Andakter fra Salmenes bok
Vi skriver inn noen enkle andakter fra Salmene på denne bloggen nå. På grunn av at siste innlegg alltid kommer først i en blogg, begynner vi denne gang bakfra – fra Salme 150. Og så arbeider vi oss framover til begynnelsen. Til slutt blir det så sammenheng i denne rekken.
Salme 150.
Sangeren ber oss om å prise Herren på jorden og i himmelen for hans herlige gjerninger og hans storhet, 1. 2; Vi skal ofre til ham en fulltonende lovprisning, og alt som har ånde, skal ta del i den, 3-6.
I avslutningssalmen hører vi at alle og alt på jorden og i himmelen skal prise Herren. Salmen begynner og slutter med Halleluja. Ellers den en mektig oppfordring til lovsang.
Lovsangen skal skje i hans helligdom, for hans mektige gjerninger, med instrumenter av flere slag - og alt som har ånde skal love Ham.
Vi har noen ganger grunn til å sukke og klage, synes vi selv. Men i lys av Guds tanker om evigheten, er lovsangen bedre. Det er når vi ser bakover og omkring oss vi sukker. Serr vi oppover og framover, er det takk og glede.
Vi kan takk og prise Gud og synge Halleluja – både for syndens forlatelse, for barnekåret og for himmelhåpet – og mye, mye mer. Derfor takker vi Gud for dette Halleluja. Og Han skal ha all ære. Amen.
