torsdag 10. juli 2008

Andakt:

Salme 149

Sangeren ber Israel å love Herren for den nåde og frelse han har gitt det, 1-4, og uttaler så sin faste forvissning om at det skal seire over sine hedenske fiender og straffe dem for hva de har gjort imot det, 5-9.

Lovsangen hører til i de frommes forsamling, v. 1. Og det er en ny sang på jord. Og da står det at Israel – Guds folk – skal få glede seg i Gud, v. 2. Han er både vår skaper og herre, og vi kan prise ham på mange måter. Den tryggheten som skaper en slik lovsang og takk, er at Gud har behag i sitt folk, v. 4.

Han elsker oss og har skaffet en herlig frelse til oss, og den pryder han oss med, v. 4. Tenk, Guds barn betyr så mye for Himmelens Gud at han har behag i oss. Han ser på oss med godvilje, for vi er hans verk både som skaper og frelser.

Lovsangen er et tveegget sverd, skriver han, v 6. Den jager bort synd og vondskap i hjertet, skriver Fr. Wisløff, og den virker utover med seier og framgang for Guds rike.

Mon vi ikke har glemt denne siden ved kristenlivet mange ganger. Lovsang til Gud har en veldig makt med seg. Men den må være ekte. Den er for de nedbøyde, står det, v. 4. Det er de som ser sin synd og har sin frelse alene i Jesus på grunn av hans død og forsoning. Og da har vi grunn til glede og stor fryd.

Andakter fra Salmenes bok

Vi skriver inn noen enkle andakter fra Salmene på denne bloggen nå. På grunn av at siste innlegg alltid kommer først i en blogg, begynner vi denne gang bakfra – fra Salme 150. Og så arbeider vi oss framover til begynnelsen. Til slutt blir det så sammenheng i denne rekken.

Salme 150.

Sangeren ber oss om å prise Herren på jorden og i himmelen for hans herlige gjerninger og hans storhet, 1. 2; Vi skal ofre til ham en fulltonende lovprisning, og alt som har ånde, skal ta del i den, 3-6.

I avslutningssalmen hører vi at alle og alt på jorden og i himmelen skal prise Herren. Salmen begynner og slutter med Halleluja. Ellers den en mektig oppfordring til lovsang.

Lovsangen skal skje i hans helligdom, for hans mektige gjer­ninger, med instrumenter av flere slag - og alt som har ånde skal love Ham.

Vi har noen ganger grunn til å sukke og klage, synes vi selv. Men i lys av Guds tanker om evigheten, er lovsangen bedre. Det er når vi ser bakover og omkring oss vi sukker. Serr vi oppover og framover, er det takk og glede.

Vi kan takk og prise Gud og synge Halleluja – både for syndens forlatelse, for barnekåret og for himmelhåpet – og mye, mye mer. Derfor takker vi Gud for dette Halleluja. Og Han skal ha all ære. Amen.

Salmer

Andakter over bibelske salmer

1) Salme 1.

Davids salmer begynner med å understreke at det er to slags mennesker i verden, v. 1-2.. Og de kan ikke forenes, åndelig sett. Guds barn er opptatt med Guds ord og bygger på det. Det gir mening i livet. Uten det, ville alt vært meningsløst for alle.

Den troende er lik et tre. Gud har selv plantet det i sitt rike, og frelst oss av bare nåde, v. 3. Det bærer frukt for Gud, slik han bare kan det. Jesus gjentar det i Johannes. 15. Og Paulus taler om Åndens frukt, Gal. 5, 22. Det er det indre åndelige liv med Herren. Bare den som har opplevd det, kan forstå hva det betyr.

Og Guds barn visner ikke. Vår Herre og Frelser gir oss ny næring hver dag så sant vi holder oss til ham. Og da vil livet lykkes, selv om det ser skrøpelig ut i våre egne øyne. Men Gud ser hvordan det i virkeligheten er. Alt det Han gjør, vil lykkes i hans øyne.

Slik er ikke verden. De som nekter Gud og ikke lar han styre livet, er tomme, åndelig sett. De har ikke virkelig livsinnhold, selv om de prøver så godt de kan med kunst og kultur og hjelpearbeid og hva det er. Det er til fånyttes sett fra himmelen.

Og de vil ikke bestå i dommen. De går uvegerlig mot undergang og fortapelse. V. 5-6. I den store dommen vil alt dette bli avslørt. Men da er det for sent å angre og skifte kurs. Derfor er det så viktig å gjøre det NÅ. Kom til Jesus i dag, heter det alltid. Amen.