Andaktar

Henrich Müller:
1. jan.
Hebr. 13, 8: Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

Det er rett at Kristi navnedag står i spissen for alle andre dager i året. Han kalles Jesus, dvs. frelser. For han frelser sitt folk fra deres synder. Han har skaffet oss frelse ved sin død, han tilbyr denne frelse i evangeliet, og han virker troen som tar imot frelsen ved Ånden. Og endelig fullender han frelsen ved å gi alle som tror på ham det evige liv. Jesus er vår frelses grunn. Den som støter ham bort, skyver frelsen fra seg og velger elendighet. Der hvor ikke Jesus bor i hjertet, hersker synden. Og der synden hersker, er fordervelse. Hvorledes kan rent vann flyte fra en oppmudret, uren kilde! Hvorledes kan en bitter rot bære søt frukt! Hvorledes kan et syndig liv føre til et frelst liv. Ulukke dreper den ugudelige, sier David. Om han dog får herlighet i dette livet, vil han ikke høste velsignelse av det. Dersom du ikke vil ha et dårlig år, så fly synden. Vil du ha et godt år, så tro på Jesus og følg ham. Alle ting må tjene dem til gode som elsker Gud. Jesus frelser dem fra nød og død. Er de svake, vil Jesus styrke dem. Føler de sin synd og gråter som Peter, vil Jesus trøste dem. Er de syke, vil Jesus oppmuntre dem. Og når de dør, vekker Jesus dem opp til evig liv. Han er i dag den samme som i går, og han blir alltid deres frelse som tror på ham. Derfor skulle du gi ham ditt liv og din bønn:
Saligheten er oss nær. Opp mitt hjerte, opp min tunge….

2. jan.
Salme 86, 11: Lær meg, Herre, din vei. Jeg vil vandre i din sannhet.
Verdens barn spør også etter veier. En spør etter veien til rikdom og hva han skal gjøre for å samle seg mye gods. Det er et unødvendig spørsmål! Vi har rikdom nok om vi har gudsfrykt med nøysomhet. For de som frykter Herren, mangler ikke noen ting. Og å være tilfreds med det man har, er en stor vinning.
En annen spør etter veien til ære. Hva skal han gjøre for å oppnå makt og berømmelse i verden. Vi har nok makt dersom vi forstår å beherske oss selv og undertvinge vår lidenskap. For den som hersker over sitt sinn, er mektigere enn en som inntar en by.
En tredje spør etter veien til velvære og hva han skal gjøre for å leve hver dag i herlighet og glede. Dersom han arbeidet for å bevar en god samvittighet, ville han ikke savne det. En god samvittighet er daglig velvære.
De kristne spør etter veien til himmelen. Der finnes den rette rikdom, for ingen tyv kan stjele der og heller ikke kan møll fortære noe. Der er den rette ære som blir til evig tid. Der er den rette velvære. Der er gledens fylde for Guds ansikt og salighet ved hans høyre Hånd evig og alltid. Vi er skapt av Gud ikke for dette forgjengelige, men for det evige liv. Søk dette, for Jesus er veien, sannheten og livet. Be om at du må få kjenne ham rett og i troen følge i hans fotspor. I ham er du da på rette vei og vandrer i hans fotspor.
Jeg går med Jesus hvor jeg går. Han har meg ved sin side.

3. jan.
Apg. 4, 12: Det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.
Den som søker frelse utenfor Kristus er lik den som vil samle vindruer av torden eller fiken av tistel. Penger og gods metter ikke sjelen. Stor kunnskap stiller ikke hjertets tørst. Egenrettferdighetens gjerninger kan ikke gi samvittigheten fred. Et fint liv i menneskers øyne, gir likevel ikke noe sikkert håp. Jesus er det eneste tre som bærer livets frukter, og den enste klippe som vi kan bygge sikkert på. Og han er den eneste trøst som vi kan forlate oss på og den eneste frelser fra nød og elendighet. Årsaken er at vi alle er syndere, og der er bare én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker. Det er mennesket Jesus Kristus som gav seg selv som en gjenløsnings betaling for oss alle. Det synger kirken om:
Til deg alene, Herre Krist, står alt mitt håp på jorden…


Laurits Nilsen: ”Livets brød i dødens verden”.
”Bibelske betraktinger året rundt.”

Forord.
Disse bibelske betraktninger er delvis et lite utdrag av de skriftene jeg i løpet av de siste 33 år har gitt ut, like fra mitt ungdomsarbeid, ”Lekmannspostillen”, og til de aller siste foredrag. Alt er dog slik utvidet og bearbeidet at denne boken er et helt nytt og selvstendig verk – mitt lille ”livsverk” får jeg vel kalle det. – At også misjonsarbeidet, Totalavholdssaken og andre større samfunnsoppgaver av of til omtales, håper jeg de fleste bare vil finne er et gode.
Som jeg vel nå må anta at dette vil bli mitt siste større arbeid, tør jeg vel også tro, at det vil vise seg som det mest modne og lærerike. Det ene som det andre anbefaler jeg i hans hånd, som kan gjøre langt mer enn det vi kan be om eller forstå.

Laurits Nilsen.

Utgitt i Mandal i 1919 på Duefjelds forlag (etter hans død i 1917).
Denne elektroniske utgave oversatt og utgitt av Nils Dybdal-Holthe. Mangfoldiggjøring skal ikke skje uten etter kontakt med utgiver.
© Nils Dybdal-Holthe, Avaldsnes 2007.

Januar
01.01
Hebr. 11, 2.
Hvis det er noen tid som særlig oppfordrer oss til å prøve oss selv som kristne, så må det være nå ved årsskiftet. Det ligger alltid noe alvorsfullt i overgangen fra ett år til et annet. Vi vet

01.23
Mat. 7, 13-14.

Den trange port.

Et menneske er enten i den tilstand at det flyr fra Gud, eller i den tilstand at det søker ham. Enten griper det etter Gud i lengsel, eller det strir imot ham i trass. Skriften taler tydelig nok om to porter og to veier, om to slags vandringsmenn og to slags mål for livet.
Vi ser to veier for oss stå: Den breie og den trange.
Men akk, dessverre bare få, den trange vei vil gange.
Det er jo nettopp dette teksten vår viser oss i dag, og det vises oss for at vi skal prøve hvor vi selv befinner oss. Ingen av oss er kommet så langt at det ikke er nødvendig med å prøve selv. Veien til å aldri få forstand på noe, er at man innbiller seg å være ferdig med det. Slik er det også med vårt forhold til Gud. Her må vi stadig følge sangerens råd:
Å, prøv deg selv på hvilken vei du vandrer!
Og finnes du på veien jven og brei,
så be i dagat Gud ditt sinn forandrer,
og skjenker deg ved tro rettferdighet.
Jeg vil heller bli bedratt i tusen andre ting enn i dette ene, sa en søkende sjel. Og det var et sant ord. Her er mange slags bedrag i verden, men det verste og også det vanligste, er selvbedrag. Mange håper på himmelen og kaller seg kristne, og vet likevel ikke hva en sann kristen er. Mange føler seg hjemme over alt, bare ikke i sitt eget hjerte. Herren vil så gjerne vårt beste. Han vil ha oss inn på den trange vei til liv og frelse. Derfor roper han: Gå inn gjennom den trange port. Når du hører hans røst nå i dag, så forherd ikke ditt hjerte. Amen.



02.02
Mat. 5, 16
La lyset skinne..

En kristen skal ikke bare gjøre inntrykk ved det han sier, men også ved det han er. Hellighet er like nødvendig på arbeidsplassen som i lønnkammeret og på talerstolen. Hånd og munn, liv og lære må følge hverandre. Gjennom hver handling, hvert ord og hvert blikk øver vi innflytelse på våre omgivelser enten til det gode eller det vonde. Og en kristens daglige oppgave må være i ord og handling å gjøre et fordelaktig inntrykk for den Herre Jesus.
Vi skal fremme hans ære i alt. Enhver skal la lyset skinne. Den som vil vinne sjeler for Herren, må også gjøre noe slik at Gud kan komme sjelene nær. Herren behøver ikke bare Peters flytende? tunge, Paulus’ klare hjerne og Johannes’ varme hjerte. Han trenger også Dorkas uanselige synål.
Ord når fram til ørene, gjerninger til øynene. Ti regler er ikke så lette å følge etter som ett eksempel. Det er et stumt og stilltiende vitne, men taler dog med en hemmelig kraft. Og ”jeg er viss om,” sier Pontoppidan, ”at dersom vi hadde en mengde av gudfryktige og rettskafne menneskers eksempel, så kunne vi klart oss med langt færre bøker og predikanter.”
Det må hos alle kristne være noe i livet som sammen med ordene hans kan vitne om den sannhet han forkynner. Ved to vitner skal alle saker stadfestes. Og her gjelder det at alle er tro nettopp på det stedet han er satt av Gud.
”Oppfyll bare de plikter i ditt nåværende kall,” sier en kjent mann, ”og hvis da Herren behøver deg til noe annet, skal han nok vise deg det.” Sørg bare for at ditt lys er brennende, sier en annen, så skal nok herren sørge for at staken står på rett plass.
Vel den som kjærlighet utsår, og gode minner strør,
Og han blir elsket hvor han går, og savnet når han dør. Amen.


02.03
Joh. 3. 5
De fleste bibelfortolkere som jeg har lest, er enig om at denne teksten handler om dåpen, og vi kan hente mye honning om vi ser det slik. Vi kaller jo dåpen et gjenfødelsens og fornyelsens bad, som Luther. Men så står vi str aks overfor barnelærdommens kjente spørsmål: Hvorledes kan vann gjøre så store ting?
For å gjøre Luthers svar enda tydeligere pleier en religionslærer i vårt land å forklare det slik: Han tar fram en større pengeseddel og leser opp teksten på den. Så lar han barna selv finne ut hva vi kan få for en slik pengesum: mat og drikke, kost og losji, hus og klær osv. Og så spør han: Hvorledes kan da et slikt lite papir utrette så store ting?
Barna skjønner straks at papiret ikke kan gjøre det. De innser meget lett at bankens ord og underskrift som står på papiret har den aller største betydning. For dersom papiret ikke hadde bankens ord, var det bare papir og ikke penger. Men sammen med bankens ord er det penger og gyldig mynt.
At også troen er nødvendig, forstår vi om man gir en pengeseddel til en såkalt ”usivilisert” mann, en som ikke hadde begrep om verdien av en papirseddel.Han ville kaste den fra seg som verdiløs. Selv om dette er en forklaring for barn, tror jeg at den kan være ganske nyttig for voksne også. Må Herren åpne våre øyne og våre hjerter slik at vi ser dåpens store betydning!
O hellig treenighet vær takket i all evighet
for dåpens store gave. Gi at vi alle hjertelig
i troens samfunn tjener deg, og spiller ei din nåde.

02.13
Hebr. 13.7.
Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.

Vi skal ikke prøve glemme de kjære og kjente som døde i troen. Tvert imot skal vi huske dem og følge etter deres tro. Dermed kan de være veiledere også etter at de er vandret bort. Minne om de rettferdige er til velsignelse, som Salomo sier, og det skjer på mange måter. Når vi ser på deres vandring, deres kamp og strid og endelige seier og lar bildet av dem stå levende for våre sjeler, da kan de på den måten fortsette sitt liv og virksomhet selv om de er døde.

For dem selv var jo døden en vinning, og det kan det også bli for de gjenlevende. Ofte blir deres livsverk rett forstått og belønnet først etter deres død. ”Da far døde, fikk jeg liv,” sa en unge jente. Og vi forstår nok meningen med det. Fruktene av deres arbeid spirer ofte best samtidig med at graset gror på deres graver.

Ja, slik går det ofte, ikke bare for gudfryktige foreldre og slektinger, men også for predikanter, prester og lærere. –

Mange sørger også over at noen døde ”for tidlig”, som en lovende knupp, den unge blomst, den kraftfulle arbeider, det virksomme og utrettelige vitne. Men du kan være viss om at om noen sier en er død ”for tidlige” etter deres beregning, så døde han nettopp på den bestemte tid etter Guds plan. Livet henger i en tråd, men tråden er i en vis og trofast Fars hånd.

Om det synes gåtefullt, hardt og tungt for deg, så husk på Samsons løve. Den gav en søt honning. Slik vil også alle våre savn, sorger og lidelser bare skaffe oss velsignelser når vi tar imot dem på rett måte. Våre kjære er ikke tapt for oss når de er døde. ”Forbindelsen mellom de som er døde i Herren og de som lever i Herren er ikke oppløst, men oppløftet,” sier en kjent og kjær forfatter. Det er både lærdom, formaning og trøst i slike ord. Amen.


02.04
Joh. 6,45
Vårt åndelige livs sunnhet og vekst er helt avhengig av hvorledes vi lar oss lære av Gud, hvorledes vi hører av Faderen og kommer til Jesus. Med andre ord betyr det hvilken plass Guds ord får i vårt liv og våre tanker. Der nådelivet er sundt, der setter man nådemidlene høyt. Hvis vi forakter maten, hvor skal vi da få næring fra?
Guds lærdom, Faderens stemme til menneskene lyder på mange måter for den enkelte og for hele folkeslag.


Bogatzsky-
Andakt.
Fridom frå synd
Det er ikkje slik at synda er gjort heilt til inkjes eller er fullkomen død, slik at ho ikkje lenger kan freista dei truande. For Skrifta talar om at dei truande framleis må strida om lystene i kjøtet, Gal. 5, 17. Men sanninga er at den tilgjevne synd har inga makt, korkje til å fordøma oss eller regjera over oss.
Nei, den vil meir og meir tapa si kraft, Rom. 6, 12 og 14, slik at Kristus kan herska også over det hjarta der synda ennå finst, men der den vert hata. Han regjerer midt mellom fiendane sine og oppmodar dei truande til å kjempa alvorleg under sitt banner – til han er meir enn sigerherre og står utan lyte for Guds truna.
Eg vil difor dageleg søkja nåde frå Gud for å vinna over mine feil, og rensa og helga mi natur og verta meir lik den Herre Jesus. Og fri frå fordøminag og innvigd til hans teneste kan eg visa rettferds frukt til ære og pris for han. På den måten kan eg fylgja den apostoliske formaninga: Veks si nåde.

Å, Kristus, du alene, mi von og livsens trøyst, sitt blod gjer syndarar reine, ditt ord får bundne løyst. Du vil og visst meg så med Gud forlike, at eg kan erva riket og finna ro til sist.
E. H. Bogatzsky i ”En gylden Skatkiste”, 4. jan. Tekst:; Salme 14, 7 og Joh. 8, 36. (Omsett til nynorsk av NDH.)