br /><br />18)<br />1. Mos. 24. Ei kone til Isak.<br /> Abraham sende tenaren sin, Elieser, til Mesopotamia for å henta ei kone til sonen. Og tenaren bad Gud om eit teikn, dvs. om hjelp i tenesta. Det skulle ikkje skje tilfeldig. Då opplevde han å få bønesvar før bøna var ferdig! Gud let det lukkast for han og sende sin engel føre han, v. 40. Slik hende det, og slik er Gud alltid.<br /> Folket der ville at han skulle stanse litt - i 8-10 dagar. Det var ei freisting. Det var behageleg å vera der, men det kunne bli til fall slik at han ikkje returnerte og fullførte oppdraget.<br /> Elieser svara godt for seg: Heft meg ikkje!<br /> For oss er det òg mange freistingar og mykje som vil hefta oss i denne verda. Herren bad også oss å reisa. Ånden kalla oss ved evangeliet og sa: Dra til himmelen, du er framand i denne verda. Det kallet kjem til kvar ein syndar som høyrer evangeliet.<br /> Men vener og familie, rikdom og karriere og gleder i denne verda vil stansa oss. Den blinde ropa til Jesus, men folket sa: Tei stille! Luk. 18,39. <br /> Då er det viktig å svara: Hindra meg ikkje. Sjela er det dyraste me har, den må ha 1. prioritet. Søk først Guds rike, sa Jesus. Mat. 6,33. Har du gjort det?<br /> Dei spurde Rebekka kva ho sjølv ville. Ja, sa ho, eg vil. Ingen kan bli tvinga til himmelen. Det er viktig at eg svarer personleg og tek eit val. Det er ikkje nok å velja, men valet er viktig. Det er vår sjel og vår eiga evige framtid det gjeld. <br /><br />19)<br />1. Mos. 25. Førstefødselsretten.<br /> Isak fekk to søner, Esau og Jakob. Dei var svært ulike. Foreldre favoriserte sine, og det har ført til mykje vondt. Her er det særleg ein ting som kjem i fokus. <br /> Esau var eldst og hadde difor dobbel arv og skulle bli leiar for familien. Men han vanvyrde retten sin og selde han for eit måltid mat, v. 54. Dette er bilde på dei som vil tilfredsstille seg sjølv og tenkjer kortsiktig. Det er det verdslege sinn som er oppteken av jordisk nyting og vil ha alt her og nå. Dei vil ikkje vente på den ære og stilling dei skal få i framtida. <br /> Dette delte sinn - mellom verda og Gud - kallar Bibelen åndeleg hor. Difor seier Hebr. 12,16 at Esau var ein horkar og verdsleg. Og som 40åring gifte Esau seg med to heidningekvinner, kap. 26,34. Dei vart ei hjartesorg for foreldra hans. <br /> Seinare freista han å gjera synda god att og ville vinna retten attende. Då var det for seint sjølv om han gret og angra! Slik kan det gå.<br /> Jakob var heller ikkje fullkomen. Han utnytta broren og lurte til seg retten under falsk namn. Men han var utvald av Gud. Det viser litt om kva nåde er. Det er heilt utan vår forteneste. Og han måtte betale for sine feiltrinn - då m.a. Josef vart send til Egypt. <br /> I den nye pakt vert alle kalla av nåde slik Jakob vart. Ingen vert utestengd som kjem ved det nådekallet. Men det kan verta for seint, slik Esau opplevde det. Det er alvoret i kallet. Kva har du gjort med det?<br /><br />20)<br />1. Mos. 27. Esau og Jakob.<br /> Jakob tok velsigninga og førstefødselsretten frå broren med list. Det er ei av dei stygge hendingane i den gamle pakt.<br /> Faren var gamal og blind og var på ein måte ikkje vaken nok for korleis sønene var. Jakob var ikkje fødd til denne retten, han var nr. 2 sjølv om dei var tvillingar. Esau burde blitt stamfar til Israel etter lova. Men Gud valde Jakob etter nåden og viste på den måten korleis han handlar: Den uverdige får alt for ingen ting. Me er fødde i synd og eig ingen rett hjå Gud. Men han vel syndaren av nåde.<br /> Likevel synda Jakob. Mora lokka han, og han fylgde viljug med. Inne hjå faren høyrde han eit ord som kunne ha vekt han. For Isak sa: Målet er Jakobs, men hendene Esau sine, v. 22. I det ytre var han den rette når faren kjende på han. Men røysta var ikkje rett. Den røpa han.<br /> Slik er det med oss. Me kan vere rette i mange ytre ting. Men vitnemålet vil røpa oss med tida. Har eg eit ord om Guds nåde, eller sit eg fast i lova sine krav og levereglar? Gud ser alt dette. Men levande kristne vil òg merka det etter ei tid - utan at me skal døma nokon. Men Jakob fekk møta Gud på ny - både ved Betel og ved Jabok. Det viser Guds store nåde mot dei som feilar. Og me kan berre takka og be: syn din nåde mot meg.<br /><br /><br /><br /><br />21)<br />1.Mos 28. Himmelstigen ved Betel.<br /> Jakob er blitt 70-80 år og har reist 80 mil. Sola var gått ned, og han var i naud. I Betel fekk han kvile. Då opplever han noko:<br /> Himmelstigen vart reist, v. 12. Det var samband og kontakt mellom himmel og jord. Det viser at Jakob ikkje var forkasta trass i synda hans. Gud viste han ein veg og ei bru over til Guds rike. Alt det han sjølv hadde gjort, var unyttig her. Berre denne himmelstigen var vona hans. Og den nye pakt er Jesus denne vegen. Joh. 14,6. <br /> Han såg englar stiga opp og ned. Først går dei opp til Gud med bøner og naudrop frå oss. Så kjem dei ned med svar og hjelp.<br /> Toppen nådde til himmelen, v. 13. Herren sjølv stod der. Slik har me òg kontakt like opp til hans truna, sjølv om me ikkje alltid føler det. Då tala Herren til han. Det er kontakten - Guds ord. Han har ein bodskap til oss. Eg er med deg, sa Herren. Reisa skulle ikkje bli mislukka. Korleis kunne den det når Gud var med? Og Gud velsigna han der.<br /> Då vakna Jakob, v. 16-17. Og han oppdaga at det ikkje lenger var ein draum. Det var ei stor erfaring. Ein skremande stad var det. For første gong såg han visst seg sjølv som ein syndar for Gud, det skjer nett i Guds nærleik. Men han såg også himmelens port og Guds hus. Det var ikkje ein vakker katedral. Guds hus er der Gud og syndaren møtest. Og det vil han minnast, v. 22. Har du vore ved denne himmelporten?<br /><br />22)<br />1. Mos. 32. Ved Jabok.<br /> I dette kapitlet møter med Jakob i kamp, og det stod om Guds velsigning. Eg slepp deg ikkje før eg får den, sa han til Gud.<br /> Jakob var nå åleine med Gud, v. 24. Det var han i Betel òg, kap.28. Det er naudsynleg for Guds folk å vere det. Me treng det gong etter gong. For å høyra Guds røyst og få vita Guds vilje, må tankane frå verda stengast ute. Då treng me stillheit.<br /> Denne gongen hadde Jakob eit oppgjer med Gud. Då vert det kamp,v.25. Me skal ikkje gløyme fortida før den er gjort opp. Nå skulle Jakob bøyast og på ein måte knekkast. Han skulle sjå kven han eigentleg var. <br /> Kva er namnet ditt? spør Gud. Ja, han hadde brukt falskt namn ein gong. Jakob kan tyda: bedragar, og det hadde han vore. Nå skulle han heite Israel, som tyder: å kjempa med Gud. Han skulle få ein heilt ny karakter, bli ein ny mann. Det skjedde ved Jabok. <br /> Her fekk han òg eit lekse for livet, v. 25. Hofteskåla gjekk or ledd. Han vart halt, heile livet vart det eit minne om denne dagen. Det viste at han var liten og avhengig av Gud. For Gud var den sterkaste og vann.<br /> Likevel fekk han velsigning med seg. Den var òg for heile livet. Det var ikkje nok med faren si velsigning som han lurte til seg. Nå fekk han noko betre - Gud kom med sin nåde. Har du ei slik oppleving?<br /><br /><br />23)<br />1. Mos. 35. Til Betel på ny.<br /> Gud openberrar seg igjen for Jakob. Han skal fara til Betel og bu der. Gud talar til sine gong etter gong, han har omsut for dei og kunngjer dei sin vilje. Det som hende då, er eit fint mål for alle kristne.<br /> Betel var staden der Gud hadde synt seg for han før. Han skulle ikkje sleppa den velsigninga og minnet om eit møte med Gud og himmelstigen. Me skal òg ta vare på det Gud gir oss.<br /> Der skulle han byggja eit alter for Herren. Alter er både ein stad for tilbeding og for offer. Der skal han dyrka sin Gud og gi av det beste han har. <br /> Det første som nå måtte skje, var ein grundig reformasjon. Jakob såg at husfolket hans ikkje levde rett. Han hadde heidningar hjå seg. Nå lydde husfaren sin bodskap klårt: Få avgudane bort! Han visste at dei ville øydeleggja livet. Til og med Rakel hadde husgudar med seg. Mange går gjennom livet utan å vere løyst frå verdslegdomen og syndelivet.<br /> Så måtte dei rensa seg og skifte klede. Alt det ureine måtte bort, til og med ringane som truleg var amulettar. Dette var den første reformasjonen me kjenner. Kjenneteikn på ei ekte vekkjing og reformasjon har alltid vore dette: synd og syndevanar vert rydda bort. Den vakte ser at det er ei hindring. <br /> Så kom dei til Herrens tenar med avgudane, og han grov dei ned i jorda. Dei skulle ikkje vere med på reisa og seinare i livet. Då er spørsmålet: Har du grove ned dine husgudar? Eller gøymer du på noko? Det vert di ulukke.<br /><br />24)<br />1. Mos. 37. Josefs liv.<br /> Her tek eit nytt avsnitt til i denne boka. Josef er ein kjend mann i Bibelen og eit fint bilde på Jesus. Fleire parallellar mellom dei finn me her:<br /> Først ser me at Josef blei forkasta av sine eigne. Han var elska av faren, v. 3-4. Men brørne forakta han for draumane hans og selde han til slutt til hanselsmenn som tok han med seg til Egypt. Alle trudde han var dø. - Mange av jødefolket forkasta Jesus, Joh.1, 11 og 7,5. Dei fleste i dag gjer det òg. Likevel er alle menneske elska av Gud.<br /> Josef vart også hata for orda sine. Det han sa høvde ikkje for brørne. Han var for god for dei, og dei var nok avundsjuke på han. Faren gav han den finaste kjolen. Og draumane viste at han skulle bli større enn dei. Det såra stoltheten deira. Men dei gjorde det utan grunn. - Slik var det òg med Jesus. Folk raste på Langfredag, og dei kristne er ofte blitt forfylgde for si tru.<br /> Dinest vart Josef kasta i brønnen der det ikkje var vatn, v. 24. Dei ville skada han, men kunne ikkje. Dei la råd opp om å drepa han. Ingen kom opp av ein slik brønn ved eiga hjelp. Og Jesus vart også overgitt til døden for oss, men Gud reiste han opp.<br /> Sjølv om han vart slave i Egypt, ordna Gud det slik at han vart til hjelp for brørne seinare. Slik vil Jesus frelsa oss - til og med sine verste fiendar. Kor stor ein syndar du er, kan han likevel berga di sjel!<br /><br />25)<br />1. Mos. 39, 9. Synda mot Gud?<br /> Josef møtte ei stor freisting i Egypt. Og han sigra på den måten alle bør gjera i slike stunder. Kona til Potifar ville forføra han til synd. Josef var ung og einsam, åleine mellom framande. Difor var det ei freisting å vere nær denne kvinna. <br /> Men Gud var med han og hadde velsigna faraos hus, og Josef var ein betrudd mann. Då freistinga kom, sigra han. <br /> Her lærer me at synda er først og fremst mot Gud og ikkje mot menneske. Me kan nok skada andre ved synd, men mest vanærar me Guds namn. Me krenker skaparen når me bryt hans bod. <br /> Synda er òg stor vondskap. Me skal aldri bagatellisera den. Det gjer me ofte ved å seia at me meinte det ikkje slik, eller me trudde ikkje det var så alvorleg. Synda er stygg og vond avdi Gud har sagt det i ordet sitt. Då fins det ingen unnskyldning.<br /> Me har ein parallell hjå David. Salme 51 viser òg at synda er stygg og mot Gud. Begge gongene gjaldt det 6. bodet. Men Gud handlar på same måten med alle bod.<br /> Josef sigra ved å røma. Det er tider i livet det er best å forlata dei stader der freistinga er sterk. Du er ikkje feig då, men det viser at du tek synda på alvor. Det er sann klokskap og ta Guds ord og vilje alvorleg.<br /><br /><br /><br /><br />26)<br />1. Mos. 40 (37 og 41). Draumar.<br /> Fleire gonger høyrer me om draumar i Bibelen, det gjeld òg NT. Og det er tydeleg at Gud brukte draumen i bibelsk tid til å kommunisera med folk. Slik kom han i kontakt med menneska og kunngjorde dei sin vilje i vanskelege situasjonar. Han viste dei òg kva framtida skulle bli på denne måten.<br /> Det er klårt at fåren er stor for oss til å byggja på draumar. Det kan leia oss bort frå sanninga. For draumane er flyktige og kan tolkast på mange måtar. Bibelske draumar var meir ein kombinasjon av draum og syn eller openberring. Me må òg vere varsame med å overføra alle forhold i Bibelen til vår tid og vår situasjon. Bibelsk tid var ei spesiell openberringstid då Guds vilje skulle kunngjerast for folket.<br /> I kap. 40 finn me bodskap både til liv og død - i munnskjenken og bakarens draumar. I kap. 37 hadde Josef sjølv draumar om si framtid og Guds utvelging. Og i kap. 41 finn me faraos draum om landet og folket si framtid. Sju gode og sju dårlege år skulle det bli.<br /> For oss gjeld nok meir ordet hjå Jer. 23, 28: Den som har ein draum får fortelja den, men den som har Guds ord skal tala det. Og me har ordet med heile Guds vilje i. Det er ein trygg og sikker grunn for tid og æve. <br /> Guds ord er fast og sikkert. Mange kritiserer det, men ingen er i stand til å øydeleggja denne grunnvollen for tru og liv. Difor held me fast ved det. “Guds ord det er vårt arvegods.” <br /><br />27)<br />1. Mos. 43. Kjærleiken si makt.<br /> Soga om Josef er eit godt døme på kjærleiken si store makt. Her gjeld det ein familie. Her vinn kjærleiken over hat og uvilje og smeltar hjarto. I det heile er Josef eit godt bilde på Jesus og korleis han er mot sine.<br /> Soga er slik: Benjamin vert med til Egypt for å kjøpa korn, og Josef kjenner brørne att. Han tek venleg imot dei, sjølv om dei har vore stygge mot han før. Josef var interessert i dei og korleis det gjekk med faren. Står det bra til? Lever far? spør han. Det viser kjærleik og velvilje.<br /> Augo hans leitar etter kvar av brørne. Då han såg Benjamin, fullbror sin, heldt det på å bresta for han. Er dette den yngste broren, sa han til dei. Gud velsigne deg, son min, sa Josef. Berre det må ha skapt undring i søskenflokken. Han måtte skunda seg ut for ikkje å visa kven han var. “For hjarta hans brann av kjærleik til broren,” står det, v.29. Då gjekk han ut og gret for seg sjølv.<br /> Nett slik møter Jesus oss menneske. Han brenn av kjærleik etter å møta oss. Han vil gi oss det beste og kjenner oss vel, midt i folkemengda.<br /> Det viste Josef her. Dei må ha blitt endå meir forundra. Han sette dei til bords etter alderen, og han gav Benjamin 5 gonger meir enn dei andre! Men dei spurde ikkje om grunnen. Dei berre gleda seg over at nå var berginga nær. Så gløymde dei alt anna. Slik er frelsa - den er større enn alt anna.<br /><br />28)<br />1. Mos. 45. Openberring.<br /> Josef har halde seg skjult for brørne for å prøva dei. Slik gjer Jesus ofte med sine vener. Ein dag kunne han ikkje leggja band på seg lenger, står det, v.1. Han gret og sa: Eg er Josef. <br /> Dette var ei openberring for dei 11 brørne. Aldri hadde dei tenkt at det skulle skje. Dei vart redde og stumme. Ikkje eitt ord fekk dei fram.<br /> Josef anklaga dei ikkje. Det var Gud som ordna det slik, sa han, for å halde oss alle i live. Så stor er vår Gud. Jesus blei sendt til jord for å frelsa folket. For vår skuld vart han fattig.<br /> Nå måtte dei heim og henta faren. Det er eit vakkert bilde. Dei fekk mykje med seg. Det beste i heile Egypt tilhøyrde dei nå, v. 20. Dei fekk niste med på vegen, og kvar fekk sin høgtidsdrakt, v. 22. Reisekost til faren var òg med. Og så vogner frå Egypt til å reisa i, v. 19. Alt dette er bilder på evangeliet og det Gud har å gi sine.<br /> Men faren sitt hjarta var kaldt. Han trudde det ikkje. Og korleis skal me vinna dei som er så harde? Det har alltid vore eit spørsmål.<br /> Då fortalde dei alt det Josef hadde sagt og viste han vognene frå Egypt. Han fekk sjå litt av den rikdom og storleik som var der. Då vakna Jakob og ånda livna til. Det er nok! v. 28. Han ville fara avstad. Ei slik kraft har evangeliet. Og i Egypt fekk dei den beste delen av landet, kap. 47, 11. Ingen ting kan samanliknast med Guds gåver! Dei har kraft i seg til å vekkja og dra syndaren til Gud.<br /><br />29)<br />1. Mos. 48, 15-16. Guds namn og Guds nåde.<br /> Gamle Jakob er sjuk og velsignar dei to sønene til Josef, Manasse og Efraim. Den yngste blir sett framfor den eldre slik Gud ofte gjer for å syna sin nåde. Ingen er fødd til noko i Guds rike, og ingen fortener noko. Gud gir alltid av nåde.<br /> Dinest velsigna han Josef, v. 15f. Då tala han om Herrens namn. For Gud er fedrane sin Gud, Abraham og Isaks Gud. Slik Herren var med fedrane, slik vil han vere med nye slekter. Guds hjelp til fedrane er vår hjelp. Det er styrke og kraft å vita det i tunge tider.<br /> Men Josef seier òg at me skal gå på Guds vegar. Me skal leva for han og for hans åsyn. Guds vilje med livet vårt er vår ledestjerne. Guds ord har vegleiing for livet vårt, og han vil me skal leva etter det. Guds vilje er alltid til det beste for oss. <br /> Men Gud er også hyrdingen vår. Det er eit vakkert bilde som me kjenner frå t.d. Salme 23 og Joh. 10. Hyrden vaktar og vernar oss og leier oss til dei beste plassane. For hyrdingen kjenner landet og veit om både fienden og kor maten er. Må han få føra oss alltid. - <br /> Til slutt tala han om engelen som løyste han ut frå alt vondt. Slik er Jesus vår “forløser” som har makt over alt det vonde. Det viste han på Golgata og i oppstoda. Har han fått løysa deg ut frå synd og dom? Hyrdingen er nær deg nå med sin nåde.<br /><br /><br /><br />30)<br />1. Mos. 49, 10. Fredsfyrsten.<br /> Jakob kalla sønene til seg på dødslege og velsigna dei. Han var profet då og forkynte kva kvar slekt eller stamme skulle få oppleva. Alle tolv er nemnde. <br /> Slik er Gud. Han utelukker ingen. Alle slekter kan få sin plass i det himmelske Israel. Kvar ein får si velsigning. - Likevel kjem ein i ein særklasse, Juda. Om denne stammen står det at kongespir ikkje skal vika frå dei. Og Gud hadde ikkje tala om konge til Israel før.<br /> Og nett då kjem ein profeti: Til Fredsfyrsten kjem, og alle folk skal lyda han. På hebraisk står Shilo, og ei ny omsetjing brukar dette namnet (KJN). Det kan òg omsetjast: Han som riket tilhøyrer.<br /> Det er Messias, oppfylt i Jesus Kristus. Ein fin og klår profeti om Frelsaren. Fredsfyrste er eit vakkert namn. Og julenatta viser at han kom for å gi oss fred. Luk. 2,14. For riket tilhøyrer han.<br /> Først og fremst skapte han fred på krossen. Så gir han syndaren fred Gud, det skjer ved omvending og tru på Kristus. Og det gir fred i hjarta. Tenk, eit menneske får fred med Gud!<br /> Me kjenner den ikkje alltid like sterkt, likevel er den der. Ordet seier det. Han kan også gi fred mellom menneska, og endeleg vert det fred på jorda når Guds fredsrike kjem ein dag. <br /> Den som eig fred med Gud er trygg i liv og død. Han veit at synda er tilgjeven og Gud har gjeve han evig liv i Jesus Kristus. I alt som møter oss i livet, veit me at Gud fører oss på den rette og beste vegen. <br /><br />31)<br />1. Mos. 50, 20. Gud tenkte.<br /> Brørne til Josef var redde for hemn då faren døydde. Det var godt mellom dei så lenge han levde, men kva ville skje nå? Det er lett å tenkje slik for oss menneske.<br /> Då sende dei bod - ein mellommann til broren og bad om tilgjeving ennå ein gong. Skulda må ha vore tung å bera, og samvitet gnog på dei. Josef hadde makt til å døma dei, og dei visste dei fortente det.<br /> Svaret frå Josef er fint - og høver på alt Guds folk: De tenkte vondt, men Gud tenkte godt. Det tyder at det me har rota til og øydelagt, det har Gud ordna til det beste for oss. Og det tyder at menneska ikkje kan øydeleggja Guds plan og gjerning. Me kan forstyrra den til ein viss grad ei tid. Men Gud er større enn våre tankar og gjerningar. Han er allmektig.<br /> Det vonde kan på denne måten bli brukt eller omsnudd til det gode. Det vert til nytte for oss, og slik kan det tena hans plass og æra Guds namn. Det er eigentleg stort. Gud vil ikkje noko vondt. Dette spørsmålet har mange streva med. Men han transformerer ofte det vonde om til noko godt. Josef tilgav mykje, men Guds tilgjeving er utan grenser. Brørne kom og ville vere tenarane hans etter dette. Det er slik nåden verkar i oss. Me ser kor små me er og får trong til å gå Guds vegar. <br /> Nå tenkjer Gud slike gode tankar for meg. Han endrar det vonde eg har gjort til noko godt for sitt rike. Det er ufatteleg, og det skapar takketonar. Takk, Jesus, for at eg òg fekk vera med! <br /> Og nå tenkjer han på deg.Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0