Disse andaktene er hentet fra boka "I stille stunder paa Veien hjem", Tollefsens forlag i 1900. Her red. av NDH.
Frelsens beger - vredens beger. Mat. 26, 36-46. 15. jan.
Gud rekker oss et frelsens beger, Salme 116, 13. Et beger som flyter over.Til randen har han fylt det med alt det som en fattig synder behøver til liv og salighet.
Men neppe kan vi noen gang med takk og glede ta dette frelsens beger og styrke vår sjel ved denne frelsens fylde, uten å minne om det vredens beger som vår frelser måtte tømme til bunns. Guds vredes skål ble tømt ut over ham! Ikke en dråpe av den bitre kalk ble han spart for!
Vi kjenner de ordene som beskriver dette begeret:
Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham. han ble gjort til synd for oss. Det behaget Herren å knuse ham.
Men ingen av oss kan måle dette lidelsens dyp, denne sjeleangst som rev han sund. Gud sparte ikke sin egen sønn. Og slaget som rammet ham presset fram den mest hjertegripende bønn fra hans hellige lepper. Aldri har en slik hjertegripende bønn steget opp fra den syndige jord: "Far, er det mulig, så ta denne kalk fra meg!"
Men det var ikke mulig. Det var den eneste måte som kunne fjerne den syndens og forbannelsens byrde, som ellers ville ha trykket oss ned i en evig fortapelse.
Sjel - prisen er betalt! Det er gjenløsningsbetalingen! Har ikke Jesus tømt ut sin sjel? Tømte han ikke begeret?
I stedet for det vredens beger han måtte tømme, tilbyr Gud alle tørste sjeler et frelsens beger, som han har betalt prisen for.
Han tok vredens beger - ta du frelsens beger! Er det ikke ditt?
---
Stå djevelen imot! 1. Pet. 5, 8-10.
29. jan.
"Du kan ikke holde Satan ute av ditt hjerte, uten at du holder Kristus inn i det."
I Sør-Amerika er det en busk som inneholder en gift som dreper slanger. Når fugler som har unger i reiret oppdager at en slange eller en orm nærmer seg reiret, da flyr den straks bort og henter en kvist av en slik busk med bladene på. Det er altså en frisk, grønn grein, og legger den tvers over reiret. Slangen nærmer seg forsiktig og løfter så hodet når den er over reiret og skal ta fuglungene. Men plutselig trekker den hodet til seg som om den var skutt, og skynder seg nedover treet og forsvinner. Den har sett greina som lå over reiret.
Lev hos Kristus. La han være i deg, og Satan må fly. Uten manna som kom fra himmelen i ørkenen, hadde Israel dødd av hunger. Uten å leve av brødet fra himmelen, Kristus, kan ingen leve evig.
Husk på at greina som fuglen henter og legger over reiret som vern for de små ungene mot slangen, det var en frisk, grønn grein. Skal ditt liv i Gud være et sterkt og stødig vern mot Satan, må det holdes friskt ved bønn og årvåkenhet.
---
Hva skal vi få? Mat. 19, 27-30.
7. febr.
Arbeideren får lønn, det gjelder også arbeideren i vingården.
Men det er forskjell på arven som er barnekårets rett (Rom. 8, 17) - og på lønn. Vi blir født til arven ved den nye fødsel. Lønnen får vi for arbeidet. Og det ser ut til at lønnen er forskjellig etter det arbeid vi har gjort, og etter troskapen vi har hatt.
Der er et spesielt løfte (Mat. 19, 28) for apostlene (Luk. 22, 29-30). De skal få en særlig lønn og ære i himmelen.
Men alle som har ofret noe for å følge ham, skal få hundre fold igjen (Mat. 19, 29). - Hvis vi må forlate slektninger, fordi de er imot oss når vi følger Jesus, da får vi nye venner, og en ny stor verdensomfattende slekt i de helliges samfunn. Må vi forlate vårt yrke og levebrød (åker), skal vi få det som kan glede oss mer enn rikdom og overflod.
Herren hadde ravner som kunne bringe mat til Elias i ørkenen. Også nå har han sine engler. De blir utsendt til tjeneste for dem som skal arve frelse.
Den som tror, skal se Guds herlighet.
---
Min øyenstein. Sak. 2, 12.
Den som rører ved dere, rører ved hans øyensten. 15. febr.
At de sanne kristne betyr mye i den Allmektige Guds øyne, ser vi på flere måter i Skriften.
Vi er nok "støv og aske". Det er ufattelig at den høye himmelens Herre husker på et menneskebarn. Vi er likevel så høyt vurdert, at Han ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle.
Du som leser dette, fatter du storheten i at du er skapt i Guds bilde? At du har fått en udødelig ånd, som har evnen i seg til å være lik Gud og eie hele himmelens salighet?
Og er du blitt en disippel, så er du som hans øyensten. Og blir du sendt ut i hans tjeneste (Luk. 10, 1-20) med det budskap som kan frelse sjeler, da er du i Guds øyne utstyrt med en høyhet og verdighet som overgår alt det vi selv kan tenke.
Ville disiplene ha våget å tenke så stort om seg selv (Luk. 10, 10 og 17), hvis ikke Jesus hadde sagt det med klare ord?
Men hvor alvorlig blir ikke da denne formaningen: "Vandre verdig i det kall du er kalt med!"
---
