onsdag 1. oktober 2008

H.E.Nissen: andakt.

Evangeliet er en Guds kraft til frelse.

Der er mange skyer på himlen. De mørkeste hviler over store dele af Guds folk og formørker åndelig erkendelse og klarsyn.
Vi har tidligere været få; men går vi bare få årtier tilbage, havde vi i langt højere grad fælles fodslag, end tilfældet er i dag, hvor der må kæmpes ikke alene udadtil i forholdet til verden, men også indadtil i de kristne organisationer.
Denne kamp gør mange sandhedsvidner tvivlrådige og modløse.

Men under uvejrshimlen er der grund til at standse op for det vidunderlige, at vi har evangeliet!
I århundrede efter århundrede har det bevist og stadfæstet sin kraft. Og det er i sandhed ikke en hvilken som helst kraft, der er tale om. Det er intet mindre end Guds kraft. Den rejser fra døde. Det har den gjort i hver eneste frelst synders liv.
På trods af et splittet Guds folk, er der også i dag nogle, der er genfødt og frelst ved evangeliet. I troen er de bærere af Guds frelsende kraft.

Denne kraft lever i magtesløshed. Den er skjult for både verden og vores fornuft. Den lever og virker dèr, hvor alt drejer sig om Jesus. Han er centrum og fylden i evangeliets kraftfelt. Derfor vil vi på ny se hen til ham - Guds lam på forsoningsbjerget. Blodet har ikke mistet sin frelsende magt. Halleluja!

Hans Erik Nissen

forkynner
DagenMagazinet. Her hentet fra Nyt-i-nattens nyhetsbrev.

onsdag 10. september 2008

Forsamlingen.

Vår forsamling – og de unge.

Av H. E. Nissen.

La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik son noen har for vane. Hebr. 10, 25.


Satan forsøker å gjøre oss kritiske overfor vår egen forsamling. Særlig setter han inn på tenåringer fra kristne hjem. Han prøver å skape motvilje ved å peke på eldre kristnes feil og at de tvilholder på det gamle og tilvante.


Det er sant at ikke alt i menigheten er som det skal være. Det er det ikke i et kristens hjem heller. Likevel skal vi verken forlate hjem eller menighet.


Foreldre skal lytte til barna sine, men det er ikke de unge som skal bestemme. Vi kan lære mye av de unge. De kan hjelpe oss så vi ikke stivner i former og tradisjoner. Men den åndelige kursen og linjen i en menighet skal settes av erfarne og modne kristne, som Gud og mennesker har betrodd denne oppgaven.


Det kan være vanskelig for de unge og bøye seg for det. De mener at fremtiden er deres. I skuffelse forlater derfor noen sin egen forsamling og prøver et annet sted.


I begynnelsen ser alt godt og lovende ut. Men tiden åpenbarer også svakhetene på det nye stedet. Det viser seg at ikke alt er bedre der. Derfor føler man seg heller ikke riktig hjemme i den nye sammenhengen. De møter ikke så ofte. Kanskje forsøker de et tredje sted, men resultatet blir det samme. Etter det glir de like stille ut av enhver menighetssammenheng.



Lyder Guds ord sant og rett i din forsamling, da er din plass der selv om det kan være mye du skulle ønske annerledes. Herren vil bruke deg der hvor han har satt deg. Som et lem i menigheten kaller han deg til å elske og tjene. Vær derfor trofast mot din egen forsamling.

(H. E. Nissen i andaktsboken: Ett er nødvendig, 10. sept.)

fredag 5. september 2008

Gullkorn I.

Gullkorn fra Bibelen.

Små andaktar ut fra bibelske kjerneord.

Av Nils Dybdal-Holthe.

Del I.

1) Mat. 1, 21. Navnet Jesus.

Navnet Jesus står i en særstilling for alt Guds folk. Ingen ting kan sammenlignes med dette navnet, og vi synger ofte av et helt hjerte: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.

Jesus betyr Herren (er) frelser, og det er nettopp hans oppgave og gjerning. Hele Bibelen sier at alle mennesker er synderer for Gud og derfor fortapt for all evighet. Ingen kunne frelse seg selv, og derfor måtte Gud gripe inn i den verden han selv hadde skapt. Han elsker den.

En eneste vei var mulig. Guds Sønn måtte gå til verden og være frelser. Derfor er navnet Jesus så kjært. Frelsen begynte i hans jordeliv og ble fullført i døden. Da han ropte: Det er fullbrakt, var synden sonet og betalt og ingen behøvde å gå fortapt.

Frelsen fortsetter hver dag. Han kaller på menneskene, søker de fortapte og ber dem komme til en ferdig fest. Når du sier ja takk og legger din synd og ditt liv i Jesu hender (for å si det kort), frelser han din sjel. Du blir fullstendig tilgitt og renset fra alt vondt, blir født på ny og får ditt eget navn skrevet i himmelen der Jesu navn allerede er.

En dag skal vi bli evig frelst hjemme hos Gud. Himmelen blir vårt evige hjem. Da skal vi synge en evig takkesang til ham for alt han gjorde. Og først da vil vi forstå det fullt ut.

Ha takk, o Jesus, for korsets smerte, for døden og for dine mange sår.

Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte, og vinteren ble til en evig vår.

2) Mat. 1, 22. Det skulle oppfylles.

Jesunavnet er et nytestamentlig ord, men det har dype røtter i Det Gamle Testamentet. Det ligger skjult og gjemt der på samme måte som de dype sannheter i evangeliet. Men noen ganger stiger det fram med større styrke og klarhet enn ellers, og vi skjønner: Her taler profeten om Jesus.

Matteus sier flere ganger at en profeti i GT måtte oppfylles i Jesus. Slik kan vi vite at det ikke er løst snakk når det tales om Jesus som frelser. Og i denne sammenhengen er det Jesu fødsel det er tale om. Han var Guds Sønn, men kom som et menneske. Derfor måtte det et under til når han skulle fødes.

Så sier Bibelen: En jomfru blir med barn. Jesusbarnet skulle ha noen synd fra menneskene i seg selv. Han skulle og måtte være ren. Bare en fullkommen frelser kunne ta bort våre stygge og mange synder.

Og nå sier Bibelen at han var slik. Og han gjorde det vi burde ha gjort og levde et fullkomment liv for vår skyld.

3) Mat. 2, 8: Å tilbe Jesusbarnet.

Det er kong Herodes som sier dette til de vise menn fra Østerland. Han ville vite hvor barnet var, slik at han også kunne komme og tilbe det. Men mente kongen det han sa? Eller var det løgn og hykleri?

For det er farlig å si noe – og så mene noe annet. Det er ikke rett for Gud i noe tilfelle, men særlig alvorlig blir det i det religiøse.

Historien videre viser nettopp det. Herodes var en stor hykler. Han gav inntrykk av at han ville tilbe Jesusbarnet, men i stedet sendte han soldater for å drepe det. Og resultatet ble en masaker av små barn, v. 16.

Her står vi alle i fare. Nei, ikke så alvorlig som Herodes, det skal mye til. Men i vårt gudsliv og tjeneste for Gud kan vi komme til å si noe som ikke helt stemmer. Vi kan overdrive med sterke og store ord. Det gjelder både vår fortid og male ut synden grovere enn den egentlig var. Og det kan gjelde omvendelsen. Noen blir fristet til å gjøre den mer dramatisk enn det som skjedde.

Skal vi tilbe Jesus, må det skje i ydmykhet. I forhold til Gud og hans Sønn er vi alltid den minste. Og han kjenner oss fullt og helt slik vi egentlig er. ”Vi står for Gud som allting vet, og slår vårt øye skamfullt ned.”

Da er det godt av vi har en nådig Gud, som tar imot syndere og gir oss et nytt liv. Da har vi egentlig ikke behov for å pynte på oss selv. For da står vi kledd i den himmelske drakt. Og den er fullkommen.

4) Mat. 3, 2: Omvendelse.

Døperen Johannes begynner sin tjeneste med å formane folket til å omvende seg. Det er det første han sier. Og det var hans kall fra Gud, fordi folket var kommet på avveier. Ikke alle levde i ytre grove synder. Men mange hadde en åndelig hjertefeil. De var ikke lenger mest opptatt av Guds rike og å leve til hans behag.

Her er vi ved et kjernepunkt til alle tider: Er vårt liv i samsvar med Gud vilje og hans ord? Fornyelsen i gudslivet er ofte dette: Vi ser våre synder og nederlag i livet med Gud. Tjenesten er så skrøpelig, og ofte får mitt eget kjød overtaket og lokker meg til synd og svikt og gjør meg opptatt av verdslige ting slik at andaktsliv og bønneliv kommer i bakgrunnen.

Da kommer kallet fra Gud: Omvend deg. Og i omvendelsen skal du være ærlig og sann. Det er du ikke om du pynter på livet ditt og unnskylder de urette gjerninger. Du kan ikke skylde på arv og miljø og andre mennesker.

Det er du som står alene med ditt liv foran den hellige Gud. Han kjenner alt fra før. Men han vil at du skal si det som det er. Da blir det ryddet vei i hjertet for frelsen, v. 3.

”Da kommer Jesus med sin nåde og legge den på hjertets sår.”

5) Mat. 3, 15. All rettferdighet.

Jesus ble døpt av Johannes i Jordan-elva. Men Johannes var ydmyk og mente det ikke gikk an. Han var bare en synder og forstod hvem Jesus var.

Da sier Jesus: La det nå skje. For slik blir all rettferdighet fullbyrdet.

Det er et mektig ord. Jesus skulle bli døpt av en synder – for å ta alle synder på seg og sone dem for Gud. All synd skulle legges på Jesus, for at alle syndere skulle kunne bli rettferdige. Han skulle skaffe til veie en fullkommen rettferdighet for de urettferdige. Og dette var for alle.

”All rettferdighet” betyr at alle kan bli rettferdige for Gud ved troen, og at vi får en fullstendig og komplett rettferdighet. Den som tror på Jesus, blir fullkommen i Guds øyne. Det betyr ikke noe hvor urettferdig du er i deg selv og hvor lite verdig du føler deg. Alle dine synder er tilgitt og du blir ikledd Guds egen rettferdighet. Da vil du bestå for Gud i dommen. Med rette kan du synge allerede nå:

”Ren og rettferdig, himmelen verdig, ikke i deg, men i Jesus du er,” som Rosenius sier i en sang.

6) Mat. 4, 1: Fristet av djevelen.

Jesus ble en dag ført av djevelen ut i en ørken, der ville den Onde prøve ham og få ham til å synde ved å svikte Gud. Og det er alvorlig å møte djevelen. Han er sterk og listig.

Men Jesus bestod prøven. Hver gang den Onde kom med et forslag, svarte Jesus med et ord fra Bibelen. Guds ord ble våpenet han brukte for å seire. Jesus bad ham en gang om å gjøre stein til brød – for han var sulten og var jo allmektig! Det var ingen sak for Jesus å skaffe seg mat.

Da svarte Jesus med ordet fra 5. Mos. 8, 3: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert eneste Guds ord, Mat. 4, 4. Livet er mer enn det jordiske. Sørger vi ikke for vårt åndelige liv, blir hele livet ødelagt. Guds ord må få den rette plass i livet vårt. Og der stod djevelen fast. For det er der han har sviktet mest av alt.

Vi blir også ført inn i slike situasjoner der djevelen prøver å få overtaket på oss.

7) Mat. 4, 17: Himmelriket er kommer nær!

Jesus begynte sin forkynnelse på samme måte som døperen Johannes. Han bad folket om å vende om. Det er grunnleggende i vår kristendom. Og begge legger til: Himmelriket er kommet nær. Det er en begrunnelse for at vi kan vende om og et varsel om en ny tid på jorden.

For himmelriket er Jesus. Der er han er, møter vi himmelen. Det er derfor vi kan synge: ”Eier du ham da eier du alt hva hjertet kan evig begjære.” Du trenger ikke noe annet eller noe mer, åndelig talt.

Så er det slik at når Jesus får bo i ditt hjerte og i ditt hjem, er du i himmelriket her på jorden. Det er ikke hele himmelriket og ikke bare her det er. Men du har opplevd og ser en flik av det her i tiden. Derfor er det godt å være en kristen.

Har du ikke kjent det?

Likevel er vi fremdeles på jorden – med alle dens plager og skavanker. Der er også det onde og Den Onde. Derfor er det ikke bare himmelrike å være en kristen. Vi blir plaget av synd og fristelser og motstand. Noen ganger er Den Onde riktig slem med deg, og du vet ikke sikkert hva du skal tenke og gjøre.

Da kan du tenke slik: Midt i dette negative, har jeg likevel himmelen! Den er her fordi Jesus er her etter sitt ord og løfte. Så løfter du tanker oppover: En dag skal det BARE være himmel. Det onde av alle slag er ryddet ut.

8) Mat. 4, 19: En menneskefisker.

Når Jesus kaller oss inn i sitt rike, er det ikke til et liv i sløvhet og likegyldighet. På en måte er kristenlivet hvile og trygghet og frihet fra alle gjerninger. Vi skal slippe å regne med oss selv når vi tenker på frelse og evighet. Da regner vi bare med Jesus.

Det store problemet er at ikke alle ser det eller har hørt om det. Noen er likegyldige, andre direkte motstandere. Kan Gud være likegyldig med dette? Og kan en som er født av Gud og blitt befridd fra all synd, være det?

Da Jesus kalte oss til frelse, var det ikke bare til et hvilehjem. Der skal vi også få være. Men han sa til Peter og oss andre: Finn fram fiskestanga og andre redskap – prøv å vinne noen for himmelen! Alle kristne skulle være menneskefiskere.

Derfor sa han: Følg meg! For Jesus var alltid ute etter å frelse noen. Alt han gjorde var preget av det. Han er den store offiseren som går foran som et godt eksempel. Vi er hans soldater, kalt inn i hans rike.

Skulle ikke vi følge vår Mester?

Han ber deg kanskje ikke om å reise ut som misjonær eller prest eller lekpredikant. Men han kaller deg helt sikkert til en sjelevinner. Da legger han så mange anledninger i din vei der du kan vise hvem du tror på – med eller uten ord. Og du skjønner nok hva jeg mener. Er du i Jesu følge nå?

9) Mat. 5, 3: Salige er de.

Her begynner Jesus sin store bergpreken. Den går over tre kapitler i Matteusevangeliet. Der står det mye nyttig for en kristen. Og mange sier de holder seg til Bergprekenen, men bryr seg ikke om det andre i Bibelen.

Har du lagt merke til hvordan talen begynner? Der står det noe om å være salig og hvem som er det.

Men hva betyr det å være salig? Er det en lykkefølelse eller et fullkomment liv som en helgen? – Jesus var jøde og vel kjent med Det gamle Testamentet. Og der brukes ordet salig i sin rette betydning. De første tilhørerne hans var også jøder, og de forstod snart hva han tenkte på når han flere ganger sier: Salig er den…

I Salme 1 ser vi tydelig hvem som er salig. Det er den som ikke lever som de ugudelige, men er kommet inn i samfunn med Gud og med hans folk. De kan verken gjøre synd eller være sammen med de gudløse. Det er slike mennesker Jesus beskriver i v. 3-11. Er det blant dem, da er du slik Jesus taler her. Du er liten i deg selv og sørger over dine mangler og feil. Du er ydmyk i forhold til både Gud og mennesker, og du våger å være saktmodig og lengte etter at rettferdigheten skal seire. Du vil gjerne ta deg av de som lir og trenger deg og lar ikke noe ondt få herske i hjertet. Det må være rent i Jesus blod – da er du lykkelig i livet. Du er fredelig i din ferd og vil gjerne leve slik at det blir fred, selv om du skal få motgang fordi du blir

torsdag 10. juli 2008

Andakt:

Salme 149

Sangeren ber Israel å love Herren for den nåde og frelse han har gitt det, 1-4, og uttaler så sin faste forvissning om at det skal seire over sine hedenske fiender og straffe dem for hva de har gjort imot det, 5-9.

Lovsangen hører til i de frommes forsamling, v. 1. Og det er en ny sang på jord. Og da står det at Israel – Guds folk – skal få glede seg i Gud, v. 2. Han er både vår skaper og herre, og vi kan prise ham på mange måter. Den tryggheten som skaper en slik lovsang og takk, er at Gud har behag i sitt folk, v. 4.

Han elsker oss og har skaffet en herlig frelse til oss, og den pryder han oss med, v. 4. Tenk, Guds barn betyr så mye for Himmelens Gud at han har behag i oss. Han ser på oss med godvilje, for vi er hans verk både som skaper og frelser.

Lovsangen er et tveegget sverd, skriver han, v 6. Den jager bort synd og vondskap i hjertet, skriver Fr. Wisløff, og den virker utover med seier og framgang for Guds rike.

Mon vi ikke har glemt denne siden ved kristenlivet mange ganger. Lovsang til Gud har en veldig makt med seg. Men den må være ekte. Den er for de nedbøyde, står det, v. 4. Det er de som ser sin synd og har sin frelse alene i Jesus på grunn av hans død og forsoning. Og da har vi grunn til glede og stor fryd.

Andakter fra Salmenes bok

Vi skriver inn noen enkle andakter fra Salmene på denne bloggen nå. På grunn av at siste innlegg alltid kommer først i en blogg, begynner vi denne gang bakfra – fra Salme 150. Og så arbeider vi oss framover til begynnelsen. Til slutt blir det så sammenheng i denne rekken.

Salme 150.

Sangeren ber oss om å prise Herren på jorden og i himmelen for hans herlige gjerninger og hans storhet, 1. 2; Vi skal ofre til ham en fulltonende lovprisning, og alt som har ånde, skal ta del i den, 3-6.

I avslutningssalmen hører vi at alle og alt på jorden og i himmelen skal prise Herren. Salmen begynner og slutter med Halleluja. Ellers den en mektig oppfordring til lovsang.

Lovsangen skal skje i hans helligdom, for hans mektige gjer­ninger, med instrumenter av flere slag - og alt som har ånde skal love Ham.

Vi har noen ganger grunn til å sukke og klage, synes vi selv. Men i lys av Guds tanker om evigheten, er lovsangen bedre. Det er når vi ser bakover og omkring oss vi sukker. Serr vi oppover og framover, er det takk og glede.

Vi kan takk og prise Gud og synge Halleluja – både for syndens forlatelse, for barnekåret og for himmelhåpet – og mye, mye mer. Derfor takker vi Gud for dette Halleluja. Og Han skal ha all ære. Amen.

Salmer

Andakter over bibelske salmer

1) Salme 1.

Davids salmer begynner med å understreke at det er to slags mennesker i verden, v. 1-2.. Og de kan ikke forenes, åndelig sett. Guds barn er opptatt med Guds ord og bygger på det. Det gir mening i livet. Uten det, ville alt vært meningsløst for alle.

Den troende er lik et tre. Gud har selv plantet det i sitt rike, og frelst oss av bare nåde, v. 3. Det bærer frukt for Gud, slik han bare kan det. Jesus gjentar det i Johannes. 15. Og Paulus taler om Åndens frukt, Gal. 5, 22. Det er det indre åndelige liv med Herren. Bare den som har opplevd det, kan forstå hva det betyr.

Og Guds barn visner ikke. Vår Herre og Frelser gir oss ny næring hver dag så sant vi holder oss til ham. Og da vil livet lykkes, selv om det ser skrøpelig ut i våre egne øyne. Men Gud ser hvordan det i virkeligheten er. Alt det Han gjør, vil lykkes i hans øyne.

Slik er ikke verden. De som nekter Gud og ikke lar han styre livet, er tomme, åndelig sett. De har ikke virkelig livsinnhold, selv om de prøver så godt de kan med kunst og kultur og hjelpearbeid og hva det er. Det er til fånyttes sett fra himmelen.

Og de vil ikke bestå i dommen. De går uvegerlig mot undergang og fortapelse. V. 5-6. I den store dommen vil alt dette bli avslørt. Men da er det for sent å angre og skifte kurs. Derfor er det så viktig å gjøre det NÅ. Kom til Jesus i dag, heter det alltid. Amen.