Åndelige søvngjengere og drømmere.
Våkn opp du som sover… Ef. 5, 14.
Det er ikke sikkert at man er våken, selv om en snur seg i senga. Det er til og med noen som går i søvne, ja, også taler i søvne.
Slik er det også i det åndelige. Mange sovende og drømmende syndere begynner å tale og vitne om Gud, som er så nådig og barmhjertig, at han uten videre tar folk inn i sitt rike uten omvendelse og helliggjørelse.
Et ordentlig og bra liv med noen bønner og sukk og et Fadervår på det siste vil være nok. Jeg tror at slike søvngjengere og drømmere øver sjelemord i det uendelige. Istedenfor å våkne og stå opp fra de døde, så reiser de rundt og dysser andre i søvn.
Jeg frykter for at de ofte kommer helt inn til sykesengen og dødsleiet og roper fred og trygghet, mens de nettopp burde vitne om synd og dom til vekkelse, omvendelse og gjenfødelse.
Slike søvngjengere gjør ubotelig skade, enten de er naboer, sykepassere, prester, emissærer eller lærere. De synger djevelske vuggesanger så syndere blir liggende i sin søvn, og de deler ut sovemedisin som er laget av løgn og sannhet, lys og mørke. De virkelig våkne og opplyste sjelene, de utfører sjelsorg med frykt og beven. De føler ansvaret ved å være rådgivere mellom evighetsvandrere og den evige Gud.
De er sjelesørgere med virkelig sjelesorg. Derfor bruker de Ordet, Bibelordet som lykt for foten og lys på veien for seg selv og andre. De sukker og ber om Åndens opplysning til å bruke og forklare de bibelske sannheter for sine egne og andre hjerte.
De vet at det å forstår den hellige Skrift uten Åndens lys og veiledning, Er som å se på klokken i mørke. Deres bønn og begjæring til Herren under alt sitt arbeid for ham er denne:
Styr min tung, led min tale, gjør den til din sannhets tolk,
at jeg rette lig kan male Frelsens vei for alle folk. Amen.
